Idiotforklart, oversett, forhatt

På tide med litt selvmedlidenhet
Jeg henger litt med geipen for tiden. Grunnen er at jeg har funnet ut at jeg er særdeles lite populær person, jeg er idiotforklart, oversett og regelrett forhatt. Idiotforklart fordi jeg tilhører arbeiderklassen, for en stund siden ble jeg f eks. gjort oppmerksom på at jeg ikke forstår et fnugg av det jeg leser i avisen jeg abonnerer på. Siden jeg nå en gang er fullstendig tett i pappen, hadde jeg faktisk ikke skjønt at jeg ikke skjønte noe av det jeg leste. Helt til Kjetil Rollnes var så elskverdig å gjøre meg oppmerksom på de faktiske forhold i en kommentar i Dagbladet, der han fortalte at Klassekampen er en avis av så høy kvalitet at den er uleselig for oss lavt utdannede. Etter å ha lest avisen i flere år hadde jeg ikke fått det med meg, snakk om å være treg i oppfattelsen!

Som singel er jeg fullstendig oversett, jeg er temmelig sikker på at heller ikke i årets valgkamp kommer vi single til å bli snakket særlig mye om. Det vedder jeg sykkelen min på, men siden jeg nå i tillegg til all den andre elendigheten har uflaks, er det best å vedde den sykkelen jeg kjøpte på salg til tre tusen kroner og som jeg bruker til å frakte ting med. Grunnet min evinnelige uflaks tar jeg ikke sjansen på å vedde den betraktelig dyrere godsykkelen.

Jeg er også barnfri, noe som heller ikke er særlig akseptert. Derimot har jeg hatt hund, med min berømmelige uflaks var det mange aktive hundehatere som skrev innlegg i lokalavisen på den tiden. Det var ikke grenser for hva slags slyngler og drittsekker vi hundeeiere var, fordi noen var hensynsløse og ikke tok opp dritten etter bikkjene sine, var selvfølgelig alle sånn. Jeg tok for øvrig alltid opp møkka etter bikkja, overholdt båndtvangen og sørget i det store og hele for at min fredsommelige golden retriever ikke var til plage for omgivelsene.

Så til det verste, jeg er syklist. Selv om jeg har en viss erfaring med hvordan det er å tilhører diverse upopulære grupper, har jeg aldri følt meg så forhatt som jeg gjør når jeg ser det folk skriver på nettet om syklister. Jeg kom med noen eksempler i en tidligere bloggpost, her er flere:

Et tips til @Kathinkathink; snu spyleveske "spruteren" ut mot fortauet, så spyler du hver gang det kommer en syklist, det er gøy! Hihi :)

Samer og syklister har i grunn mye til felles.  Begge kler seg i klovnedrakt og lager kvalm for oss som betaler skatter og avgifter

Å herregud, kom brått på hvor mange kreative metoder det finnes for drap av syklister <3 font="">

Det burde bli innført en lov: Syklister som sykler VED SIDEN AV SYKKELSTIEN, dem er det lovlig å kjøre over og så rygge over etterpå.

Jeg lurer på om syklister sykler fordi de ikke fikk kjærlighet som barn.

I dag så jeg en syklist bli påkjørt av en bil. Det var så spennende!

Jeg er så jævlig lei syklister. Ønsker dere alt vondt i verden. Fittetryner.

Alt hentet fra Sykkelhat på Twitter. Når det gjelder hobbypsykologen som lurer på om syklister sykler fordi vi ikke fikk kjærlighet som barn, dersom man regner det at man ble oppdratt til å ha et minimum av folkeskikk som mangel på kjærlighet, så var nok min barndom en smule kjærlighetsløs. Så tøft hadde jeg det, at jeg verken fikk lov å omtale mine medmennesker som «fittetryner», komme med rasistiske uttalelser om eksempelvis samer eller true noen på livet. Ikke nok med det, jeg ble lært opp til at andre mennesker også har rett til å eksistere. Jeg ble med andre ord utsatt for mye sosialistisk grums i barndommen.

Jeg trodde jeg hadde god trening i det å tilhøre upopulære grupper, lese lite flatterende uttalelser om sånne som meg når jeg åpner en avis eller går inn på nettet. Jeg har aldri brydd meg om at jeg i egenskap av barnfri er egoistisk, ja noe i nærheten av et uhyre, ifølge enkelte. Det har jeg greid å le av. Det satt litt lenger inne å le av beskrivelsene av lavt utdannede som lallende tullinger som slafser i seg grandiosa og knapt greier å stave seg gjennom siste nummer av Se og Hør. Men med litt, eller rettere sagt mye, øvelse har jeg greid å se det komiske i det. At single blir oversett er irriterende og gjør dessuten livet vanskeligere, siden det ikke legges til rette for at også vi skal ha et noenlunde godt liv. Likevel har det ikke vært noe i dette som har inneholdt regelrette trusler. Det har vært nedlatende, fordomsfullt, til tider dumt, men aldri direkte skremmende. At det finnes folk som mener jeg fortjener å bli kjørt over, som sier at det finnes mange kreative måter å drepe meg på, det føles spesielt uhyggelig. Alt dette hatet bare fordi jeg beveger meg på et miljøvennlig framkomstmiddel, som gir meg mye glede og som ikke utsetter andre for støy og forurensning.

