Forhåpentligvis tilbake på bloggen

Det er lenge siden jeg skrev noe her på bloggen, noen ganger kan det kanskje være lurt ikke å skrive noe. Når jeg ser det jeg skrev sist, er jeg sikker på om alt jeg skrev da var så lurt heller. Den gangen var jeg redd jeg ikke ville få solgt leiligheten jeg eide og tilsvarende bekymret for om jeg ville greie å få leid en ny for en periode. Nå gikk det etter forholdene greit, riktignok måtte jeg selge leiligheten noe under takst, men jeg ble nå kvitt elendigheten. Jeg har også fått leid leilighet hvor forholdene i hvert fall er bedre enn det jeg er vant til. Så det har godt så bra som det kunne.

Jeg har tenkt å prøve å komme i gang med bloggen igjen, men det siste årets påkjenninger har gjort meg noe surrete i hodet, eller enda mer surrete enn jeg var i utgangspunktet, det er ikke alltid så lett å konsentrere seg. Hadde jeg vært noe klarere i toppen hadde det vært nok å skrive om, med en regjering som må være den verste vi har hatt i min levetid. Dessuten har jo den gruppen jeg tilhører fått et navn, prekariatet. Et godt navn, siden det er snakk om folk som alltid befinner seg i en prekær situasjon. Og gudene skal vite at det er noe som sliter en ut, når jeg tenker på hvor sliten jeg har blitt å søke jobb, bekymre meg fordi jeg ikke har jobb og lurt på hvordan jeg skal få ny jobb, samt slitet med hele tiden gå inn på nye arbeidsplasser, for ikke å snakke om den økonomiske usikkerheten, så er det klart det har tatt utrolig mye krefter.

Da jeg skrev forrige bloggpost for et par evigheter siden, var jeg inne på at jeg var sliten av folk som ville bry seg og belære meg om både ene og det andre. Min erfaring er at når man har det vanskelig, blir folk ofte vanskelige å ha med å gjøre. Det har jeg planer om å utdype mer i en ny bloggpost, bare jeg får somlet meg til det. Det kunne også vært interessant å spørre bryerne og belærerne om hvorfor de holder på som de gjør, jeg er rimelig sikker på at de ikke ville likt å bli utsatt for tilsvarende selv. Jeg har i hvert fall bestemt meg for at jeg ikke skal ta imot mer av det samme, men dersom jeg spør hvorfor de sier som de gjør, tror jeg det er mange som vil reagere med å bli ordentlig sure, men det får stå sin prøve. For tiden prøver jeg å komme ned på hvilepuls, dersom jeg greier det, får jeg begynne å tenke på hva jeg skal gjøre videre. Jeg kan ikke la folk stresse meg med utidig brying og belæring.

Det året som nå har mot slutten har vært tøft og slitsomt, men jeg kom meg nå til Dublin en tur dette året også. Så fort jeg var sånn noenlunde på plass i den nye leiligheten, stakk jeg avgårde til favorittbyen min. Det smakte godt og utgjorde høydepunktet i et år hvor det har vært betraktelig flere bunnpunkter enn høydepunkter.

Dersom det fremdeles kommer noen innom denne bloggen, ønsker jeg dem en god jul. Jeg håper å komme sterkere tilbake etter hvert.