Nok en stor takk til den anonyme giveren, nå har jeg både fått nytt kjøleskap og hentet nye briller hos optiker. Det var absolutt på tide med nye briller, og fint å kunne kjøpe noen av grei kvalitet. Jeg er så avhengig av briller nå at det betyr mye å ha gode briller. Det kan visst gå an å få støtte til briller fra Nav, men det er selvfølgelig ikke lett. Jeg leste en gang om en ung mann som var på Nav av psykiske årsaker. Han var også helt avhengig av briller, og det var et helvete hver gang han trengte nye. Noe som forverret den allerede dårlige psykiske helsa. Da jeg havnet i denne sorgens mølla for drøyt seks år siden, trengte jeg nye briller. Jeg ble fortalt at først måtte det søkes om penger til synsundersøkelse, deretter måtte jeg ta med dette til Nav, så skulle de vurdere om jeg skulle få lov å kjøpe briller, og hvis jeg var så «heldig» å få ja, hadde nok ikke vært rare brillene jeg aller nådigst hadde fått lov å kjøpe. Hele prosjektet hørtes så slitsomt ut at jeg bare blingset meg tappert videre. Jeg husker jeg nevnte brilleproblemet til personen som skulle gi meg såkalte støttesamtaler, som i virkeligheten var belastningssamtaler. Jeg har alltid brukt progressive glass, det fungerer veldig bra for meg. Da jeg sa dette til støttesamtalepartneren, merket jeg på reaksjonen hennes at hun syntes jeg var forferdelig kravstor. Dette var samme dame som mente jeg skulle greie meg på 3500 kroner måneden, utenom strøm og husleie, og som bjeffet dette til meg da jeg fortalte at jeg hadde hjertebank og stressvondt i brystet på grunn av dårlig økonomi.
Heldigvis slapp jeg ydmykende og utmattende runder med Nav
for å skaffe meg briller. For også den gang dukket det opp en snill leser av
bloggen som tilbød meg penger til både briller, og også vinterstøvler. Jeg
hadde lyst til å skrive om det, men var redd for at det kunne bli litt kleint, at
de som kom innom bloggen kunne oppfatte det som en oppfordring til å gi meg
penger. Jeg var i hvert fall svært takknemlig, da kunne jeg både gå og se,
begge deler hadde vært vanskelig.
Jeg var heldig å få kjøpt kjøleskap på salg. Det føles om
ren, skjær luksus og ha et ordentlig kjøleskap med velfungerende fryserdel. Jeg
husker ikke engang hvor lenge det er siden det jeg hadde gikk delvis i stykker,
men det er flere år siden. Det som hadde vært fryser holdt kjøleskapkulde, så
jeg har på en måte hatt kjøleskap, men det var temmelig ugreit. Det ble noe
gærent med døra i fryserdelen, så jeg måtte ha en stol stående foran skapet for
å holde den igjen. Det ble mye is, hver kveld måtte hakke ut is, tidvis var det
mye vann som måtte tørkes opp, det var et sant slit. Dessuten var jeg hele
tiden redd for at skapets restarbeidsevne skulle forsvinne, noe som ville gjort
det umulig å ta vare på mat, det var vanskelig nok uten fryser.
Jeg husker ikke hvor mange år det er siden kjøleskapet gikk
i stykker, husker bare at det skjedde samtidig med at vaskemaskinen også takket
for seg. Det er som jeg har mistet begrep om tid, jeg er så langt unna livet at
tid på en måte har opphørt å eksistere. Uansett, jeg er fremdeles uten
vaskemaskin, og må håndvaske alt av klær. Selv om hendene blir forferdelig såre
og vonde, så går det på et vis. Det går tross alt ikke an å håndfryse mat,
derfor prioriterte jeg kjøleskap. Den gamle komfyren jeg fikk like etter at jeg
hadde flytt inn i drittleiligheten, har også gått i stykker. Her klarer jeg meg
med kokeplate, og en airfryer jeg fikk på salg. Jeg har etter hvert blitt så
søvnløs og skjelven at jeg ikke har krefter til å gå i nærkamp med det store,
stygge trollet som kalles Nav. De få kronene jeg eventuelt hadde fått av dem, ville
bare være til noe veldig brukt, og det ville være umulig for meg å få det i hus,
og fått fraktet det gamle bort.
Jeg skulle vært hos tannlege, jeg har ikke fullt så vondt
akkurat nå, som jeg hadde for en stund siden, dessuten har formen vært så
dårlig at det føles uoverkommelig. Jeg har noen kroner igjen av det jeg fikk,
og sammen med skattepenger håper jeg at det holder til det aller nødvendigste. Det
får bli over ferietiden, så håper jeg formen blir bedre i mellomtiden.
Den anonyme giveren skal i hvert fall vite at jeg er ytterst takknemlig, og det er veldig godt å ha nye briller og nytt kjøleskap.
.jpg)
