Campingklassen

Kronikken Min klassereise, omtalt i forrige bloggpost, har tydeligvis vakt en viss oppmerksomhet. En av dem har ytret seg i sakens anledning er Marie Simonsen med kronikken Grill, baby, grill. Til tross for at hun tilhører de «campingfaglig svake», kommer hun her med noen betraktninger om nettopp camping. Hun påstår blant annet: I kronikken «Min klassereise» trekker statsviteren og bloggeren Malin Lenita Vik frem middelklassens forakt for campingvogner som en av flere grunner til at arbeiderklassen stemmer Frp. Nå har jeg sikkert snakket med langt flere frp-velgere enn det Marie Simonsen har gjort, jeg har hørt mange snodige grunner for at folk stemmer som de gjør, men middelklassens forakt for campingvogner har ikke vært en av dem. Ikke dermed sagt at det finnes noen som stemmer Frp av den grunn, men jeg kan ikke skjønne annet enn at de utgjør et ørlite mindretall. Saken er at et fåtall av dem jeg har jobbet sammen med har hatt campingvogn. Jeg har hørt flere historier om sydenreiser enn om campingferier, men mange har også hatt helt andre ferievaner. Mange har vært på storbyferier, folk har fortalt om turer til byer som Praha, Bratislava, Paris, Barcelona, Tallinn, London osv.

Videre sier hun:. Mange velgere med lav inntekt og utdanning stemte riktignok fortsatt Frp, men enda flere var tilbake i Arbeiderpartiet. SV og Rødt har derimot aldri fått mange stemmer fra denne gruppen, som heller ikke leser Klassekampen eller analyserer sin posisjon i lys av Bourdieu. Jeg stemte faktisk SV i mange år. Dessuten abonnerer jeg på Klassekampen, det gjør jeg fordi jeg ble luta lei av Dagsavisen, som jeg leste i mange år. Før jeg endte opp med Klassekampen, tok jeg et prøveabonnement på Aftenposten. Men fri og bevares, så mye papir. Der jeg bodde den gangen var det en kasse til papir, den ble tømt en gang i måneden, skulle jeg fortsatt å abonnere på alt det papiret ville jeg ikke bare hatt livet til forferdelig mange trær på samvittigheten, i tillegg ville papirkassa blitt full lenge før det var tid for tømming. Foruten at det er mye lesbart i Klassekampen, har avisen den fordelen at den er fri for sport- og bilsider. Det setter jeg pris på, jeg er svært lite interessert i sport og biler. Det jeg ikke har fullt så stor sans for er språket i avisen, veldig mye nynorsk og ellers noe som antagelig skal være et proletært språk med overdreven bruk av a-endelser og andre merkverdigheter. Et slags stammespråk som virker sært og en smule ekskluderende for oss som ikke er en del av stammen. Jeg har begynt å lengte etter en avis med normalt bokmål. For øvrig har Simonsen helt rett når hun sier folk med lav inntekt og utdanning ikke analyserer sin posisjon i lys Bourdieu, det behøver vi ikke, da det er nok av andre som gjør det for oss.

Nesten helt til slutt kommer hun med følgende: Det er en stor del av arbeiderbevegelsen som aldri har skjønt SVs bekymring for torskerogn i Lofoten, og som sier drill, baby, drill. Det gjelder nok en del, men det gjelder da i rettferdighetens navn mange andre også. Når det gjelder bekymringer for torskerogn i Lofoten, utryddelsestruede arter, klimaendringer og andre miljøproblemer, stiller jeg gjerne opp og konkurrerer med folk fra middelklassen. Det kan være jeg hadde slått mange av dem. Da jeg stemte SV, var det mye på grunn av miljøpolitikken deres. Sannsynligvis ville jeg slått mange av dem når det gjelder miljøvennlig livsstil også, blant annet har jeg ikke bil, spiser lite kjøtt, sliter ut både klær og annet før jeg kjøper nytt.

Det er mange måter å leve på, mange slags interesser, verdier og holdninger, at man ikke er maken til den velutdannede middelklassen betyr ikke at man er en uopplyst campingturist som stemmer Frp, gir blaffen i miljøet og aldri har lest en eneste bok i hele sitt liv. Av en eller annen grunn kom jeg kom til å tenke på et sitat av W. C. Fields: If you can't dazzle them with brilliance, baffle them with bullshit.