tirsdag 26. februar 2013

Høy kvalitet er ikke for lavt utdannede

For ikke lenge siden nevnte jeg i en bloggpost at jeg abonnerer på Klassekampen og at jeg er rimelig godt fornøyd med avisen. Nå kan det se ut til at jeg ikke har skjønt et fnugg av det jeg har lest i løpet av de rundt tre årene jeg har vært abonnent. I hvert fall hvis jeg skal tro Kjetil Rollnes som i en kommentar i Dagbladet på lørdag påstår at Klassekampen er en avis av så høy kvalitet at den er uleselig for lavutdannede. Slik fristes potensielle abonnenter: «Er du ute etter ny kunnskap og nye perspektiver? Andre vinklinger? Kanskje Norges beste utenriksdekning? Liker du å ta del i kulturdebatten? Er du politisk engasjert? Opptatt av feministrelaterte problemstillinger?»
Og fjellene ropte høyt hurra. Majoritetssmaken avvises med stolthet. Klassekampen «har stadig flere fornøyde lesere som er lei av mainstreamavisene og kjendisstoffet!»

Så lavt utdannede kan ikke ha utbytte av å lese noe som er av høy kvalitet? Og vi er ikke ute etter ny kunnskap, men derimot kjendisstoff og enda mer kjendisstoff? Vi lever i et demokrati med valg hvert annet år, men allikevel er lavt utdannede overhode ikke politisk engasjerte? Jeg lurer på hvilken annen gruppe man kunne omtale på en slik måte uten at det hadde blitt spetakkel og snakk om at man ikke skulle generalisere. For øyeblikket kan jeg ikke komme på noen.
Jeg vet ikke hvor mange lavt utdannede som abonnerer på Klassekampen, men det er ganske sikkert flere enn meg. Jeg kan kun huske en tidligere kollega som leste den, det var på et lager, men det betyr ikke at jeg ikke har jobbet sammen med flere som har gjort det. Det er ikke til å komme fra at enkelte lavt utdannede hater alt som smaker av sosialisme dypt og inderlig, så noen ting kan det være lurt å holde kjeft om. Og jeg har sett noen eksempler på at den mer opplyste delen av arbeiderklassen holder klokelig kjeft om enkelte ting for å opprettholde fred og fordragelighet på arbeidsplassen. Mens jeg abonnerte på Dagsavisen hendte det jeg tok med meg avisen på jobb, han som var sjefen min på en av møkkajobbene reagerte og lurte på om jeg var «sånn sosialist», noe han tydeligvis ikke var vant til at folk var og heller ikke bifalt at de var. Så kan man jo tenke seg hvordan han hadde reagert dersom jeg hadde bladd opp Klassekampen.

Nå har man også registrert Rollnes’ kommentar i Klassekampen. Tirsdag 26. februar skrev Bjørgulv Braanen om den på lederplass. Han sier blant annet: Korriger meg hvis jeg tar feil, men slik jeg leser Kjetil Rollnes ligger det mellom linjene at vanlige folk i Norge, arbeiderklassen, bare sitter og gumler potetgull og ser på Paradise Hotel. Men en solid dansk undersøkelse viser at 47 prosent av den danske befolkningen tilhører arbeiderklassen, da forstått som faglærte og ufaglærte lønnsmottakere med alminnelige jobber. Dette er folk av alle slag, men mange av dem er svært oppegående, leser bøker og deltar i den store samfunnsdebatten.
Det er selvfølgelig riktig observert. Og det må sies at Klassekampen har langt mer stoff av interesse for vanlige arbeidsfolk enn det jeg opplevde Dagsavisen hadde den tiden jeg abonnerte på den. Der var det stort sett velfødde barnefamilier fra middelklassen som sto i fokus, jeg ble etter hvert gruelig lei av alle bildene av barnevogner. Det var også langt flere nedlatende ytringer om arbeiderklassen enn det er i Klassekampen.

