I januar 2021 prøvde jeg på en satirepost om Nav, et intervju med den fiktive overvåkningsdirektøren Braute Galåsen. Jeg var rimelig fornøyd med resultatet, problemet med å prøve seg på satire om Nav, er at virkeligheten fort kan overgå satiren. Jeg syntes jeg dro det ganske langt da overvåkningsdirektøren mente at en kvinne som hadde lagt ut et bilde av seg selv på Instagram der hun smilte, burde miste stønad. Kan du smile, kan du jobbe, mente han. I Klassekampen 12. mars kunne vi lese at en seniorrådgiver i Nav, hadde vært ute og kjeftet på uføre på Facebook-gruppa AAP-aksjonen. Blant annet har hun skrevet følgende: «Tross alt – alle kan jobbe, alle. Kan du skrive her inne, så kan du jobbe.» Som man ser, det er en viss likhet. En annen frisk påstand er følgende: Så egentlig kan kun de som ligger i koma, eller annen aktiv sykdom, få uføre. Klassekampen har tatt en skjermdump av noe av det hun har skrevet, den har jeg tillat meg å kopiere.
AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen fattet mistanke at det var en Nav-ansatt som sto bak flere negative kommentarer, og som administrator for gruppa hadde hun mulighet til å sjekke hvem som sto bak, og det viste seg altså at det var en seniorrådgiver i Nav. Thoresen mener at dette ikke bare er et enkelttilfelle, men handler om holdninger i systemet. «Altfor mange kjenner seg igjen i slike holdninger hos Nav-ansatte. Det skaper stor utrygghet,» sier hun.
Tilbake til mitt forsøk på satire, jeg syntes jeg var ganske
kreativ da jeg fant opp tittelen overvåkningsdirektør. Nå ansatte faktisk Nav
for en tid siden en direktør for brukeropplevelse! Annonsen på Finn er
interessant lesning, stillingen lønnes fra kr. 1500 000 til 1700 000. I tillegg
til at direktøren får til salt i maten, ser man også at det er mulighet til å
trene i arbeidstiden i godt utstyrt treningsrom. Og man frister med
hytteforening med mulighet for å leie hytter og leiligheter. Så alt er lagt til
rette til at den nye brukeropplevelsesdirektøren får et behagelig liv, om
brukeropplevelsen til Nav-brukerne blir noe bedre, er jeg ikke så sikker på.
Jeg har nok et eksempel på sørgelig kort avstand mellom
satire og virkelighet. Da overvåkningsdirektøren fikk spørsmål om hvilke andre
aktiviteter enn smiling Nav slo hardt ned på, svarte han blant annet lage
mat til ungene sine. For en tid siden kom jeg over en reel med Jo Skårderud
der han forteller om en mor som fikk kjeft av Nav fordi hun hadde kjøpt votter
til sønnen sin til 139 kroner. Jeg syntes jeg hadde dratt det ganske langt siden
de fleste av oss forstår at unger må ha mat. Siden vi fremdeles har noe som
heter vinter her i landet, skulle man tro det var mulig å forstå at unger også trenger
votter.
Det store spørsmålet blir hvor langt man må strekke det,
hvis man skal klare å lage satire om Nav som faktisk overgår virkeligheten.
