søndag 6. oktober 2019

Skremmende om NAV

Regjeringa finner stadig nye vanskeligstilte grupper de kan gjøre livet enda vanskeligere for. Denne gangen er det nye AAP-brukere under 25 år som skal få svi, minstesatsen skal kuttes med 68. 000 kroner og ung ufør-tillegget for denne gruppen forsvinner. Dette skal gi en innsparing på 119 millioner kroner i 2020, disse pengene skal angivelig brukes til å styrke NAVs oppfølging av unge AAP-brukere. Om denne oppfølgingen vil gjøre reelt syke mennesker friskere, vil jo vise seg, men det er vel heller fare for at det motsatte vil skje. Som vanlig kommer man trekkende med begrepet «lettere psykiske lidelser», det er visst det eneste som feiler folk her i landet. Nå er vel strengt tatt ikke psykiske lidelser alltid så lette, og dessuten sørger man jo for at de «lettere» lidelsene fort blir langt tyngre, sånn som folk behandles i Nav-systemet.

Selv om regjeringa jobber jevnt og trutt for å gjøre det stadig verre å være Nav-bruker, har det ikke vært lett før heller. Jeg hørte et innslag på Verdibørsen på P2 i mai. Det har tittelen Ung og ufør: Kan empati være avgjørende? Her møter vi en kvinne som i ung alder fikk diagnosen MS, og som følge av det ble ufør mot sin vilje. Hun forteller at hun følte seg motarbeidet av Nav, at hun har hatt hele 19 forskjellige saksbehandlere, og at det kun var én av dem hun følte ville hjelpe henne. Hun fikk begynne å studere ved NTNU i Trondheim, der hun fikk god tilrettelegging og trivdes godt, men mistet studiestøtten halvveis i studiet. Siden hun ikke kunne følge studiet på normert tid, kunne hun ikke benytte seg av vanlig studielån, og var som følge av det nødt til å slutte. Det er tydelig at hun er svært lei seg for at hun ikke fikk fullført studiet, hun høres veldig nedbrutt ut. Man kan jo lure på logikken i å la en person få begynne på et studium, og deretter kutte støtten så hun ikke får fullført, og i stedet sende henne over på uførhetstrygd. Strider ikke dette med den berømmelige arbeidslinja? Men dersom meningen er å gjøre livet så utrivelig som mulig, som straff for at hun har vært så frekk å bli syk, så fungerer det tydeligvis utmerket.

I samme innslag hører vi også et intervju med en psykolog som er direktør for arbeid og helse ved NAV arbeidsrådgivning. Direktører ser forresten ut til å være en art som formerer seg ukontrollert for tiden, men det er nå så. Jeg synes det er påfallende hvor lite konstruktivt denne direktøren har å komme med, det er en del selvfølgeligheter, som man absolutt ikke behøver å være psykolog for å forstå, og uendelig mye svada, saken er at fyren i løpet av intervjuet mer og mer høres ut som en svadagenerator.

Jeg hørte for en tid siden en podkast som er verdt å lytte til, det er en samtale mellom Kirsti Bergstø, nestleder i SV, og Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen. Hvordan skal jeg få mat på bordet i dag?, er tittelen på den, og det er nok dessverre et spørsmål stadig flere må stille seg. Elisabeth Thoresen jobbet i Nav, før hun selv ble ufør, og har følgelig sittet på begge sider av bordet. Som alltid når det er snakk om Nav, er det mye skremmende som kommer fram. Det er også mye skremmende å lese om Nav, jeg lenker til to eksempler. Den første er om Elin som har slåss med Nav i mange år, den andre om en alenemor som har jobbet i Nav, men som havnet i et fullstendig mareritt da hun selv ble syk.

Det jeg lurer på hver eneste gang jeg leser eller hører slike skrekkhistorier, er hvorfor i all verden folk utsettes for noe som gjør dem sykere enn de allerede er, og som gjør at veien tilbake til arbeidslivet blir lengre og mer smertefull enn nødvendig. Jeg kom til å tenke på en diskusjon mellom to arbeidsfolk jeg en gang overhørte på et pauserom. Den yngste var ihuga Frp-fan og ga uttrykk for noen temmelig usympatiske holdninger. Den eldre prøvde å argumentere med at det han sto for ville ramme folk som hadde det vanskelig. Noe som førte til at den yngste proklamerte med høy røst at det driter vel jeg i. Det ser det dessverre ut til at svært mange av politikerne våre også gjør. Men jeg tror ikke det er noen som driter i det den dagen det rammer dem selv eller noen som står dem nær.

