Aldri annet enn bråk

For noen år siden klaget jeg min nød her på bloggen i forbindelse med at jeg var i ferd med å bli drevet fullstendig til vanvidd av støy fra motorsykler og andre bråkete doninger. Jeg har flyttet siden den gang, men også her er det plagsom trafikkstøy. Og det blir stadig verre, det er voldsom utbygging i området, og alle som flytter inn i de nye, store bomaskinene er tydeligvis like glade i å kjøre bil som de som bor her fra før. Og det sier ikke så rent lite. Det er også svært få i dette området som har skjønt at det faktisk går an å bruke sykler og føtter som framkomstmiddel. Det verste er likevel de bråkete doningene som dukker opp når våren kommer, motorsykler og det jeg kaller kompleksbiler. Mange av disse lager et så vanvittig spetakkel at det ligger langt over smertegrensen.

En av de første dagene det var varmt nok til å sette seg på balkongen, rigget jeg meg til med bok og tekopp. Men der ute var det et regelrett støyhelvete, det var ikke lett å konsentrere seg om å lese. Det endte med at jeg hentet mobilen med tilhørende ørepropper, og fant fram til spillelista med barokkmusikk på Spotify. Det hjalp litt, jeg fikk roet nervene noe, men skulle jeg greid å overdøve de mest bråkete doningene, måtte jeg nok hatt en helt annen type musikk på et helt annet volum. 

Det skrives så mye om helse for tiden, det går knapt nok an å gå inn på nettet uten å støte på bøttevis av tips om hvordan man skal leve for å holde seg frisk og sunn så lenge som mulig. Det ser ut til at det er alles fordømte plikt å leve til man er hundre, og gjør man ikke det er det fordi man har levd usunt. Og tidens melodi er jo at alt er opp til deg selv. Men støy er reelt skadelig for helsen, her kan man lese om helseskader støyenpåfører oss.

Når de mest bråkete doningene dundrer forbi, hjelper det ikke å lukke dører og vinduer, lyden skjærer gjennom alt som er. Da har jeg mange gange tenkt at det burde være en grense for hvor mye et kjøretøy har lov å bråke. Det er så til de grader plagsomt, og fullstendig unødvendig. Men det er neppe noe håp om en lov som setter grenser for hvor mye folk skal plages av andres behov for å kjøre rundt og bråke. I stedet har det jo blitt tillatt med flere bråkete kjøretøy, eller kanskje leketøy er en mer treffende beskrivelse. Jeg tenker særlig på vannscootere, nå som det er årstiden for sånt. Med tanke på at så mange bor i støyutsatte områder, her jeg bor ser jeg det spretter opp nye blokker tett opptil sterkt trafikkerte veier, burde man i det minste sørge for at folk slipper unødvendig støy når de reiser vekk for å koble av.

Jeg skulle ønske man kunne være like handlekraftig overfor støy som man har vært overfor røyking. Det var mye sutring og klaging før røykeloven trådte i kraft, men så fant de fleste av oss ut at det faktisk var veldig bra, og det er få som vil tilbake til sånn som det var før. Jeg skulle ønske man kunne våge å være like harde i klypa overfor bråkere, som man har vært overfor røykere. Man bør jobbe for å begrense all trafikk, også den vanlige biltrafikken er forferdelig plagsom. Men det burde være en enkel sak å få på plass en lov som setter en grense for hvor mye et kjøretøy har lov å bråke, dessverre er det nok er et stykke fram dit. I mellomtiden foreslår jeg utdeling av gratis hørselvern til oss støyplagede.