Til slutt en video alle bilavhengige burde ta seg tid til å se og tenke litt over.

Mange ulemper med sykling

Litt mer om sykling, under et stykke med tittelen Pedalske på landeveien, fant jeg en kommentar jeg festet meg ved. Han som skriver ser ut til å være relativt positiv til nyttesyklister, men langt mer skeptisk til idrettssyklister, han skriver blant annet:

Idrettsyklistene ønsker ikke å sykle på gang og sykkelstier, der går det for tregt og det er for mange man må vise hensy til. Idrettsyklister er heller ikke egentlig til noen nytte annet enn for de som bedriver idrettsykling. De sykler langt og de sykler fort. De sykler for treningens skyld og egeninteressens skyld. Ikke er de særlig miljøvennlige heller selv om mange hevder dette. De må både dusje ekstra, vaske klær ekstra og ikke minst innta ekstra mat. Alt dette koster miljøet noe.

Så kan man si at de er ekstra sunne og lever lenger. Det at de er ekstra sunne er så sin sak men er vel bare et gode om de er friskere enn andre og derav ikke må oppsøke helsevesenet like mye. At de lever lenger er vel ikke i seg selv særlig miljøvennlig, Det koster miljøet at vi med så høyt ressursforbruk som vi har i Norge ganske mye for hvert ekstra år vi lever. For den som lever er det sikkert et gode men det er forskjell på hva som er et gode for individet og hva som er et gode for miljø og samfunn.

Det er jo fælt når folk kun sykler for egeninteressens skyld og i tillegg påfører miljøet belastninger med ekstra dusjing, klesvask og mat. Om ikke det skulle være ille nok, kan man risikere at de blir så friske at de lever noen år ekstra og tilfører miljøet ytterligere belastninger. Ille!

Og jeg som trodde det var bra at folk holdt seg friske og i god form. Nå gjelder jo ikke disse miljøbelastningene bare idrettssyklister, jeg vil anta at også andre idrettsfolk må dusje og skifte klær etter trening. Kanskje på tide å få slutt på all idrett, til miljøets beste. I stedet for å bruke fritiden til slikt tull som idrett, kan folk f eks. kjøre bil til nærmeste kjøpesenter og bruke dagen til å handle ting de ikke trenger og stappe i seg hamburgere og annet søl. Det er nok av dem som gjør det i kjøpesenteret like ved der jeg bor, noen av dem er så overvektige at det er store muligheter for tidlig død og følgelig store besparelser for miljøet. Ikke ser de særlig lykkelige ut heller, her er det nok snakk om folk som er så selvoppofrende at de ofrer så vel helse som livsglede til beste for miljøet.

Selv om jeg regner meg som nyttesyklist, så sykler jeg ikke bare for nyttens skyld. Jeg sykler også turer for fornøyelsens skyld. Da skal det innrømmes at det hender jeg blir så svett at jeg må dusje og skifte klær når jeg kommer hjem. Og ikke bare det, jeg liker å gå turer i skogen, håper at vær og føreforhold snart blir slik at jeg kan ta en skikkelig tur i Østmarka. Der er det kupert terreng, mange oppoverbakker gjør at jeg svetter, igjen dusj og klesskift når jeg kommer hjem.  Nå skjønner jeg at jeg heller bør tilbringe dagen på sofaen, til miljøets beste.

Moralen i dette må være at man bør leve usunt og dø ung, til beste for samfunn og miljø.

De forhatte syklistene

Det er vår, for noen av oss betyr det at vi kan ta fram sykkelen igjen. Sykkel er et utmerket framkomstmiddel, miljøvennlig og støyfritt samtidig som man får mosjon. Nå er det tydeligvis ikke alle som setter pris på oss syklister, for mange bilister er det meget provoserende at de må dele veien med oss. De siste dagene har jeg blitt skremt over hva som skrives om syklister. Det burde jeg vel egentlig ikke bli, med tanke på all den andre gørra jeg har lest i diverse kommentarfelt.

På Twitter er det en side som heter Sykkelhat, der man samler en del uttalelser om syklister og hva man ønsker å gjøre med disse grusomme menneskene som beveger seg rundt på to hjul. Her et lite utvalg:
Lyst å (øvelses)kjøre ned syklister som sykler på rødt lys. Horer

Syklister: satans eget irritasjonsprosjekt for bilister

Hater syklister som syklet langs veien over alt på jord....

