Oktoberbilder

Etter min samtale med bloggen, gjengitt i forrige bloggpost, har jeg kikket litt rundt i bloggverdenen. Der så jeg at veldig mange blogger i stor grad består av bilder. Bilder av bloggeren selv, interiør, klær og påfallende mange bilder av mat. Det later til at enkelte må fotografere maten fra alle tenkelige og utenkelige vinkler før den spises. Det minner meg om at jeg for en stund siden leste om folk som heller spiser mat som gjør seg godt på Instagram enn mat de egentlig liker.

Jeg har ingen planer om å legge ut den typen bilder, derimot legger jeg ut noen bilder jeg har tatt i løpet av oktober måned. Det er en fin årstid for fotografering, med mye flotte farger. 

En samtale med bloggen

Bloggen min er sur for tiden, den føler seg forsømt og oversett. Noe jeg for så vidt må gi den rett i. Den ønsker dessuten å bli skikkelig populær, noe jeg har sagt til den at nok ikke er mulig å få til. Jeg har akkurat hatt en samtale med bloggen. For den som måtte lure på om det virkelig går an å snakke med en blogg, det gjør det. For en god stund siden skrev jeg noen poster der jeg omtalte bokklubben Energica, der man blant annet ble fortalt at man kunne snakke med så vel egne innvoller, steiner og selveste universet. Og da kan man selvfølgelig snakke med en blogg.

Samtalen var som følger:

Bloggen: Du har sviktet meg fullstendig, du skriver jo nesten ingenting for tiden. Dessuten er det du skriver altfor trist og kjedelig. Jeg vil bli en sånn blogg som mange leser, jeg vil bli berømt og populær.

Jeg: Og hva mener du jeg skal skrive om for at du skal bli berømt? Jeg følger ikke så godt med i bloggverdenen for tiden, men har inntrykk av at det går mye i rosablogger og mammablogger. Du kan ikke bli noen av delene, det regner jeg med at du skjønner, selv om du bare er en blogg. Når det gjelder mammablogger så må jeg si at jeg er veldig glad jeg vokste opp før det fantes noen form for sosiale medier. Tanken på å få egen pottetrening og annen elendighet brettet ut på nettet så gud og hvermann kunne lese det, det er jeg veldig glad jeg slapp unna.

Bloggen: Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at jeg ikke kan bli noen mammablogg. Men du kunne kanskje bli flinkere til ikke å lufte upopulære standpunkter? Sånn som dette bøllekurset for barnfrie som du begynte med, nå har du ikke engang fått noen særlig fart på det, men du må jo skjønne at sånt blir man ikke poppis av. Dessuten har jeg sett at når folk sier at de ikke vil ha barn, så passer de samtidig på å si at de er veldig glad i barn. Men av det du skriver framgår det at det er ikke du. Og når det gjelder overbefolkning som du har skrevet en del om, så skal det menes at det ikke er antallet mennesker på jorden det kommer an på, men bare hvor mye de forbruker.

Jeg: Det har vel framgått av det jeg har skrevet at jeg ikke er overvettes glad i barn. Det er en veldig god grunn til ikke å få barn. Det er jo dem som mener at man bør skaffe seg unger allikevel, noe jeg synes er en merkelig holdning. Det kan være fordi de ikke liker at noen skiller seg ut, alle skal være slik som dem. Jeg har sett at mange sliter med å forstå at andre ikke er maken til dem selv, det gjelder på mange områder. Når det gjelder overbefolkning, er du enig med dem som mener det bare er hvor mye folk forbruker som teller?

Bloggen: Jeg har ikke så mange egne meninger, da jeg bare er en blogg. Men jeg følger nå litt med på hva som skrives og sies og jeg synes å se at det kanskje er sånn at det på noen områder er en forskjell på hva som er riktig å mene og hva som muligens faktisk er riktig. Og at det kan være lurt å mene det som det er riktig å mene dersom man ønsker at andre skal oppfatte en som god og snill. Og å mene at det er for mange mennesker oppfattes ikke som snilt, etter hva jeg har forstått. Det samme gjelder selvfølgelig det å ikke like barn, det oppfattes nok som veldig usnilt.