14 kommentarer:

  1. Dette er bare så hårreisende og minner om systemer i land vi ikke liker å sammenligne oss med.
    Og det virker som om mye er avhengig av hvilken saksbehandler du får.
    NAV har spilt fallitt for lenge siden og bør absolutt legges ned for å reorganiseres totalt.
    Det er sikkert dyrt, men jeg tror det er mye dyrere med alle menneskene de ødelegger sånn som det er nå!
    Galskap!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nav er blitt et stort og farlig monster, og slike bør avlives. Vi skal ikke se bort fra at det hadde vært mulig å finne fram til noe som både var billigere og bedre. Jeg aner ikke hvor mange direktører det er i Nav, men det virker som det er mange, og med tanke på den feite lønna til sjefsdirektøren, vil jeg anta at de tjener temmelig godt alle sammen. En annen ting er Nav-legene som aldri har sett den det gjelder, men som har mye makt. De tjener sikkert også godt, og jeg kan tenke meg at det ikke er de aller flinkeste legene som tar slike jobber. Her er et skrekkeksempel, og det finnes sikkert mange som har opplevd tilsvarende. Det måtte være bedre å droppe disse legene, og stole på fastleger og spesialister.

      Slett
    2. Jeg er veldig glad for at overvekt aldri var noe tema i min sak. Med den ytelsen jeg fikk på AAP, var det aldri mulig å veie mer enn 47 kilo, selv om jeg ut fra min høyde bør veie 60 kilo. Men undervekt bekymrer ikke Nav seg om, du må så gjerne sulte i hjel.

      Nav trenger ingen omorganisering, bare tilbakeføring til det som var, og innarbeidet gjennom tiår.

      Som i resten av verden skilte den norske folketrygden tidligere mellom
      1) friske arbeidsledige som skal formidles i arbeid, og
      2) syke/uføre som enten skal på uførepensjon, eller trolig friskner til etter en lengre sykmelding.

      Norge har som eneste land valgt å se friske og syke som en ensartet gruppe med samme behov, enda lovteksten fremdeles har et tydelig skille.

      Leste nettopp at kostnadene til uføretrygd for første gang passerer 100 milliarder kroner, og «opposisjonen reagerer sterkt» (dvs. negativt). Aps Rigmor Aasrud er «sterkt urolig» over at ikke flere presses ut i arbeid.

      Som om ikke de blågrønne presser hardt nok, jeg ser iallfall ingen grunn til å tvile på noe av det du skriver og viser til.

      Nav forstår heller ikke sitt eget lovverk. Hauglie anfører som årsak til tallene at flere går fra AAP til uføretrygd. Ja, selvfølgelig! For å få AAP skal du være minst 50 % yrkeshemmet i utgangspunktet.

      Kan det virkelig overraske Ap - eller Hauglie - at en gruppe belastet med 50-100 % yrkeshemming (dvs. skade, lyte eller sykdom) i stor grad ender på uføretrygd??? Uføretrygd er jo laget med tanke på denne gruppen!

      Når færre tidligere gikk fra AAP til uføretrygd, skyldtes det misbruk av loven, der Nav rutinemessig innvilget AAP til friske arbeidsledige uten dagpengerettigheter - i stedet for å henvise til sosialhjelp.

      Fordelen var selvsagt at med AAP kan en tyne gratisarbeid ut av folk. Og friske folk kan jo arbeide ganske mye, ikke sant? På AAP har de heller ingen rett til sykepenger, ferie eller feriepenger. Her fant de rødgrønne sine ideelle arbeidere, som Ap ikke gjorde noe for, de bare overlot pisken til de blågrønne.

      Hadde det ikke vært for pressen, hadde misbruket av AAP bare fortsatt å eskalere.

      Slett
    3. Jeg tror det må mer dyptpløyende endringer til enn bare å gå tilbake til slik det var før. Som jeg vel har vært inne på flere ganger før, jeg var arbeidsledig før Nav-reformen trådte i kraft. Selv om jeg forsåvidt var forberedt på at det er mye rart i slike etater, ble jeg temmelig sjokkert over det som møtte meg hos Aetat. Mange av de ansatte manglet normal folkeskikk, og framsto som demonstrativt udugelige. Da jeg gikk kurs, som var bra nok, somlet de bort papirer til flere av dem på kurset. Alt jeg fikk fra dem, det være seg brev, informasjonsbrosjyrer osv., inneholdt trusler og atter trusler. Og det var bare litt av det. Lenge før Nav var påtenkt, snakket jeg med folk som jobbet eller hadde jobbet i systemet, som snakket om ukultur og kolleger som ikke likte at de gjorde så godt de kunne for å hjelpe brukerne.

