Mange har skrevet om saken, skulle bare mangle, for dette er
en skikkelig skandale, jeg kan anbefale Nådeløse Nav av Tone Sofie Aglen i VG,
Å sparke de som ligger nede, av Hege Ulstein i Dagsavisen, Klappjakten på de som sitter nederst ved bordet, av Jørund Hassel på Radikal Portal, og et intervju med
Elisabeth Thoresen med tittelen Dette er bare toppen av et digert isfjell av Nav-feil.
Alle som har vært i kontakt med Nav, vet at da står du med
lua i hånda, liten og maktesløs i møtet med en stor mektig etat, der du trues
med alt det fæle som kan skje dersom du skulle komme i skade for å gjøre en
ørliten feil, mens de derimot kan begå så mange feil og oppføre seg så dårlig
de bare måtte ønske. Der du stanger hodet i en vegg av svada og fullstendig
ulogiske beslutninger, og der du kan risikere å møte Nav-ansatte som totalt
mangler alminnelig folkeskikk.
Det går an å håpe at denne skandalen kan føre til en
skikkelig gjennomgang av hele Nav-systemet, men jeg tror ikke det er grunn til
å være spesielt optimistisk. Det kan hende det hadde vært større håp om en real
opprydding dersom vi hadde hatt politikere som sto litt nærmere oss vanlig
dødelige. Hvis det var politikere som selv hadde opplevd systemet, eller stått
ved siden av nære pårørende som gjorde det, hvis de selv hadde opplevd hvordan det
var å få beskjeder som slår pusten utav deg, som slenger deg i bakken, så det
føles umulig å reise seg igjen. Jeg har
hatt slike opplevelser, og når jeg leser om den aktuelle skandalen, og om andre
saker der folk blir utsatt for noe vondt og vanskelig, får jeg rett og slett fysiske
reaksjoner, fordi slike opplevelser setter seg i kroppen, vekkes vonde minner
som er lagret i hver eneste celle i kroppen, slik føles det i hvert fall, til
live igjen, og jeg kjenner igjen på den rå fortvilelsen, den uhyggelige
avmakten, jeg har følt når livet når livet ikke har hatt annet å by på enn intens
motgang. Hvis en politiker hadde hatt tilsvarende erfaringer, og likevel vært
tilhenger av den brutale politikken som føres overfor syke og fortvilte
mennesker, kan jeg ikke skjønne annet enn av vedkommende måtte være fullblods
psykopat.
Vi får følge med og se hva som skjer, vi kan jo håpe at denne
skandalen blir en vekker, og det kan bli en bedring, men det er neppe grunn til
å være voldsomt optimistisk. Helt til slutt lenker jeg til en artikkel i VG,
som jeg akkurat har lest, den har tittelen NAV-skandalen: Mente de ikke måtte gå gjennom alle sakene der de kan ha gjort feil. Nå må da i all verden noen skjønne at det er på tide med et realt oppgjør med ukulturen i Nav.