lørdag 11. desember 2021

En oppdatering i forbindelse med forrige post

Da jeg skrev forrige bloggpost, grudde jeg meg fælt til en time hos fastlegen. Jeg var redd han kom til å være enda mer aggressiv enn da jeg var der sist. Jeg trodde han kom til å være sinna fordi jeg hadde avbestilt timen hos DPS, og at han bare kom til å fnyse av jobbattestene jeg skulle ta med. Så galt gikk det ikke, snarere framsto han som angrende synder. Det var leit at jeg syntes forrige time hadde vært ubehagelig, mente han. Men herregud og fri og bevares, en erfaren lege burde da skjønne at når du bare fnyser, freser og ikke vil høre på det den andre sier, opptrer du på en måte som føles svært ubehagelig. Og joda, han godtok det som sto på attestene uten noen innvendinger. Han måtte riktignok innrømme at det som hadde stått i det elendige brevet hadde en sammenheng med hva han skrevet, men jeg tror nok at han likevel prøvde å pynte litt på realitetene. Med tanke på hva som sto i brevet, er det noe som sier meg at han hadde bedrevet en kraftigere svartmaling av min psykiske helse enn det han var villig til å vedgå. Nå lovte han meg at det ikke ville få noen negative konsekvenser for meg, jeg håper han har rett.

Det kan se ut til han bedømmer min psykiske helse ut ifra om han har en god eller dårlig dag. Siden han tydeligvis hadde en langt bedre dag nå enn forrige gang, sto det visst ikke så dårlig til med den psykiske helsa mi allikevel. Jeg må si jeg er glad for at jeg ikke dro til DPS og brukte penger og krefter jeg ikke har, for å bli behandlet for noe jeg ikke er. Nå var det helt greit at jeg skulle ha noe mer med dem å gjøre, og han var enig med meg at DPS aldri skulle sendt det de gjorde i posten. Jeg kan fremdeles ikke skjønne at det kan være lov å sende slikt i posten. Det er ikke så sjelden at brev havner i feil postkasse, nå har det skjedd meg to ganger i løpet av få dager. Og som før sagt, brev kan bli åpnet ved et uhell, kanskje også av nysgjerrighet, og det hadde vært ille hvis en nabo så det som sto i det brevet.

Jeg hadde tenkt å kontakte Pasientombudet, men jeg er i så dårlig form at jeg har mer enn nok med å få gjort det jeg absolutt må. Siden jeg kom til en slags enighet med fastlegen, synes jeg det har liten hensikt å klage på ham. DPS derimot er en annen sak, både det omtalte brevet og hvordan jeg ble tatt imot da jeg kom dit i fjor, synes jeg er langt bortenfor det som er akseptabelt. Som sagt i forrige post, var det enorm forskjell på å bli lagt inn på hjerteavdelingen på sykehuset og å ankomme DPS. Da kan man jo spørre seg om hvorfor en person som sliter psykisk ikke skal bli behandlet med samme respekt og medmenneskelighet som en med hjerteproblemer. Jeg har vært inne på det før, at forhøret jeg ble utsatt for da jeg ankom DPS, var langt verre enn noe jobbintervju jeg har vært gjennom. Der har det i hvert fall vært et minimum av høflighet og folkeskikk, noe som absolutt ikke var til stede under det brutale forhøret på DPS. I løpet av tiden jeg var der, møtte jeg mange unge mennesker. Jeg håper virkelig at de er mindre brutale mot dem, men jeg føler meg slett ikke sikker. Jeg kan tenke meg hvordan jeg hadde opplevd et slikt hardkjør den gangen jeg var ung og svært usikker på meg selv, og i tillegg slitt såpass psykisk at jeg ble innlagt på et slikt sted.

Hadde jeg hatt krefter, hadde jeg sendt en mail til Pasientombudet om DPS, men det er det helt tomt for. I det siste har jeg stort sett vært travelt opptatt av å fryse, drittleiligheten jeg bor i er ikke bare stygg og forfallen, det er også en dårlig isolert kjellerleilighet der det blir iskaldt når det er kaldt ute, og som det er nå har jeg absolutt ikke råd til å holde det varmt nok til å bevare helsa.

Til slutt sier jeg som sa en gang før, hvis det mot formodning skulle komme noen innom som har erfaringer med DPS, eller har noe annet å si, men som ikke har lyst å bruke kommentarfeltet, kan de sende en mail til lailaedahl@gmail.com. I den forbindelse vil jeg  si at jeg ikke er interessert i mailer av samme type som noen kommentarer jeg fikk under forrige post av en person som kalte seg Kristian. Etter det han skrev mente han visst at det var universet som hadde ledet ham til bloggen min, så hvis du tror at det er universet som har ført deg til denne bloggen, vær så snill verken send e-post eller kommenter.