tirsdag 13. april 2010

Smil til kjeften revner!

Smile or Die, en reise i den positive tenkningens vanvittige verden
Jeg har lest Smile or Die: How Positive Thinking Fooled America & the World av Barbara Ehrenreich, en bisarr reise inn i den positive tenkningens verden, en verden jeg oppfatter som alt annet enn positiv. Fra før har jeg lest Kjøpt og underbetalt (Nickel and Dimed On (Not) Getting By in America) og Lokket og lurt (Bait and Switch The (Futile) Pursuit of the American Dream) av samme forfatter, begge meget leseverdige bøker som tar opp viktige temaer. Kjøpt og underbetalt har jeg omtalt før her på bloggen. Lokket og lurt omhandler de prøvelser arbeidsledige hvitsnipper blir utsatt for i USA. Man behøver for øvrig verken være hvitsnipp eller amerikaner for å kjenne seg igjen i boka, en hver som har lest jobbsøkertips eller har vært sendt på jobbsøkerkurs i regi av vårt hjemlige Nav vil finne mye som virker plagsomt kjent.

Første gang jeg hørte om boka Smile or Die var da den ble nevnt i programmet Verdibørsen på P2 en lørdag rett før jul. Dagen i forveien hadde jeg hatt siste dag på slikt Nav-kurs. Her hadde det vært mye som nettopp bygde på positiv tenkning, for eksempel hadde jeg lært at det egentlig er ganske så festlig å være arbeidsledig. I hvert fall når man var så heldig å få gå på et slikt kurs, hvis ikke kunne jobbsøkinga visstnok føre til at man fikk vondt i ”auen”, hadde jeg blitt fortalt de første dagene. Dette fortreffelige kurs skulle altså sørge for at man slapp smerter i ”auen”. Mulig jeg fulgte dårlig med i biologitimene på skolen, inntil da hadde jeg vært lykkelig uvitende om at det finnes en kroppsdel som heter ”auen”. Uansett kurset førte til spenningshodepine og en følelse av å være slått i stykker innvendig. Jeg var med andre ord i relativt dårlig form denne lørdagen jeg første gang fikk vite om boka Smile or Die, og jeg var rimelig lei av lettvintheter og at det skal være positivt å oppleve noe som i virkeligheten er trist. Som følge av dette, og det at jeg har hatt stor sans for de andre bøkene jeg har lest av Barbara Ehrenreich, tenkte jeg umiddelbart at denne boka må jeg lese. Dessuten hadde kurset jeg akkurat var ferdig med gjentatte ganger fått meg til å tenke på det jeg hadde lest i Lokket og lurt.

Etter å ha lest Smile or Die er jeg ikke blitt mindre kritisk til positiv tenkning. Den første delen av boka beskriver Barbara Ehrenreichs personlige erfaringer da hun fikk brystkreft. I likhet med arbeidsledighet er nemlig også kreft ganske så artig når man befinner seg i den positive tenkningens vidunderlige verden. Brystkreft var en gave, fikk hun vite, en glitrende mulighet for personlig utvikling. Her var det bare å tenke positivt, bli en ”overlever”. Så når den positive tenkningen går amok blir selv en alvorlig sykdom en gave.

Jeg kan huske jeg for mange år siden hørte en person si at det bare var negative mennesker som fikk kreft. Vedkommende anså nok seg selv som en positiv person, men hvor positivt er det å komme med en slik uttalelse? I årene som har gått siden den gang, har jeg dessverre sett flere triste eksempler på at kreft så visst ikke bare rammer negative mennesker.
En av de viktigste grunnene til min skeptiske, for ikke å si negative, holdning til positiv tenkning er nettopp at man så alt for lett stempler andre som negative.

I den positive tenkningens verden er alt opp til deg selv. Mistet du jobben som følge av finanskrisa er det din egen skyld, du har tenkt feil. Samfunnsmessige forhold spiller ingen rolle, det er bare noe du skylder på. Klarer du bare å tenke riktig er det ikke grenser for hva du kan oppnå, da kan du visstnok få selveste universet til å hjelpe deg. Man kommer trekkende med så vel kvantefysikk som magnetisme som midler til å oppnå den ønskede suksess.
Mens jeg leste kom jeg til å tenke på noe jeg en gang leste i New York Times, noen hadde funnet opp en måte å tenke på som påvirket ett eller annet ute i universet, dette gjorde igjen at man fikk det som man ønsket. Metoden kunne brukes både til å helbrede kreft og til å finne ledig parkeringsplass. Så kan man lure på hvordan universet fikset det dersom veldig mange trengte parkeringsplass på samme sted på en gang.

En grei måte å skaffe seg det man ønsker seg, er å stirre på bilder av de ønskede objekter, dette skal bevirke at man til slutt blir den lykkelige eier av det man ser på. Så hvorfor ikke gi bilder av mat til de sultende, bilder av hus til de hjemløse, dette må jo vært en fortreffelig måte å avskaffe all fattigdom og elendighet på. Tankens kraft er altså formidabel, Barbara Ehrenreich påpeker hvordan de utallige coachene som skal hjelpe folk til suksess og framgang, kun fokuserer på holdninger og tanker, ikke på å skaffe seg reell kunnskap.

