søndag 26. juli 2009

De rike har det godt?

Jeg våknet på fredag morgen til den gode nyheten at milliardæren og sutrekoppen Stein Erik Hagen hadde tenkt å rømme landet. Noe som skyldtes at denne hardt prøvede mannen var nødt til å betale hele 1,1 % i formueskatt, det har han selvfølgelig ikke råd til, det får være grenser for hva en stakkars sliter skal utsettes for. Lenger utpå fredagen så det ut til at vi likevel ikke ble kvitt selve Hagen, det var visst bare pengene hans som skulle sendes til Sveits. Skuffelsen var stor hos enkelte av oss, det hadde vært nydelig å være kvitt denne plumpe og pinlige nyrikingen og den evinnelige sutringen hans.
Steinrike Hagen, også kjent som Rimi-Hagen, er for øvrig samme mann som for noen år siden sto i kirken og holdt tale mot grådighetskulturen.

Det er populært å hevde at de av oss som ikke er fulle av beundring overfor rikinger av typen Hagen i virkeligheten er misunnelige. Ikke minst rikingene selv kommer trekkende med dette argumentet støtt og stadig. Det kan være ren ønsketenkning, de liker nok å tro at det er sånn det henger sammen. Men hvis jeg skulle velge på øverste hylle hvem jeg skulle misunne, ville jeg nok velge noen som hadde noe mer stil enn folk som Hagen.
Det er vanskelig å være misunnelig på folk som oppfører seg som bortskjemte drittunger, som tramper i beina og skriker at hvis de ikke får det som de vil så stikker de sin vei.

Alle ønsker seg vel mer penger, men det er ikke det samme som at man går og drømmer om hyttepalasser på Hahafjell, kompleksbiler, digre båter og luksuriøse privatfly. Hva i all verden skal man med sånt? Så beklager rikinger, det at noen av oss synes dere er både tåpelige og barnslige i all deres grådighet, er ikke det samme som at vi misunner dere.
Det kan faktisk virke som disse rikingene misunner oss som har lite det lille vi har, det er ikke få ganger jeg har hørt eller lest slike komme med uttalelser av typen: ”Vi må godta større klasseskiller i tiden framover”. Noe som vel betyr at de vil ta fra dem som har lite og gi til seg selv. Skulle noen derimot komme på den tanken å ta litt fra dem blir det hyl og skrik til de store gullmedaljer, de må ha en langt lavere smerteterskel enn oss andre disse rikingene.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.