      Noe jeg absolutt mener burde endres, er sosialstøtte der folk må selge unna alt de har av verdi før de kan få penger. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må bli veldig vanskelig å komme på fote igjen etter å ha blitt totalt ruinert. I tillegg er jo mange disse menneskene syke, det må nødvendigvis gjøre dem enda sykere.

      Slett
    4. Jeg har aldri møtt noen som fikk et positivt inntrykk av aetat, og det er virkelig ille med tanke på at bortimot alle var innom dem i løpet av livet.

      Trygdekontorene hadde derimot Rikstrygdeverket til å holde seg i nakkeskinnet, men etter at de ble slått sammen med aetat, smittet aetat-kulturen hele konstruksjonen. Nå er det udugelige knøler som slår an tonen. Kjell i tegneserien "Lunch" kunne gjort karriere der.

      Sosialkontorene ser ut til å ha holdt seg utenfor i mange kommuner. De er en katastrofe. Degger for narkomane, som rutinemessig får nødhjelp måned etter måned, enda det er forbeholdt nødssituasjoner (altså brann osv) og innvandrere, som får truet seg til betalt ferie i hjemlandet. Ingen andre sosialklienter får så mye som TENKE på ferie.

      Det verste er de åpenlyse lovbruddene, som at penger barn mottar i konfirmasjonsgave, trekkes i foreldrenes sosialhjelp. Barn har ikke forsørgerplikt i Norge - unntatt når foreldrene er avhengig av sosialhjelp. Da er det plutselig ingen som snakker om barnefattigdom lenger! Narketryner og innvandrere er konger på haugen. Det er noen som har det.

      Slett
    5. Hei, kort oppsummert startet de rødgrønne en massiv subsidiering av arbeidsplasser med å sende dem gratis arbeidskraft i form av mer eller mindre friske AAP-brukere. "Det skal lønne seg å jobbe!" Kjøss meg et visst sted, det lønnet seg ikke for noen å være i AAP den gangen heller, og folk kom selvsagt ikke i arbeid når arbeidsgiver kunne få arbeidskraften deres helt gratis. Det så jeg selv den stunden jeg satt på kommunalt kontor og fikk en assistent som var på AAP, forresten en flink dame, men det så hun ingenting igjen for.

      De blågrønne har sett poenget. Om Nille og XXL er aldri så konkursramte, har de holdt det gående med personal som ikke har krav på betaling, de får vær så god overleve på AAP.

      Jeg leste forresten et innlegg av Sanna Sarronmaa, "Å "nave" er som å ha fotlenke". Hun er lektor i fransk og historie, og var arbeidsledig noen måneder i 2015. Da kom hun seg i arbeid igjen ved egen hjelp. Men så ble hun arbeidsledig igjen i 2019, og ting har endret seg i slik grad at hun nå er pålagt å sende inn 5 jobbsøknader i uken.

      Nav mente også det var aktuelt for henne å søke på arbeid som dekkskifter, selv om dette er tungt arbeid som de fleste kvinner er helt uegnet til. Men hun må jo bevise at hun er aktiv! Så spiller det ingen rolle at servicestasjonen skal kaste vekk tiden sin på søknader fra folk de selvsagt ikke vil ansette som dekkskiftere.

      Mvh
      Borgeren

      Slett
    6. Til den første anonyme, jeg foretrekker en noenlunde sivilisert tone her på bloggen. Jeg har veldig liten sans for ord som "narkotryner", det kan være mange grunner til at folk har havnet der de er. Og når du sier at innvandrere får truet til seg betalt ferie i hjemlandet, har du da konkrete ekspempler å vise til?

      Slett
    7. Til Borgeren, når du nevner de rødgrønne, så er det interessant å merke seg at under Foodora-streiken, kjøpte Foodora rådgiving fra Kruse Larsen, selskapet til tidligere Ap-politikere Bjarne Håkon Hanssen og Jan-Erik Larsen. Bjarne Håkon Hanssen er jo ellers kjent for å ville at sosialklientene skulle stå opp morran. Jeg synes den nåværende regjeringen er en total katastrofe, men kan ikke se annet enn at de tross alt står på skuldrene til den foregående regjeringen.

      Slett
    8. Ja, AAP er et barn av den forrige regjeringen som de godt kunne spart oss for.

      Er det ikke sivilisert tone å omtale narkomane som det de er? Tja, som resten av oss får de finne seg i bli omtalt som de har gjort seg fortjent til.