Selv om jeg på forhånd var klar over at det er mye galskap i den positive tenkningens verden, ble jeg en smule sjokkert da jeg leste at positive tenkere mener man bør avstå fra å følge for godt med i nyhetsbildet, det skjer nemlig så mye negativt i den virkelige verden. Å prøve å gjøre noe for at verden skal bli bedre, er selvfølgelig en utenkelig tanke for de positive.
Her kolliderer den positive tenkningen for alvor med det jeg oppfatter som positivt. For meg er det positivt å skaffe seg kunnskap, enten det er for å øke mulighetene for en bedre jobb eller for å forstå mer av verden. Og intet er vel mer positivt enn det å arbeide for en bedre verden. Men når man skal tenke positivt, innebærer det at man stiller seg positiv til det bestående, man må jo ikke stille kritiske spørsmål om vedtatte sannheter, da kritisk tenkning er negativ tenkning. Samtidig er det vel nettopp kritisk tenkning som har drevet verden framover, den som godtar alt som det er, kommer ikke med nye tanker og ideer.

I Smile or Die kan man lese om hvordan arbeidstakere opplever stadig mer usikkerhet. Virkelighetsfjerne coacher og bablende selvhjelpsguruer tjener gode penger på å fortelle dem at dette er positivt. På samme måte som Barbara Ehrenreich fikk vite at brystkreft var en mulighet for et rikere liv, får disse vite at utrygghet og arbeidsledighet er veien til et bedre og mer utviklende liv.
Velkommen til den positive tenkningens vidunderlige nye verden!

5 kommentarer:

  1. Dette er så bra skrevet både av Laila og Barbara. Det er ikke noe galt i å tenke konstruktivt og prøve å finne løsninger på sine og andres problemer, men da snakker vi noe helt annet enn amerikansk "positiv tenkning." Har inntrykk av at mange som praktiserer dette er skikkelige selvopptatte og uempatiske. Sier en person f.eks. "jeg gruer meg til legetimen i morgen", vil en typisk positiv overflatetenker raskt si: "det går nok så bra så!" - for så å forte seg å bytte samtaleemne. Et ordentlig medmenneske vil derimot kanskje spørre: "Er du redd for at det er noe alvorlig? - Ikke rart du gruer deg, vi får håpe det beste, bare ring meg hvis du ikke får sove i kveld...." Dette var bare et enkelt eksempel, mye mer kan nevnes, bl.a vegringen mot å lese alvorlige og triste nyheter (det kan jo ødelegge deres kommende velstand...)Eller enda verre: Humør - Gud forby! Denne filosofien der du først tenker på deg selv passer som hånd i hanske til nyliberalismen. Det motsatte av dette er å stå sammen for å bekjempe strukturell urettferdighet, som f.eks. utnyttelsen av lavtlønnede og tyningen av trygdede. Til orientering før en positiv tenker skriver "stakkars deg", "du er nok bitter" eller "ha et godt liv", så vil jeg nevne at jeg selv har kjøpt og lest mengder av slike bøker, vi snakker om bøker for tusenvis av kroner. Alt fordi jeg prøvde å få skikk på helsen min som skrantet. Tegn i tiden fikk meg på tanken at det var min plikt og mitt ansvar å ordne dette helt selv. Etter flere år viser det seg at jeg hele tiden har hatt en medfødt sykdom som gjør meg trett.. Vel vel, jeg har i hvertfall blitt ekspert på selvhjelpsbøker ;-)

    SvarSlett
  2. Jeg er så enig i det du skriver, Veslemøy. Den positive tenkningen kan oppfattes som nyliberalisme som gjemmer seg bak et stort og falskt smil. Jeg er inderlig glad for at jeg ikke har venner som bekjenner seg til positiv tenkning, jeg tror også at dette er lite empatiske og svært selvopptatte mennesker, dessuten overfladiske. Ifølge disse får man som fortjent, en fin teori å støtte seg til for dem som ønsker dårligere forhold for folk som allerede har det vanskelig fra før. Og ja, er man ikke enig med dem, da er man bitter og kan sitte der i mørket, der var vel noe sånt jeg fikk høre i en kommentar jeg fikk her på bloggen. Som for øvrig forsvant på mystisk vis da jeg antydet i en bloggpost at jeg visste hvem som sto bak. De positive er så visst ikke særlig positivt innstilt til dem som ikke er enig med dem, liten toleranse for andres meninger kan neppe sies å være særlig positivt.

    SvarSlett
  3. AMEN
    hadde jeg så nær sagt!

    SvarSlett
  4. Alle Ehrenreichs bøker er lesverdige. :-)

    "Du må veksle frustrasjon og sinne inn i motivasjon og besluttsomhet. Vær positiv!" beordrer Breivik seg selv i manifestet sitt. Også massakren på Utøya fant sted i den positive tenkningens ånd...

    SvarSlett
    Svar
    1. Noe som skulle bevise at det ikke alltid er positivt å tenke positivt.

      Jeg leste en gang en artikkel om selvhjelpsbøker, der man mente at de oppmuntrer til en tankemåte som ligger nær opptil psykopatens og det kan vel ikke sies å være særlig positivt.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.