En annen artikkel som jeg også synes er relevant er fra Klassekampen, skrevet av svenske Emil Boss, den har tittelen Har du rett innstilling? Her kan man lese om slitne og frustrerte arbeidstakere som
møtes med beskjed om at de må lære å tenke positivt. Teksten gir meg
umiddelbart assosiasjoner til noen kommentarer jeg har fått under enkelte av postene
jeg skrev da jeg gikk på Reaktorskolen. I disse kommentarene, som jeg mistenker
for å være skrevet av ansatte i reaktorsystemet, gis det uttrykk for at det er
jeg som er negativ og har feil innstilling. Så slike holdninger møter man både
i arbeidslivet og som arbeidsledig.
Dette er holdninger som utgjør en trussel mot oss vanlige
dødelige, enten vi er innenfor eller utenfor arbeidslivet. Det man kan lure på
er hvorfor det ikke skrikes mer i kommentarfeltene om slike holdninger. Der er
det de såkalte sosialistene man er sinna på, jeg kan være med på at venstresiden
har sviktet, men på høyresiden har man folk som i klartekst uttaler at de
ønsker større forskjeller. I bloggens yngre dager hadde jeg et par poster om
Kristin Clemet og Civita, som kom med uttalelser som burde få det til å gå
kaldt nedover ryggen på flere enn meg. Men i kommentarfeltene skrek man
ufortrødent om hvor fæle sosialistene og de rødgrønne var.
Det man kan håpe på er at venstresiden skjerper seg, men jeg
har ikke særlig tro på det. Det er et problem at det er så få, om noen, av
politikerne på venstresiden som har normal arbeidserfaring og
kjennskap til den virkeligheten mange av oss andre lever i.
Hvis du har problemer med å komme inn på artikkelen i Klassekampen kan du lese den her.
Barbara Ehrenreich har skrevet en utmerket bok om dette. Hun fikk brystkreft og ble møtt med holdningen om at kreftsykdom var en flott anledning til å lære å sette pris på livet.
SvarSlettDet trengs ikke mye innlevelse for å forstå at en kreftdiagnose medfører en overveldende frykt som ofte er umulig å legge av seg selv etter at pasienten er frisk. Kreften kan jo komme tilbake. Uansett setter vi vel alle pris på de gode stundene i livet, helt uten at vi har trengt å bli kreftsyke først.
Siden konfronterte Ehrenreich positivismen i andre sammenhenger, slik som den type "coaching" som omtales her. Hun ser positivismen som en årsak til USAs økonomiske krise, og en infantilisering av kulturen.
Hele smørja er langt på vei magisk tenkning, der en ser for seg at gode tanker vil tiltrekke seg gode ting, mens frykt for onde hendelser vil tiltrekke seg nettopp disse. Dette er ren overtro slik en finner den i primitive samfunn, og det finnes intet vitenskapelig belegg for at man kan tenke seg til hell og lykke. Da hadde vi jo for lengst gjort det alle sammen.
Anbefalt lesning!
http://www.theguardian.com/books/2010/jan/10/smile-or-die-barbara-ehrenreich
Jeg har lest boka til Ehrenreich, og har også skrevet en post om den her på bloggen. Første gang jeg hørte om boka var ironisk nok dagen etter at jeg hadde avsluttet det fæle kurset på reaktorskolen, der vi hadde fått tutet ørene fulle av nettopp den typen svada.
SlettJeg har også lest to andre bøker av Barbara Ehrenreich som kan anbefales, Kjøpt og underbetalt og Lokket og lurt.
Dette var jo nesten litt festlig http://www.dagbladet.no/2016/03/05/nyheter/innenriks/politikk/43400300/ MEN - han lever ikke på NAV og slipper det nok også. Sikkert ikke lenge før han har en eller annen lederjobb...........
SvarSlettHahahaha... Der fikk jeg meg en god latter sent på lørdagsnatta.
SlettVel fortjent, mener nå jeg. Som jeg har sagt, disse politikerne får mulighet til å stå fram og sutre i media, det får ikke vi andre når vi mister jobben. Men kan han ikke bare ta seg en midlertidig jobb? Det er det jo så enkelt å få og fører helt sikkert til fast arbeid, det har han da selv påstått!
Det må innrømmes, jeg unner virkelig denne fyren å være nødt til å melde seg på NAV, jeg unner ham også å bli sendt på tilsvarende kurs om det jeg måtte gjennomgå på Reaktorskolen.
Som sagt..det kommer ikke til å skje. Han får seg en eller annen lederjobb før han kommer så langt at han må på NAV. Mark my words...og hvis han faktisk MÅ på NAV til slutt kommer jeg til å kose meg litt.....mer sympatisk er jeg faktisk ikke.............
SlettSannsynligvis ender han vel opp i en eller annen fett betalt jobb. Mulig det er det han er ute og fisker etter med å stå fram som han gjør i denne sutreartikkelen.
SlettMen du verden så artig det hadde vært om han hadde vært nødt til å gå på NAV...
Får håpe at Nav stiller som krav for dagpenger at han møter i jobbklubb med pliktig fremmøte!
SlettHan må jo lære seg å skrive søknader!
Ja, også må han føre såkalt jobblogg som skal vises fram til NAV og har han ikke søkt nok jobber blir det ingen penger. Og han må være villig til å en hver jobb han kan få, uansett hvor bedriten den måtte være.
Slett