onsdag 30. oktober 2019

Grusomme NAV

«Skremmende om NAV», kalte jeg forrige post her på bloggen. I de siste dagene har det som kjent kommet fram noe som er enda mer skremmende, det viser seg at mange er uskyldig dømt, det er snakk om fengselsstraffer og tilbakebetaling av store summer, noen har blitt fullstendig ruinert.  Av en eller annen grunn er jeg ikke spesielt overrasket, det ville heller ikke overraske meg om det er gjort tilsvarende feil i andre typer saker. I dagens utgave av Klassekampen kunne vi lese at advokaten Anders Andersen, som har lang erfaring fra trygdesaker for Nav-brukere sier følgende: Hadde det vært de rikeste og mest ressurssterke som sto anklagen, hadde nok ting stilt seg annerledes. Disse trygdesakene har ikke høy status blant advokater. Mitt inntrykk er også at Nav baserer seg på en lavkostkalkulering når det kommer til å dekke juridisk bistand. Andersen mener også at politiske signaler ovenfra har bidratt til at Nav praktiserer regelverket unødvendig og i noen tilfeller ulovlig strengt. Jeg opplever en lojalitet mot de politiske signalene om å redusere utgiftsnivået som skaper en uvilje for å akseptere at folk har krav på ytelser. Det kan være med å forklare hvorfor man har brukt så lang tid på å reagere på signaler om feil i regelverket, sier Andersen.

Mange har skrevet om saken, skulle bare mangle, for dette er en skikkelig skandale, jeg kan anbefale Nådeløse Nav av Tone Sofie Aglen i VG, Å sparke de som ligger nede, av Hege Ulstein i Dagsavisen, Klappjakten på de som sitter nederst ved bordet, av Jørund Hassel på Radikal Portal, og et intervju med Elisabeth Thoresen med tittelen Dette er bare toppen av et digert isfjell av Nav-feil.

Alle som har vært i kontakt med Nav, vet at da står du med lua i hånda, liten og maktesløs i møtet med en stor mektig etat, der du trues med alt det fæle som kan skje dersom du skulle komme i skade for å gjøre en ørliten feil, mens de derimot kan begå så mange feil og oppføre seg så dårlig de bare måtte ønske. Der du stanger hodet i en vegg av svada og fullstendig ulogiske beslutninger, og der du kan risikere å møte Nav-ansatte som totalt mangler alminnelig folkeskikk.

Det går an å håpe at denne skandalen kan føre til en skikkelig gjennomgang av hele Nav-systemet, men jeg tror ikke det er grunn til å være spesielt optimistisk. Det kan hende det hadde vært større håp om en real opprydding dersom vi hadde hatt politikere som sto litt nærmere oss vanlig dødelige. Hvis det var politikere som selv hadde opplevd systemet, eller stått ved siden av nære pårørende som gjorde det, hvis de selv hadde opplevd hvordan det var å få beskjeder som slår pusten utav deg, som slenger deg i bakken, så det føles umulig å reise seg igjen.  Jeg har hatt slike opplevelser, og når jeg leser om den aktuelle skandalen, og om andre saker der folk blir utsatt for noe vondt og vanskelig, får jeg rett og slett fysiske reaksjoner, fordi slike opplevelser setter seg i kroppen, vekkes vonde minner som er lagret i hver eneste celle i kroppen, slik føles det i hvert fall, til live igjen, og jeg kjenner igjen på den rå fortvilelsen, den uhyggelige avmakten, jeg har følt når livet når livet ikke har hatt annet å by på enn intens motgang. Hvis en politiker hadde hatt tilsvarende erfaringer, og likevel vært tilhenger av den brutale politikken som føres overfor syke og fortvilte mennesker, kan jeg ikke skjønne annet enn av vedkommende måtte være fullblods psykopat.

Vi får følge med og se hva som skjer, vi kan jo håpe at denne skandalen blir en vekker, og det kan bli en bedring, men det er neppe grunn til å være voldsomt optimistisk. Helt til slutt lenker jeg til en artikkel i VG, som jeg akkurat har lest, den har tittelen NAV-skandalen: Mente de ikke måtte gå gjennom alle sakene der de kan ha gjort feil. Nå må da i all verden noen skjønne at det er på tide med et realt oppgjør med ukulturen i Nav.

4 kommentarer:

  1. Etter denne ukens trygdeskandale har iallfall Nav mistet siste rest av troverdighet. "å spare seg til justismord" het en kronikk på NRK.

    Uskyldig dømte er det verste som kan skje i en rettsstat. "Vurderer mistillit" - ? Det er da ikke noe å "vurdere"!  EØS ble vi heller ikke medlem av i 2012, selv om det plutselig fremstilles slik.

    "Ekspert" Finn Arnesen uttaler: "Det er ingen grunn til å tro at Nav ikke har gjort så godt de kunne."  - "Eksperten" bør tenke seg om. Nav har ansatt jurister, og de skal da kunne lese?

    Jurist Curt Lier uttaler forsyne meg at "Politiet har lent seg på Nav." (Tydeligvis tør han ikke si "stolt på".)  Men finnes det overhodet voksne, vetuge folk i Norge i dag som stoler på noe som kommer fra Nav?  Påtalemyndigheten har videre stolt på politiet - og retten "regnet med" kvalitetsvurdering fra de to etatene. 

    "Kvalitetsvurdering" fra Nav - og politiet?  En venn av meg på sykepenger hadde en veldig aggressiv, ung saksbehandler som flere ganger ringte ham opp og innskjerpet at han hadde forbud mot å forlate hjemplassen sin! - noe vi visste var tull, og han deltok i datterens bryllup i en annen kommune, selv om saksbehandleren ville stoppet sykepengene hans om han hadde oppdaget det. Det viser hvor frie hender saksbehandlere har hatt til "implementering" av regelverket (som Erna Solberg uttrykker det) ut fra sin personlige oppfatning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har kommet fram enormt mye fælt om Nav de siste dagene, jeg har ikke tall på hvor mange kommentarer og artikler jeg har lest, "Å spare seg til justismord" har jeg så langt ikke sett, men skal gå inn på siden til NRK og finne den.

      Jeg så på Twitter i stad at det er noen som ikke vil være med på at saksbehandlerne har sin del av skylda. Nå har vel alle som har vært borti Nav også vært borti en saksbehandler fra helvete. Som vennen din tydeligvis har. Selvfølgelig finnes det også bra folk som jobber i Nav, men det er altfor mange som ikke er det.

      Slett
  2. I kveld er det Halloween og jeg skal kle meg ut som NAV... Noe mer skremmende finnes ikke!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du hva, jeg har tenkt akkurat det samme.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.