Det er et slit å hele tiden måtte forholde seg til påstander om en selv som ikke stemmer, der man blir krympet og idiotforklart. Dersom man kan lese og har noen hjerneceller som fungerer noenlunde, klarer man utmerket å lese en avis som Klassekampen. Det er ingen naturlov at man er vanvittig interessert i kjendisstoff fordi om man ikke har noen høyere utdanning. Hva blir det neste? At bøkene til Unni Lindell er for høyttravende for arbeiderklassen, at vi er for tjukke i huet til å klare å slå på en pc, at vi tror at jorda er flat? Ingen av disse påstandene ville overraske meg, jeg er redd de kommer, eller noe som likner.

38 kommentarer:

  1. Kjenner at jeg ble nysgjerrig på Klassekampen nå, har aldri lest avisen før. Ikke at det har noe med utdannelsesnivå å gjøre akkurat, men kanskje heller at avisas navn ikke har festet seg godt nok i hodet til at jeg har søkt den opp (leser ikke papir).

    Har aldri tenkt på at hvilke aviser man leser sier noe om hva man er og hvem man er, fikk noe å tenke på nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var relativt tilfeldig at jeg begynte å abonnere på Klassekampen. Jeg tok et gratis prøveabonnement på tre uker og ble positivt overrasket.

      Hvilke aviser man leser kan sikkert si noe om hva man er interessert i og hvor man står politisk. Men jeg ble litt satt ut da jeg leste at Klassekampen skulle være uleselig for lavt utdannede.

      Slett
    2. Selv om jeg ikke er enig i Klassekampens grunnsyn saa mener jeg at avisen er et svaert viktig korrektiv til allment aksepterte sannheter. Avisen springer jo ogsaa ut fra et politisk miljoe, som til tross for alle de feilene jeg mener at de har og i enda stoerre grad hadde, i hvert fall er idealistisk. Det kan foere mye godt med seg.

      Slett
    3. Jeg er gammel nok til å huske litt fra den tiden AKP(M-L) var oppe og gikk, kan så vidt huske at det var noen artige skruer som drømte om væpna revolusjon og proletariatets diktatur. Husker også at det var festlig å høre dem uttale ord som banan og stasjon. Jeg befinner meg ikke så langt til venstre, har aldri overveid å stemme Rødt, SV er det lengste jeg har gått i den retning.

      Slett
    4. Jeg har kun opplevd etterdoenningene etter ML-boelgen, men moren min har fortalt meg om hvor vannvittig det var aa oppleve at medelever paa gymnaset slo opp i Maos lille Roede for aa analysere en hver hendelse.

      Hoerte forresten Tron Oegrim paa radioen for en ti aar tilbake eller saa. Han var blitt datajournalist. Festlig aa hoere han uttale "programma".
      Det som gjorde ML-spraaket saa spesielt var vel at det var personer fra et annet sosialt sjikt som forsoekte aa snakke arbeiderspraak.

      Slett
    5. Jeg slapp heldigvis å gå sammen med dem på skolen, men husker at det nå og da dukket opp noen mennesker på tv som snakket rart og hadde enda rarere meninger. Jeg skjønte vel ikke så mye av det den gang.

      Kan ikke skjønne annet enn at de må ha holdt kurs i det de innbilte seg var arbeiderspråk. For den virkelige arbeiderklassen virket språket deres bare komisk.

      Slett
    6. Jeg saa en gang en svensk sketsj, fra 70-tallet tror jeg, som gikk paa noe av det samme. En ung kvinne kledd som student, men med noen uMl-aktige moteriktige solbriller, faar oeye paa en mann i arbeidsoverall og med verktoeykasse.
      "Se en riktig arbetare! Nu gjaelder det aa finna det riktige proletara tonfallet!" Hun gaar bort til ham. "Hallo kamerat!"
      Han svarer:"Dra aat helsike!"

      (Beklager det som sikkert er daar;ig svansk.)

      Slett
    7. For ikke aa si daarlig norsk. Mente selvfoelgelig "daarlig svensk".

