Om sleipe politikere og suksessbedriften HKHGMM

Som de fleste sikkert har fått med seg har vår forhenværende arbeidsminister, Robert Eriksson, sikret seg tre måneder ekstra med statsrådlønn, 105.337 kroner i måneden, før skatt. Dette har han klart fordi han opprettet rådgivningsfirmaet «Løkka i livet AS» tre dager før den utvidede etterlønnsperioden gikk ut. I firmaet med dette særdeles positive navnet skal han gi råd om arbeid og pensjon. Det er interessant å merke seg at han påstår at han ikke skjønte at registreringen av firmaet ville medføre karantene og følgelig ekstra etterlønn. Selv om jeg har hatt en viss mistanke om at den forhenværende arbeidsministeren ikke har skjønt så mye som det hadde vært ønskelig at han gjorde, tror jeg han skjønte akkurat dette. Og dette er vel noe han strengt tatt burde ha visst, tatt i betraktning av at han har vært arbeidsminister og nå mener seg kompetent til å gi råd når det gjelder arbeid og pensjon. Alternativet hadde vært å gå på NAV, unnskylder han seg med, og det ville selvfølgelig ikke vært noe særlig. Nå heter det seg jo, nettopp fra politikerhold, at dersom arbeidsledige får for mye penger, anstrenger de seg ikke nok for å skaffe seg jobb. Og med en så feit sum utbetalt i måneden har han kanskje manglet den nødvendige inspirasjonen til å søke på alt av aktuelle jobber. Som en ihuga tilhenger av midlertidige jobber kunne han jo hørt med Adecco om de hadde hatt noe til ham.

Nå er ikke dette sjarmtrollet av en forhenværende arbeidsminister den eneste som har startet
konsulentselskap og dermed greid å tuske til seg litt ekstra etterlønn, også flere av de rødgrønne har benyttet samme metode. Kan leses om her. De vet å sno seg, disse som knapt unner vanlige slitere noe som helst dersom de er så uheldige å bli arbeidsledige. Man burde ha satset på en karriere som toppolitiker, det er tydeligvis selveste «løkka i livet».

Dette fikk meg til å tenke på en ide jeg fikk her om dagen da jeg var ute og gikk en tur i skogkanten. Det heter seg jo at det å bevege seg er bra for tankevirksomheten, det mener jeg nå i hvert fall at jeg har lest et eller annet sted. Den lysende ideen gikk ut på at jeg skulle starte eget firma, ikke akkurat konsulentvirksomhet, men noe ikke så langt unna. Jeg skulle nemlig starte suksessbedriften HKHGMM. Bokstavene står for hva krisa har gjort med meg. Det mener jeg nemlig at jeg har hørt en og annen person som har fått lov å breie seg i media har uttalt i forbindelse med at vedkommende skal ha gått gjennom en krise. Det har dreid seg om folk som har vært rike, berømte eller begge deler. De skal ha fått en voldsom selvinnsikt og en dypere forståelse av det meste etter å ha gått gjennom en krise som kanskje kan virke litt puslete for vanlige folk, som dessverre ofte havner under NAV-pisken i forbindelse med kriser. Og det forsterker krisa ytterligere, NAV er jo en krise i seg selv. Mens jeg gikk der og tenkte, dukket det opp et gammelt minne. Det skrev seg fra den gangen vår forhenværende statsminister Kjell Magne Bondevik hadde hatt en såkalt depressiv reaksjon, på folkemunne kalt en DR. Mens Bondevik breiet seg på tv i beste sendetid og la ut som man skulle tro han var den eneste personen i verden som hadde hatt det litt vondt, leste jeg en artikkel i Dagsavisen om en annen mann som også hadde fått en depressiv reaksjon. Han hadde hatt en god jobb, men hadde endt opp som sosialklient og hadde det alt annet enn bra. Sånn går det for oss vanlige dødelige. Og mens det het seg at det var så flott med åpenhet om psykiske lidelser, ble jeg spurt i jobbintervjuer om jeg hadde hatt psykiske problemer, hadde jeg svart ja, hadde den potensielle arbeidsgiveren garantert ikke ansatt meg. Det er nemlig forskjell på folk.

Det er nettopp den forskjellen som gjør at jeg mener HKHGMM vil bli en suksessbedrift. Når elitens kriser gir slik innsikt og forståelse, selv om de ikke får like tragiske konsekvenser som de gjerne gjør for vanlige folk, så må jo vanlige folks kriser gi enorm innsikt og forståelse. Og da må det nødvendigvis være stor interesse for å høre om det. Det jeg da skal gjøre er å ansette folk som har opplevd kriser av forskjellige slag, og sende dem ut for å holde foredrag. Etter hva jeg har fått med meg er det veldig populært med foredrag for tiden, så dette må jo bare bli bra. Behovet burde være til stede, særlig blant våre politikere, som ikke ser ut til å ha så veldig stor forståelse for hva mange har å slite med. HKHGMM vil ansette folk som vanligvis ikke har lett for å få jobb, siden vanlige mennesker ikke er særlig attraktive på arbeidsmarkedet dersom de har vært gjennom vanskelige perioder i livet. Dessuten kommer jeg til å være en hederlig arbeidsgiver, i motsetning til størsteparten av de arbeidsgiverne jeg har hatt.

HKHGMM vil kunne levere foredragsholdere med reell livserfaring, de må da være mye mer interessante enn glattpolerte floskelmaskiner som snakker om at alt er opptil deg selv og at det er i motbakke det går oppover og det er ikke verre for deg enn for andre osv. Som sagt, HKHGMM må simpelthen bli en suksess.