Jeg: Her kom du med et nytt ord, usnilt. Vi skal ikke se bort fra at du har litt rett her, Bloggen. Men samtidig som du kjefter på meg fordi jeg ikke gir uttrykk for de riktige holdningene, så er det nok dem som mener det du nettopp sa ikke er riktig å mene heller.

Bloggen: Det var ikke noe jeg mener, men noe jeg mener å ha observert. Men nok om det, jeg syns vi skal skifte tema. Du kan selvfølgelig ikke begynne med sånn rosablogging heller. Men igjen vil jeg komme med noe jeg har observert. Når sånne som regnes som pene viser fram kroppen sin, så er det mange som blir sinna og skriver masse om det. Det kunne jo du også gjort forresten, for da hadde du ment noe i kor med andre, og det er virker som det er greia dersom man skal bli populær. Men det var ikke det jeg egentlig ville fram til, hvis noen derimot viser fram en kropp som ikke regnes som pen, så synes folk det er bra. Det er mye mer politisk korrekt, liksom. Det er her jeg mener du kunne trått til, for hvis du hadde vist fram kroppen din, så er det ingen som ville blitt sinna, du har jo en sånn kropp som det er skikkelig politisk korrekt å vise fram.

Jeg: Nå må jeg minne deg om det ikke er straffbart å ta livet av en blogg. Å ta livet av deg er i hvert fall et langt bedre alternativ enn å bruke deg til å vise fram kroppen min. Det finnes grenser hva man skal utsette uskyldige blogglesere for. Jeg skjønner for så vidt hva du mener, jeg har også sett disse bildene du tenker på. Jeg vet du ikke liker at jeg sier det, Bloggen, men jeg synes de framstår som fjols når de viser seg fram på den måten.

Bloggen: Det er liksom en måte å bekjempe kroppspresset på etter hva jeg har skjønt. Nå ser det ut til at flertallet mener at kroppspress er alvorlige greier og da er det vel sånn. Da du skrev om kroppspress gjorde du det på helt feil måte, du mente visst at folk bare skulle ta seg sammen og gi blaffen. Som sagt, helt feil holdning, etter hva jeg har forstått er det de syke man mener skal ta seg sammen, ikke friske mennesker som har det vondt fordi de ikke synes de er perfekte nok.

Jeg: Når det gjelder de syke man mener skal ta seg sammen, så har jeg skrevet ganske mye om at jeg har sett at veldig mange som er syke faktisk tar seg sammen så langt det er mulig. Det har jeg sett mye av på de forskjellige arbeidsplassene jeg har vært. Problemet er at de som mener noe annet, at folk er bortskjemte latsabber som gjør alt de kan for å trikse til seg en sykmelding, har helt andre kanaler å ytre seg i enn det vi andre har.

Bloggen: Nåja, det du har skrevet om de syke får være greit nok siden det er noen andre som også forsvarer de syke.

Jeg: Så du mener at man ikke kan skrive noe som ikke andre også skriver?

Bloggen: Noen ganger kan det være lurt å mene i kor med andre. Folk liker å få bekreftet sine egne meninger, vet du. Jeg husker at du noen ganger har brukt ordet saueflokkmentalitet om sånt. Det burde du slutte med, dessuten er det krenkende for sauene. Krenkelser må man for all del unngå.

Jeg: Jeg har sluttet å bruke ordet saueflokkmentalitet og kaller det heller bare flokkmentalitet, fordi jeg ikke synes man skal bruke dyr til å beskrive negative egenskaper hos mennesker. For øvrig tror jeg ingen sau er blitt krenket, da sauer nok ikke har det med å lese blogger.

Bloggen: Nei, sauer kan vel ikke lese. Men jeg har inntrykk av det er veldig moderne å bli krenket på vegne av andre og noen kunne jo bli krenket på vegne av sauene.

Jeg: Mulig det, men nå har jeg altså sluttet å bruke ordet saueflokkmentalitet, så da er det ikke mer å snakke om.

Bloggen: Da får vi heller snakke om hva som skal til for at jeg skal bli populær.

Jeg: Jeg tror vi avslutter samtalen her og du må nok leve med at du aldri kommer til å bli særlig populær.

Bloggen: Ja vel, jeg skal holde kjeft for denne gang. Men det er ikke det samme som at jeg gir meg.