Drevet til vanvidd av støy

I fjor sommer skrev jeg en bloggpost om støy. Grunnen var at gata utenfor leiligheten min plutselig var full av motoriserte tohjulinger som bråkte noe helt forferdelig. Problemet er ikke mindre i år, snarere tvert imot. Det ser ut til at bråkebøttene ute i gata klarer å få de forbaskede doningene sine til å bråke stadig mer. Med tanke på utgangspunktet er dette litt av en prestasjon, men jeg kan ikke se at det er en prestasjon det står respekt av.

Til tross for at fjorårets bloggpost om støy ikke ble noen hit, har jeg lenge tenkt å skrive en til om problemet. Når jeg ikke har gjort det, har det blant annet vært fordi jeg har vært så til de grader irritert, for å bruke et pent ord, at jeg har vært redd for at når jeg først var i gang kom det til å renne ut så mye edder og galle at det ville bli en i overkant sinna bloggpost. Saken er at jeg er møkka lei av å få livet forpestet av folk som ikke klarer å finne på noe mer vettugt å bruke tiden sin på enn å kjøre rundt og bråke så til de grader er det er direkte smertefullt for dem som er så uheldige å befinne seg i nærheten.

Som jeg har vært inne på tidligere er det massivt hat der ute mot oss som tråkker stillferdig rundt på sykler uten motor. Dersom en bilist blir sinket i to minutter fordi det er noen syklister i veien, da går tydeligvis verden under. Når det er som om lufta rundt ørene mine splintres av motorbrøl, i mitt eget hjem, da går kanskje verden litt under for meg også. Jeg har prøvd å høre på radio med balkongdøra oppe, det ble med forsøket, det var ikke mulig å høre noe som helst. Altså bortsett fra det evinnelige brølet fra motorer, det hørtes til gjengjeld svært godt. Jeg har lest de mest idiotiske argumenter mot syklister, noen har stygge kondomdresser, noen har dyre sykler, fæle greier. Men saken er at dersom bråkebøttene ute i gata hadde byttet ut kjøretøyene sine med vanlige sykler og iført seg de gyseligste kondomdresser som var å oppdrive, hadde verden helt klart blitt bedre og roligere sted å være. Jeg hadde ikke sett de fæle kondomdressene når jeg satt der og prøvde å høre på radio, i det hele tatt kan man velge hva man vil se på, det er litt verre med hva man vil høre på. Og når det gjelder dyre sykler, jeg tror mange av de doningene som dundrer og brøler forbi er langt dyrere enn de fleste av de syklene man er så sabla irritert på.

Jeg vet ikke hvordan det står til med skilsmissestatistikken på disse kanter for tiden, men jeg har en følelse av at det er mange nyskilte menn med midtlivskrise og begynnende måne som tøffer seg med digre motorsykler og nyinnkjøpte cabrioleter. Mulig det er et forsøk på å gjøre inntrykk på damene, men det spørs om det fungerer. Jeg har inntrykk av at de damene som liker sånt, kan velge og vrake på nederste hylle, de er gjerne allerede opptatt. Vi andre blir ytterligere styrket i troen på singellivets fortreffelighet ved synet og lyden, eller snarere ulyden. Ikke bare er ulydene plagsomt høye, de er også direkte uappetittelige, det høres ut som doningene promper, raper og brekker seg. Det er så usexy som det er mulig å bli.

Jeg har vært borti noen slike motorentusiaster, som bare synes det er så drittøft med biler og motorsykler, jo større og mer bråkete, jo bedre. Der nytter det neppe å snakke om å ta hensyn til andre, for enkelte er ordet hensyn som en rød klut, snakker man om slikt er man moralist og det bør man fortrinnsvis ikke være. En del av dem befinner seg på et intellektuelt nivå omtrent som beskrevet i forrige bloggpost.

For mange år siden var jeg på en sammenkomst der folk hadde sett så veldig mange fine biler i det siste, siden temaet overhode ikke interesserte meg, syntes jeg det var gørrkjedelig å høre på. Der jeg satt for meg selv og kjedet meg, tenkte jeg på følgende: Dersom disse bilentusiastene hadde hørt andre snakke om alle de fine porselensservisene de hadde sett, med roser og gullkant, hadde de garantert syntes det hadde vært forferdelig kjedelig å høre på. Folk som var opptatt av slikt hadde de bare hatt forakt til overs for. I begge tilfellene dreide seg om stor interesse for ting, så for meg gikk det ut på det samme. Jeg hadde lyst til å komme med denne problemstillingen, men hadde sikkert fått høre at det var meg det var noe gærent med når jeg ikke forsto den vesentlige forskjellen på biler, som bare var sååå tøft, og porselensserviser, som bare var kjipt. Jeg unte virkelig disse bilentusiastene å være nødt til å overhøre endeløse, gørrkjedelige samtaler der man hyllet porselensserviser med roser og gullkant, da hadde de fått en viss føling med hvor kjedelig jeg hadde det når jeg var nødt til å høre på deres evinnelige prat om biler.

Jeg har alltid hatt problemer med å forstå hva som er så tøft med store, bråkete kjøretøy og syntes det er temmelig trist og stakkarslig å hevde seg ved hjelp av slikt. Nå er det vel mye forskjellig folk hevder seg med, men ikke alt er like plagsomt for andre. Den kjøringen som gjør at jeg ikke kan høre på radio om sommeren, er ikke nødvendig kjøring, det kan se ut til at jo mer unødvendig kjøringen er, jo mer plagsom er den. Man ønsker at folk i størst mulig grad skal bruke kollektivtransport til og fra jobb, men hvordan skal man forklare til slitne arbeidstakere at de skal henge i stroppen på en overfylt buss, av hensyn til miljø og medmennesker, mens andre kjører rundt og bråker for å få tiden til å gå?

Jeg har tenkt at dersom man skal plage noen, så skal man fortrinnsvis gjøre det med noe som har motor. Hvis det eksempelvis hadde vært bikkjer som hadde bjeffet tilsvarende som doningene brøler ute i gata, hadde folk neppe funnet seg i det. Nå må det sies at den bikkja som hadde greid å bråke tilsvarende det disse doningene gjør, den ville jeg helst slippe å møte. Et slikt uhyre burde vært sendt til de evige jaktmarker umiddelbart, men hvorfor finner folk seg i slikt bråk fra kjøretøy? Jeg har sett folk som har kikket over balkongkanten med mord i blikket når en brølende doning har passert, så det er nok flere enn meg som er lei av spetakkelet. Jeg snakket en gang med en eldre kvinne som bor i samme bygget som meg, det var før bråket begynte for alvor, hun var plaget med trafikkstøyen allerede da. Så kan man tenke seg hvordan hun har det nå.

Jeg er så inderlig trøtt og lei av å bli påtvunget denne totalt unødvendige støyen. Det virker så fullstendig meningsløst og jeg har mange ganger tenkt må da være forferdelig kjedelig bare å kjøre rundt og lage mest mulig ulyd. Gir det virkelig disse bråkebøttene så mye å holde på slik at det er verdt den forringelsen av livskvalitet det medfører for oss andre?