Alternative spiraler har boblet opp fra jorda

Nå kan du laste ned energi og få hjelp av irske gudinner
Etter å ha skrevet om det som vel kan kalles alternativ galskap, dukket det opp noen tanker jeg hadde planer om å skrive litt om. Jeg hadde tenkt å skrive om at jeg faktisk var ganske interessert i parapsykologi i ungdommen, ikke slik at det tok overhånd på noen måte, men jeg leste noen bøker om emnet og syntes det var interessant. Nå var disse bøkene rimelig saklige, budskapet var at dersom man tok for seg såkalt overnaturlige fenomener, så ville det finnes en helt naturlig forklaring på det meste, men man ville stå igjen med noen få tilfeller som var vanskelige å forklare.
Jeg hadde også tenkt å skrive litt mer om forholdet jeg hadde til hunden min, om det å leve tett på en ”annerledes tenkende” gjennom mange år, om kontakten vi hadde. For til en viss grad kan man kommunisere med dyr, bikkja og jeg forsto hverandre godt etter hvert. Jeg ville skrive om hvordan det er å være ute i naturen sammen med en firbent venn, om å føle tilhørighet til dyr og natur. Jeg ville skrive om det å føle seg som en del av noe større, uten at det man føler tilhørighet med kan hjelpe en med verken sykdom eller personlig utvikling, for ikke å snakke om økonomisk velstand. Men at dette likevel kan føre til en følelse av lykke. Og om at selv om all kontakt med min kjære golden retriever ble kuttet i det øyeblikket hun døde, så har jeg utrolig mange fine minner som er gode å tenke tilbake på.

Dette og mer til skulle den planlagte bloggposten handle om, men så kom jeg plutselig til å tenke på at disse alternative menneskene jeg en gang hadde kontakt med snakket varmt om en bokklubb som het Energica. Dermed søkte jeg opp denne bokklubben og da ble jeg sittende foran pc-en å gape. Boka som framkalte den uintelligente gapinga burde være av særlig interesse for meg, som om ikke lenge skal pakke ned pass og paraply og dra til Irland. Boka heter Minnenes spiral, og handler nettopp om Irland, eller rettere sagt den er et møte med den keltiske Dana-ånden, ifølge hva som står. Forfatteren bak dette mesterverket heter Frank MacEowen, og egentlig burde dette være gode nyheter for en som om få dager skal besøke Irland. Forfatteren forteller at boka ”har boblet opp fra kildene i den irske jorden”. Den bygger på keltisk åndelighet og irsk sjamanisme, spesielt det å leve på sjamansk vis med utgangspunkt i den opprinnelige irske åndeligheten. Han beskriver de transpersonlige dimensjonene ved Irlands åndelige landskap, hvordan man bruker sjamanske bevissthetstilstander for blant annet å kontakte forfedrene, han tar opp temaer som healing, menneskehetens sjel og dens forhold til jorden, den enkeltes hellige forbindelse til livet og hvordan vi på best mulig måte kan utnytte vår fulle kraft.

Her bobler det i jorda 

Når den irske jorda har greid å boble opp denne boka, da kunne kanskje denne jorda slå seg sammen med de ”transpersonlige dimensjonene ved Irlands åndelige landskap” og hjelpe irene ut av den økonomiske krisa de befinner seg i akkurat nå. Og hvor i huleste var disse kreftene midt på attenhundretallet, da irene sultet i hjel fordi potetavlingene slo feil. Har forfatteren noen tanker om det?