De jævla syklistene som tror de eier veien a?

Hvor søker jeg om fellingstillatelse på syklister?

Hater sykkelister!!! God søndag ;)

Kjære syklister. Ingen liker dere.

Våren bringer frem den samme dritten hvert år - søppel, insekter, og syklister.

Syklister som sykler i veien fortjener å bli påkjørt

Vanlegvis likar eg ikkje hestaskit i vegbana. Men so tenkte eg; kva om ein syklist sklei i da og ramla midt oppi. Hmmmm

Det er visst den store "sykle til jobben dagen idag"

24.04.14 starter jeg i hvertfall med kjør på en syklist dagen.

@oslosykkel og ting tyder på at jeg stiller spylevæska ekstra mye til siden i dag. Og jo, dessverre så er jeg klar over regelverket

Også på Facebook utfolder de sykkelhatende sjarmtrollene seg. Her har man opprettet en side med tittelen «Jeg driter i hvor du sykler..... BARE HA DEG VEKK FRA VEIEN!!» En liten godbit fra siden:

Det er fa..n ingen av disse to hjulingene som er strukturerte , den er for drøy , i de åra jeg har vert bilist ( snart 35 år) så har disse tullingene blitt værre å ha med å gjøre i veien , synd det IKKE går inn i hjernbarken deres , men husk en ting , DERE ER DERES EGEN STØTFANGER,og polstringen deres ser ikke bra ut og med 1,5 cm isopor på hue så tror de de er "polstret "godt nok .
Etter å ha lest diverse slike kommentarer slår det meg at sykkelhaterne i snitt ser ut til å være langt dårligere i rettskrivning enn oss syklister. Så til dere som hater syklister, det heter ikke sykkelister, sykelister eller sykklister. Når dere hater syklister så intenst, så gidd i hvert fall å lære dere å skrive syklist riktig. Mener jeg har lest ett eller annet sted at mosjon ikke bare er bra for kroppen, men også styrker hjernen. Kanskje sykkelhaterne burde ta seg en sykkeltur?

Syklister har lov å sykle på vanlig vei, trafikkregler for syklister kan leses her. Det mange ikke tenker over er at vi har svært få sykkelveier her i landet, de fleste er gang- og sykkelveier. De er ikke alltid egnet for nyttesyklister. Jeg prøver å bruke dem så langt det er mulig, men noen ganger er det bedre å sykle på veien. Som eksempel skal jeg beskrive hvordan det var en periode jeg hadde en jobb i sykkelavstand. Noe av det første som møtte meg da kom inn på gang- og sykkelveien var et digert krater. Det gikk tvers over veien, men det var et lite spor med hel asfalt sånn cirka på midten, da gjaldt det å sikte seg inn på det. Etter flere nestenulykker de første dagene, ble jeg riktig så god til å sikte riktig, selv på vei hjem fra kveldsskiftet, da det var mørkt. Deretter var det noen meter med rimelig gode forhold, før helvete begynte for alvor. For det første var det en del veiarbeid som foregikk, noen ganger sto det store maskiner tvers over hele gang- og sykkelveien, eller den var forsvunnet i et stort hull. Videre måtte jeg sykle over en gangbro, etter noen meter skulle veien krysses igjen i en undergang. Her hadde man greid å lage så skarpe hjørner at det var umulig å se om det var noen i undergangen før man svingte inn. Dette, i tillegg til at veien ofte rett og slett var borte eller stengt av stor maskin, gjorde at jeg valgte veien den siste biten. Da måtte jeg gjennom flere store rundkjøringer, de fleste av bilistene var hensynsfulle, men en ettermiddag på vei til kveldsskift var det en bilist som prøvde å presse meg ut av rundkjøringen. Jeg måtte hoppe av sykkelen midt i trafikken, det var en skremmende opplevelse. Jeg var ganske skjelven da jeg kom fram til jobben.

Når jeg syklet til kveldsskiftet var det mange barn på gang- og sykkelveien som var på vei hjem fra skolen. Flokker med unger kan være uberegnelige, også på grunn av det var det mer hensiktsmessig å sykle på veien. Hvis jeg sykler en tur på søndag formiddag hender det også at jeg velger veien framfor gang- og sykkelvei. Da er det gjerne mange fotgjengere ute og lite biltrafikk, av hensyn til dem som går på gang- og sykkelveien synes jeg det er bedre å bruke veien. Noe annet er at enkelte fotgjengere ikke er villige til å flytte seg for syklister. Jeg opplevde en gang en at flokk med barnefamilier sto midt på gang- og sykkelveien, de så meg, men flyttet seg ikke. Ved hjelp av flere barnevogner hadde de greid å sperre veien totalt. Jeg måtte gå av sykkelen, med det var ikke mulig å træ seg gjennom barnevognbommen, jeg måtte følgelig gå ned i grøfta med sykkelen. Jeg har hatt flere liknende opplevelser. Man skal ikke se bort fra at det er de samme som klager over at syklistene ikke bruker gang- og sykkelveiene, som oppfører seg slik når de er fotgjengere.