      Slett
    8. Ganske treffende den sketsjen.

      Det er fort gjort å skrive feil, har lagt igjen mange stygge "tatseleifer" i kommentarfeltet selv.

      Slett
  2. Naa faar vi ikke vaere for strenge mot Rollnes. Hans anliggende var ikke aa karakterisere arbeiderklassen eller mennesker uten hoeyere utdannelse som uintelligente eller kunnskapsloese. Hans bikommentar viser imidlertid at han har internalisert som en sannhet at nevnte gruppe mennsker ikke er i besittelse av noen saerlig med intellektuelle ferdigheter. Kudos til Braanen for aa gaa i rette med dette. Jeg maa dog innroemme at jeg ville likt Braanens oppramsing enda litt bedre hvis han hadde lagt til f.eks. kantinemedarbeidere, vaskehjelper eller sjauere i sin oppramsing av personer som kan ha utbytte av avisen. Hvis man virkelig vil legge til vrangviljen saa kan han forstaas dithen at de eneste i arbeiderklassen, i en relativ smal definisjon som ikke innbefatter laere, prester eller bibliotekarer, som kan ha interesse av avisen er de som jobber i fagbevegelsen eller har politiske tillitsverv.


    Naar det gjelder Klassekampen, som jeg relativt jevnlig leser paa nett og tidligere ogsaa i papirutgave, saa kan jeg ikke si at jeg har registrert at denne avisen er spesielt vanskelig aa forstaa. Sakene som tas opp er av omtrent samme vanskelightesgrad som Aftenposten, men ofte med det jeg oppfatter som noe enklere spraak. Vinklingen er ogsaa forskjellig, men det er irrelevant her. De serioese delene av Dagbladet, f.eks. meningsseksjonen, holder vel omtrent samme nivaa ogsaa? VG leser jeg sjeldent, men jeg tror muligens at kronikker o.l. holder en relativt hoey standard der ogsaa?
    Hva vanskelighetsgrad paa sakinnhold gjelder, dog ikke noedvendigvis spraaklig, saa tror jeg Morgenbladet jevnt over er mest avansert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har faktisk lyst til å være veldig streng mot Rollnes. Å påstå at Klassekampen, på grunn av sin høye kvalitet, er uleselig for lavt utdannede, synes jeg blir vel drøyt.

      Jeg er enig at man kan oppfatte Braanen slik at han kun mener det kun er den delen av arbeiderklassen som er aktive i fagbevegelsen eller innehar politiske verv som har utbytte av Klassekampen. Kantinemedarbeidere osv. blir i liten grad sett, jeg har møtt mange oppegående og engasjerte folk som har den typen jobber. Blant kantinearbeidere har jeg møtt få som har vært organiserte, det har nok mye å gjøre med at de fleste slike jobber nå er satt ut til eksterne selskaper, der er det neppe er særlig populært med organiserte arbeidstakere.

      Slett
    2. "Jeg har faktisk lyst til å være veldig streng mot Rollnes. Å påstå at Klassekampen, på grunn av sin høye kvalitet, er uleselig for lavt utdannede, synes jeg blir vel drøyt. "

      Sant nok, men allikevel kom Rollnes sin kommentar i forbifarten og var ikke noe hovedpoeng.

      Slett
    3. Nei, det var ikke hovedpoenget, men han kommer med en påstand som ikke er sann og som dessuten er stigmatiserende.
      Derfor har jeg fremdeles lyst til å være streng mot Rollnes:)

      Slett
    4. Greit nok, men ikke like streng som mot de som skriver lange kronikker om hvor stor omtanke de har for arbeiderklassen, hvis levemaate de selvsagt aldri har hatt noe med aa gjoere?

      Slett
    5. Har du lest dette innlegget i Dagbladet i dag?

      http://www.dagbladet.no/2013/03/01/kultur/debatt/kommentaren/spise_sove_do/film/26005197/

      Kjenner du igjen noe fra de setnigene som begynner med "Hulheten i arbeidsmarkedet"?