Videre kan man lese en masse svada om reiser oppad og nedad spiraler, man kan også lese: Han har selv erfart at utøvelse av sjamansk åndelighet kan legge til rette for dyptgripende prosesser der vi utvikler disse kreftene i oss. Blant annet forteller han om informasjonsoverføringer i form av energi som ikke bare endrer vår bevissthet, men som også skaper forandringer på kroppens cellenivå. Han sier at enkelte av disse energiene er som ”nedlastinger”, der informasjonen blir lagret og deretter avdekket for utøveren under bestemte betingelser. Puh!
Dersom man orker mer, kan man også lese: Uansett om vi er bevisst på denne energien eller ikke, blir vi påvirket av det forholdet vi har til den. Vi kan oppleve å være i optimal flyt med livskraften – Dana – eller vi kan oppleve et brudd i de lysende båndene som forbinder oss med denne dimensjonen. Dana er en strøm av livsenergi som er tilgjengelig for alle. Vi har alle et grunnleggende forhold til den, selv om vi kanskje ikke bruker den irske betegnelsen. Navnet spiller ingen rolle, sier forfatteren, det som betyr noe, er den bevisste opplevelsen av energien.

Den irske gudinnen Dana, eller Danu, var modergudinnen av Tuatha Dé Danann (Folkene til gudinnen Danu). Man antar at hun en gang ble dyrket av keltiske stammer over hele Europa og at hun blant annet har gitt navn til elven Donau. Det finnes også en gudinne ved navn Dánu i hinduistisk mytologi, navnet kan videre knyttes til greske Demeter. Med litt velvilje, eller uvilje, kan man oppfatte det slik at moderne mennesker kan få hjelp og støtte av den keltiske kusina til en av gudene på Olympen. Er det rart man blir sittende å gape?

Å fremsette slike påstander kan man tydeligvis tjene penger på, sikkert mye mer penger enn forfatterne av de langt mer saklige bøkene om parapsykologi jeg leste i ungdommen. Så jeg fikk en idé, kanskje jeg skulle prøve å tjene litt penger på slikt jeg også. Nå har jeg planer om å oppsøke et av de historiske stedene i Irland, sette meg ned mellom rundtårn og keltiske kors og få en skikkelig visjon. For deretter å dra hjem, skrive bok, og måke inn penger.

Sibu filosoferer

For å gjøre boka ekstra interessant, eller salgbar, tenkte jeg at jeg kunne spe på med noen dypsindige samtaler med dyr, noe som også later til å være populært, se forrige bloggpost.
Når døde kjæledyr kan komme med dyp livsvisdom, hva kan man da ikke forvente av levende skapninger som står oss mennesker langt nærmere genetisk sett. Derfor har jeg tenkt å foreta nok et besøk i Dublin Zoo, der jeg håper på dybdeintervjuer med orangutangen Sibu og gorillaen Harry. Disse karene ser unektelig svært kloke ut, så her må man kunne forvente mange dype tanker. Problemet er vel bare at dersom Sibu og Harry kunne snakke med oss og hadde fulgt sånn noenlunde med i verdens begredelige gang, så er jeg ikke sikker på at det de hadde hatt å si hadde vært særlig salgbart. De tilhører begge arter som er utryddelsestruet, takket være oss mennesker. Det kan være de hadde vært sinte og kjeftet oss huden full. Det er lite sannsynlig at de hadde hatt tips om hvordan vi mennesker skal bli friske, rike og lykkelige, hvilket jo ser ut til å være den alternative litteraturens mål og mening. Det kan være de hadde påpekt at det er ytterst merkelig at man forventer hjelp fra så vel dyr, jorda, ja til og med selveste universet, men ikke selv er opptatt av å hjelpe andre. Kanskje de hadde sagt at det er tull å snakke om bevissthet og energier mens deres egne slektninger er truet av utryddelse og at vi mennesker i vår evige jakt på rikdom og lykke er i ferd med å ødelegge kloden vi lever på og som vi deler med så mange flotte skapninger.

Følgelig gir vi blaffen i våre medskapninger og laster heller ned litt energi og en gammel gudinne eller to. Det er nok enklere sånn. Og selv tror jeg at denne turen til Irland blir som de andre jeg har hatt, helt fri for visjoner som bobler opp av den irske jorda. Så får jeg håpe det blir fint vær, og at den irske tåka ikke blir så tjukk at jeg mister oversikten fullstendig. Noe som kan se ut til å ha skjedd med forfatteren av omtalte bok.