Jeg kom nylig over en artikkel som forteller at økonomisk usikkerhet kan gjøre fysisk vondt. Ikke overraskende for en som har lang
erfaring med akkurat det. Pengeproblemer er stressende og av stress kan man bli
syk, det kan man lese mer om her.
Så kan vi jo håpe at disse som mener at nettopp økonomisk
usikkerhet er en mirakelkur som får hele folket i arbeid, leser dette og tar
det innover seg. Men gjør de det? Antagelig ikke. Man kan jo få det inntrykket
at enkelte, kanskje ganske mange, tror at sykdom og arbeidsledighet skyldes for
gode velferdsordninger. Og det vil de sikkert fortsatt tro, uansett hvilke
forskningsresultater man har å slå i bordet med.
De som gir klart uttrykk for at de ønsker større
forskjeller, lavere lønninger til dem som allerede tjener lite og mindre penger
til syke og arbeidsledige, bør ta innover seg hva slags elendighet de ønsker
andre skal oppleve. Stresset forbundet med økonomisk usikkerhet kan altså gjøre
folk syke, det kan derimot ikke gjøre syke mennesker friske, slik det kan se ut
til at enkelte later til å tro.
Det er heller ikke det som skal til for å få arbeidsledige
tilbake i jobb. Jeg har selv opplevd å ha så lite penger at jeg har følt at jeg
knapt har kunnet puste. Da har jeg vært nødt til bare krølle meg sammen i en
krok og «slå av meg selv», det er ikke noen annen måte å beskrive det på. Det
er et særdeles dårlig utgangspunkt for å skaffe seg jobb.
Jeg husker spesielt en gang, etter å ha vært sulteforet med
oppdrag fra vikarbåret jeg jobbet for, at jeg var overlykkelig over et oppdrag
på en kantine med mulighet for å spise gratis mat. Jeg måtte låne penger til et
ukekort, slik at jeg kunne komme meg på jobb. Da var jeg temmelig psykisk
kjørt, det var tøft å holde maska overfor dem jeg jobbet sammen med. Jeg hadde
jobbet på samme sted før og det var vanskelig å framstå på samme måte som jeg
hadde gjort da, som en de oppfattet som frisk og rask og dessuten ganske
morsom.
Økonomiske problemer over tid gjør noe med deg, både med
kropp og psyke. Jeg har merket at man blir ekstra sliten av tungt fysisk arbeid
når man samtidig er veldig anspent på grunn av bekymringene svært lav lønn
fører med seg. Noe annet er at det også går utover konsentrasjonsevne og
hukommelse. Noe som kan gjøre det vanskeligere å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver
og i det hele tatt fungere godt på jobb.
Økonomisk utrygghet over lang tid har mange ubehagelige konsekvenser, det kan gi en følelse av at man mister seg selv, det går utover livslyst og livsutfoldelse. Man føler seg overkjørt og hakket i filler. Det kan gjøre en duknakka og som jeg har vært inne på før, man kan fort ende som en hoggestabbe for andre. Man blir en som andre føler seg store og tøffe overfor og man står lagelig til for dem som føler for å hevde seg på andres bekostning.
Økonomisk utrygghet over lang tid har mange ubehagelige konsekvenser, det kan gi en følelse av at man mister seg selv, det går utover livslyst og livsutfoldelse. Man føler seg overkjørt og hakket i filler. Det kan gjøre en duknakka og som jeg har vært inne på før, man kan fort ende som en hoggestabbe for andre. Man blir en som andre føler seg store og tøffe overfor og man står lagelig til for dem som føler for å hevde seg på andres bekostning.
Usikkerhet og økonomiske bekymringer er med andre ord noe
ordentlig herk. Her snakker jeg virkelig av erfaring. De som har makt og
innflytelse her i landet har nok ikke de helt samme erfaringene med slike
problemer. Kanskje man burde begynne å kvotere inn folk i politikken som hadde
slike erfaringer. Det hadde sikkert vært lurt, men kommer garantert aldri til å
skje.
Dette var utgangspunktet for den innbitte kampen mot fattigdom som var en del av etterkrigspolitikken i Norden.
SvarSlettVenstresidens politikere kom stort sett fra små kår, og etter hvert gikk man over fra en nødsfattigdom til en knapphetsfattigdom, der folk måtte være forsiktige med pengene, men de spiste seg mette, hadde klær og tak over hodet.
Politikerne bryr seg ikke med den problemstillingen lenger. Bare når det dreier seg om flyktninger, spares det ikke på snakk om å åpne hjertene og skaffe dem arbeid.
Når gjelder landets egne borgere derimot… Vi betaler den skatten som lønner politikerne, men det er ikke oss det skal åpnes hjerter for.
Dronning Sonja snakket om stresset hun levde under i de ni årene hun måtte holde forholdet til tronarvingen hemmelig og snike seg rundt som om hun hadde gjort noe galt.
Hun mente man ikke kan komme uskadet fra så langvarig stress, og det er sikkert riktig. Og enda slapp hun å være redd for å være uten mat og hus. Hennes grunnleggende behov var ikke truet.
Jeg vet ikke helt om jeg greier å få noen særlig medfølelse med dronningen. Og det er nok mange som er utsatt for stress i mer enn ni år. Det er skremmende å lese at man faktisk kan få alvorlige sykdommer som følge av langvarig stress.
SvarSlettNok en gang er vel problemet at politikerne, uansett høyre- eller venstreside, ikke vet noe om hvordan det er å slite med økonomiske problemer, og ser ikke ut til å være særlig interesserte i å vite heller.