      Nest gang noen opplever en ufin arbeidsgiver saa er det bare aa slaa neven i bordet og informere vedkommende om at vi lever i dynamisk oekonomi og hvis de ikke skjerper seg, saa tar du hjernen din med deg til Silicon Valley og starter egen virksomhet der!

      Slett
    6. Læreren jeg hadde på det mye omtalte kurset på Reaktorskolen fortalte oss faktisk at vi bare kunne ta med oss hjernen vår å gå. Dette gjorde han grundig, X kunne ta med seg hjernen sin å gå, Y kunne ta med seg hjernen sin å gå, Laila kunne ta med seg hjernen sin å gå. Og da han hadde sagt slik om samtlige kursdeltakere hadde den timen gått og ytterligere noen kroner av felleskapets penger var sløst bort på tullball.

      Slett
    7. Kom over noen interessante funn naar det gjelder sammensettingen av avislesere paa ulike Internett-sider:

      http://www.alexa.com/siteinfo/dagsavisen.no
      http://www.alexa.com/siteinfo/aftenposten.no
      http://www.alexa.com/siteinfo/dagbladet.no
      http://www.alexa.com/siteinfo/klassekampen.no
      http://www.alexa.com/siteinfo/vg.no
      http://www.alexa.com/siteinfo/morgenbladet.no
      http://www.alexa.com/siteinfo/dn.no

      Representasjonen av lesere med ulik utdanningsbakgrunn sett i forhold til(riktig bruk av dette uttrykket!) andelen personer med samme utdanningsbakgrunn i befolkningen som helhet finnes i arkfanen "audience".

      Slett
    8. Dagsavisen, Klassekampen og Morgenbladet har overvekt av lesere med hoeyere univeristetsgrader. Det er verdt aa merke seg at de tre avisene ogsaa har relativt faa lesere paa Internett. Avisene med stoerre lesertilfang har mindre utslag, men de tenderer generelt ikke til aa noen underrepresentasjon av lesere med hoeyere universitetsgrader.
      Et interessant funn er at baade VGs og Dagbladets lesere er noe underrepresntert blant de i nest hoeyest utdanningskategori, mens de er svakt overrepresentert i den hoeyeste og de to laveste. Med en saapas stor lesermasse og tatt i betraktning likhetene mellom de to avisene er dette neppe tilfeldig. Noe av det samme gjelder ogsaa nettlesere av Aftenposten.

      Nettavisen er den eneste avisen med klar overvekt av lesere uten noe hoeyere utdannelse.

      http://www.alexa.com/siteinfo/nettavisen.no

      Trafikken til dette nettstedet er saapas stor at dette sikkert er statistisk siknifikant.
      Fenomenet med underrepresentasjon av nest hoeyeste utdanningskategori er tilstede her ogsaa.

      Slett
    9. "Nettavisen er den eneste avisen med klar overvekt av lesere uten noe hoeyere utdannelse."

      Eneste avis av de jeg har sett paa naa!

      Slett
    10. De med noe hoeyere utdannelse, nest laveste utdanningskategori, er sterkt overrepresentert blant Se og Hoers lesere:

      http://www.alexa.com/siteinfo/seher.no

      Slett
  3. Maa ogsaa faa lov til aa legge til at her i Storbritannia er det merkbat forskjell paa avisene.
    Begrepene "tabloid" og "broadsheet" lever i beste velgaaende, selv om flere i sistnevnte gruppe fysisk
    naa utgis i tabloidformat. Sjekk forskjellem mellom the guardian, the independent, daily telegraph, the times paa den ene siden og the sun og daily mirror paa den andre. Daily mail har vel mest til felles med tabloidavisene, men har ogsaa en del serioest stoff.

    SvarSlett
    Svar
    1. Her er en oversikt over salgstallene for forskjellige aviser i Storbritannia:

      http://www.pressgazette.co.uk/uk-national-newspaper-sales-relatively-strong-performances-sun-and-mirror

      Maa innroemme at jeg finner det litt foruroliggende...