      Det ligger i tiden å hevde at det er "en grunn" til alt. ("Hvorfor drikker Jeppe?") Da er det vel også "en grunn" for at folk omtaler narkomane ut fra oppførselen deres. Den står de jammen selv ansvarlige for.

      1-1,5 km unna hjemmet mitt ble det for noen år siden etablert noen boliger for narkomane med en type dagsenter. Boligstrøket rundt har siden slitt med nattebråk, hærverk, sprøyter på lekeplasser, og trusler i og utenfor egen trappeoppgang. Søppelspann er blitt påtent, og selv barn i tiårsalderen ber om voksent følge på skoleveien. Dette samsvarer med mitt inntrykk de gangene jeg har gått forbi. Men det spiller selvsagt ingen rolle hva disse drittfolka utsetter andre for. Det er de som ruler, resten av oss skal jo bare betale for det.

      Jeg kjente igjen en tidligere profilert torpedo jeg har sett på utesteder. Den gangen herja han med folk, nå går han på krykker akkurat som de han knuste kneskålene på. En kar fortalte meg at han var blitt torturert med et strykejern av fyren. Hørtes utrolig, men noe må ha skjedd, han viste meg noen helt grusomme arr.

      På dagsenteret lønnes altså noen folk av våre skattepenger for å dulle og dalle med regulære torturister og annet pakk, som forventer behandlingsplass på dagen om de plutselig vil avruses. Til sammenligning måtte faren min vente i flere måneder på en operasjon som var avgjørende for om han fikk leve. Joda, det er forskjell på folk, i Norge i dag skal det lønne seg å være drittsekk.

      Politikerne benekter at det finnes noe problem, men bor aldri i samme nabolag. Hjelp skal narkomane ha, "det er dyrere å la være". Men innsparingen i refusjon til briller og tannbehandling, som rammer barn, men garantert ikke narkomane - DER var det penger å spare for Erna & co, der var det ikke "dyrere å la være"!

      Mvh
      Borgeren

      Slett
    9. Jeg gjentar at jeg ønsker en sivilisert tone her, jeg ber folk avstå fra skjellsord som "drittfolk", "narkotryner" og "pakk". Dette er ikke av hensyn til folk som oppfører seg dårlig, som jeg ikke betviler finnes, jeg bodde tross alt fire år med naboer fra helvete på alle kanter, men av hensyn til meg som har ansvaret for denne bloggen, og for ikke å skremme vekk lesere som, i likhet med meg, foretrekker en mer sivilisert tone. Kommentarer som inneholder skjellsord vil heretter bli slettet.

      Slett
  2. Nav for innvandrere: https://finansavisen.no/forum/archive/thread/2130186/view/0/1

    For øvrig husker også jeg den gangen VG (mener jeg) tok opp saken med sosionomen som sa seg opp fordi han ikke lenger orket å si nei til norske sosialklienter som ba om hjelp til livsnødvendigheter, mens innvandrere fikk truet seg til feriereiser hjem på sosialkontorets regning. Jeg visste fra sosionomer at de slet med samme problemstilling. Mener han var ansatt på Nordstrand sosialkontor - men er usikker.

    Lenken er fjernet, er vel ikke politisk korrekt nok i disse innvandrersmisketider.

    SvarSlett
  3. Jeg er usikker på hvor troverdig innlegget du lenker til faktisk er. Og mange av kommentarene under er nettopp av den typen jeg ikke ønsker her på bloggen. Nå handlet ikke bloggposten over om innvandring, og det som kommer fram her, har neppe noe med innvandring å gjøre. Det er et ønske fra flertallet av partiene at det "skal lønne seg å jobbe", noe som dessverre også betyr at det skal straffe seg å være syk. Dessverre står troen på fattigdommens fortreffelige virkning sterkt blant politikerne, og det ser ut som de er langt mer villige til å bruke penger på å motarbeide folk, enn å hjelpe dem.

    SvarSlett
  4. Laila... Kommer du til å skrive om den nyeste skandalen???
    Noe må bare skje nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Foreløpig mangler jeg vel egentlig ord. Det er vel en viss fare for at dette ikke er de eneste feilene som er begått. Det vi vår håpe på, er at nå er grensa nådd for hva som kan foregå. Men jeg er ikke voldsomt optimistisk. Som jeg har sagt før, den såkalte arbeidslinja er egentlig ei straffelinje, og så lenge flertallet av våre kjære politikere vil ha det sånn, så skjer det neppe noen store endringer.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.