Nå er det jo slik at også blant syklister finnes det hensynsløse egoister. Det betyr ikke at alle er det, men som syklist tilhører man en minoritet og det er jo gjerne slik at dersom én fra en minoritetsgruppe gjør noe gærent, så gjør alle det. Det finnes forferdelig mange hensynsløse bilister der ute, jeg har sett bilister som har kjørt i full fart i områder med lav fartsgrense samtidig som veien har vært full av unger. Jeg har et annet uhyggelig minne fra en rundkjøring, der en bilist braste tvers gjennom rundkjøringen i et vanvittig tempo, bare centimeter fra meg. Dette var en lørdag morgen, jeg fikk en mistanke om at her var det en som hadde kikket litt for dypt i glasset på fredagskvelden og ikke hadde blitt helt edru før han satte seg i bilen.

Man kan lure på hvorfor noen hater syklister så intenst, en interessant teori kan leses her. Uansett hva grunnen måtte være, det er skremmende, ikke minst når man leser slikt som dette. Jeg har tidligere vært inne på at enkelte har et religiøst forhold til bilen. I religionen bilisme ser det ut til at første bud er at du skal ikke ha andre framkomstmidler enn Bilen. Kanskje sykling anses som blasfemi, en trussel mot den hellige Bil? En annen forklaring, hvis det går flere dager uten at jeg beveger meg har jeg en tendens til å bli sur og lei, kanskje de rett og slett har sittet seg sure og sinte og blir provoserte av at andre er sprekere enn dem selv?

Noe man også kan lure på er hvorfor det ikke legges bedre til rette for sykling. Nå skal vi jo alle ta så voldsomt ansvar for egen helse, å sykle er å ta vare på helsa, både egen og andres. Dagens ekstreme massebilisme har mange negative effekter på folks helse. Her en interessant artikkel om sammenhengen mellom biltrafikk og astma. Bilismen skaper støy og stress og det kan også se ut til at den også skaper mange sure og egoistiske mennesker.

Det ser ut til at mange ikke skjønner at det går an å bruke sykkel som framkomstmiddel. «Er du sporty?» har jeg mange ganger fått høre når jeg har syklet noen meter på flatmark i pent vær. For noen dager siden var jeg innom et sted der jeg traff noen gamle kjente. «Sykler du i dag også?» ble jeg spurt. Ja, det gjorde jeg. Jeg er altså hun som sykler og dessuten sporty, det er ikke det verste man kan være. Jeg håper det blir mange flere av oss, til beste for oss alle.

Lenge siden sist

Da begynner det å bli en stund siden jeg skrev noe på denne bloggen. Det har vært ett og annet jeg kunne tenkt meg å skrive om, men det har blitt med tanken. En vesentlig årsak til fraværet, er problemene jeg sliter her jeg bor. Jeg skal ikke si noe mer om det nå, men det har vært, og er, tøffe tak. Som så ofte før, har jeg tenkt at dette fortjener jeg ikke, men det er mange som får mer enn de fortjener av elendighet.

Det heter seg jo at det du ikke dør av, gjør deg sterkere. Det er mye jeg ikke har dødd av, men det har ikke gjort meg sterkere, det har gjemt seg bort i kriker og kroker og popper opp igjen når nye problemer melder seg. Det er så mange lettvinte floskler som svirrer rundt, velegnet til å slå folk i hodet med når livet er vanskelig.

Heller enn å bli slått i hodet med floskler og «gode råd» om hva jeg skal gjøre, foretrekker jeg pusterom, øyeblikk der jeg tenker på noe annet enn akkurat de problemene jeg opplever for øyeblikket. En tur i skogen kan være et fint pusterom, her om dagen tok jeg med min gode, firbeinte venn på en tur. Det som er så befriende med dyr er at de godtar deg som du er og at de ikke blander seg inn i noe de ikke har noe med. Å lese en god bok er også en fin form for pusterom, godt å få tankene vekk fra egen hverdag.

Når livet går meg imot, noe det dessverre har en lei tendens til å gjøre, så hender det jo at jeg stikker til Dublin for å komme til sans og samling. Det har jeg heldigvis muligheten til også denne gangen, en hel uke i juni, det skal bli mer enn godt. I mellomtiden håper jeg at jeg klarer å skrible ned en og annen bloggpost.

Og til slutt, litt musikk...