      Slett
    2. Den gangen jeg gikk kurs i Oxford holdt man seg fremdeles med aviser i skikkelig broadsheet-format, og arkene satt jo ikke sammen heller. Leste The Guardian på pauserommet, det var et slit. Mener å huske at innholdet var bra, men det var helt klart en fordel med lange armer og et digert bord å legge den utover.

      Pleide å lese The Independent på nettet på en jobb jeg hadde for mange år siden. Det var ganske rolig før rushet begynte, de andre leste VG, må innrømme at jeg følte meg litt smart da. Og jeg fant mye lesbart, tror det må vært noen av mine mest interessante øyeblikk på jobb.

      Slett
    3. The Independent har over tid faatt mer preg av aa vaere en kampanjeavis der man fokuserer paa en bestemt sak, f.eks. klimakrisen. The Independent og The Guardian heller mot venstre pollitisk. The Times heller i noen grad til hoeyre, men kan ogsaa sies aa besitte en sentrumsposisjon rent politisk. Daily Telegraph er en klar hoeyreavis.

      I tillegg har vi The Observer, The Guardians soesteravis, som ogsaa heller mot venstre.
      Financial Times heller naturlig nok oekonomisk mot hoeyre, men, i motsetning til Daily Telegraph, kan de ha mer sentrumsorienterte oppfatninger i andre saker.

      Slett
  4. Nei, hadde det vært innvandrere som var blitt satt i bås på samme måten, hadde det blitt hurlumhei og store overskrifter...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det hadde det nok blitt, ja.

      Slett
    2. Med fare for aa fokusere for mye paa britiske forhold, saa linker jeg allikevel til denne artikkelen av Johann Hari for en del aar tilbake:

      http://www.independent.co.uk/voices/commentators/johann-hari/johann-hari-jaded-contempt-for-the-working-class-433182.html

      Slett
    3. Til tross for at Independent antagelig er en avis med så høy kvalitet at den er uleselig for sånne som meg, samt at jeg sannsynligvis heller ikke skjønner engelsk, så var dette interessant lesning.

      Sitat: While we find generalising about Asian and black people loathsome, we have shown we have no compunction about doing the same with the white working class. No - we glory in it.

      Det samme gjelder vel her i landet.

      Slett
  5. Jeg har en treårig høyskoleutdannelse jeg ikke har brukt på mange, mange år. Skulle aldri ha tatt den. I stedet går jeg fra den ene kontorjobben til den andre gjennom vikarbyråer med all den usikkerheten det medfører. Om jeg regnes som utdannet eller ikke aner jeg ikke. Sannsynligvis ikke. Men jeg leser også Klassekampen til tider. Og Aftenposten. Til og med Morgenbladet.
    VG og Dagbla kan jeg lese også, men syns de ofte er dårlige og ja - fordummende.
    Jeg liker teater og kvalitetsfilmer.
    Har lest Dostojevskij.
    Liker klassisk musikk.
    Hvor hører jeg hjemme i denne generaliseringa tro????? For øvrig har jeg aldri hatt sansen for Rollnes sine skriverier.



    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har heller ikke særlig sans for Rollnes, jeg har vel skrevet om en annen kommentar han hadde for noen år siden. Der syntes han visst synd på de lavt utdannede fordi ingen skrev om de musikkfestivalene de gikk på, men derimot om de hippe og kule rockefestivalene. Er man lavt utdannet liker man som kjent ikke noe annet enn dansebandmusikk.

      Jeg hører mye på klassisk musikk. Den gangen jeg var i Riga var det en arrangert tur med tre kvelder i operaen. Jeg hadde det veldig hyggelig sammen med de andre turdeltakerne, som sikkert hadde annen klassebakgrunn enn meg, med det betydde ingenting.

      Jeg har ikke lest Dostojevskij, men har en ulest bok av ham i hylla, jeg har veldig mange uleste bøker for tiden, men det må vel sies å være et luksusproblem. Jeg har lest Kafka og James Joyce. Liker godt bøkene til Jane Austen og George Eliot.

      Jeg synes også Dagbladet og VG kan være fordummende og jeg irriterer meg alltid over de håpløse førstesidene deres. Jeg leser ikke ukeblader av noe slag. Hvis jeg vil slappe av leser jeg heller en god krimbok. For tiden holder jeg på med en bok om Elizabeth den første, jeg synes engelsk historie er spennende.
      Jeg jobbet en gang sammen med ei på en kantine, som først sa at hun ikke leste særlig mye bøker, men så kom det fram at hun hadde lest mye engelsk historie.

      Virkeligheten er nok litt mer nyansert enn det Rollnes og hans likesinnede vil ha det til.

      Slett
    2. Hvis du leser Dostojevskij saa er kommentariatet entydige i sin vurdering. Du tilhoerer ikke arbeiderklassen!

      Slett
    3. Greit så veit jeg det ;)

      Strengt tatt så veit jeg ikke hva en midlertidig ansatt kontormedarbeider/regnskapsmedarbeider er- lavere funksjonær er det vel noe som heter. Det er i alle fall mange fra den såkalte arbeiderklassen som tjener mye mer enn meg.

      Slett
    4. Voldsomt så mange mellomrom det ble der da.......

      Slett
    5. Vi får oversende spørsmålet til dem som har greie på det. Ifølge ekspertisen er viktige kjennetegn på arbeiderklassen campingvogn og grilldress, så hvis du ikke har det tilhører du nok ikke arbeiderklassen:)













      Slett
    6. "jeg har veldig mange uleste bøker for tiden, men det må vel sies å være et luksusproblem."

      Jeg har alltid ment at riktig svar på spørsmålet "Har du virkelig lest alle disse bøkene?" er "Selvsagt ikke, da hadde jeg jo umiddelbart gått ut og kjøpt flere". :-)

      Slett
    7. Ja,ikke sant;)

      I tillegg til alle bøkene i hylla, har jeg lastet ned massevis av lydbøker på pc-en, hvor det også er svært mange jeg enda ikke har hørt på. Så jeg har ikke bare uleste bøker, jeg har også "uhørte" bøker.

      Slett
    8. Nei, jeg skal ikke kunne si hvilken "bås" du hører hjemme i… men for meg høres du ut som nokså vanlig middelklasse. :-)

      Klassekampen virker på meg som en mer utfordrende avis enn Dagsavisen. Rollness er heller ikke min greie. Han går inn for porno. Men han har jo andre sider også, han er morsom som Jens Pikenes…

      Hvem vet egentlig hvor de hører hjemme? Jeg må tenke på et sitat fra "Kungsgatan" av Ivar Lo-Johansson. Odelsgutten Adrian har reist til Stockholm og blitt postfunksjonær. Ikke så dumt det, men så kommer han på besøk til hjemstedet Humla og får ny innsikt: "Humla ville aldri ha noen medlidenhet med ham om det gikk ham galt, og hans triumfer ville aldri Humla legge merke til. Eller Humla ville bortforklare dem."

      Uansett hvilken bås vi blir satt i, skal nok hjemplassen vår greie å sette oss på plass. Fordi vi har fortjent det. :-(

      Slett
    9. Mulig at Klassekampen er en noe mer utfordrende avis enn Dagsavisen, på slutten jeg abonnerte på sistnevnte gikk den så til de grader på tomgang at jeg følte jeg hadde lest det meste før. Da blir det lite å bryne seg på.

      Kanskje Rollness er best som Jens Pikenes. Hadde ikke fått med meg at han går inn for porno, det gjør meg ikke mer velvillig innstilt.

      Jeg leste "Kungsgatan" en gang for veldig mange år siden, lånte den av mora mi. Husker ikke så veldig mye av den, men det var en fin bok. At hjemplassen vår setter oss på plass, synes jeg å se også her i sentrale strøk, bor ikke langt fra Oslo.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.