Jeg er en av dem som skal være alene i jula, sånn har det
vært i flere år. Det er ikke veldig morsomt, men jeg vet av erfaring at jul
sammen med andre kan være enda mindre morsomt. Nå skal jeg innrømme at det å
være alene hele jula gir en litt fattig og tom følelse. Det er faktisk verst på
den tiden de første juletingene begynner å dukke opp i butikkene, etter hvert
som jula nærmer seg går det seg liksom til.
Første gang jeg skulle være alene i hele jula, lurte jeg på
hvor mye jeg skulle gjøre ut av det. Skulle jeg gidde å kjøpe juletre og å
steke ribbe? Det valgte jeg å gjøre, og jeg syntes det var koselig. Jeg har
gjort det samme årene etter, og skal gjøre det i år også. Jeg vil gjøre det så hyggelig
jeg kan, jeg skaper stemning med levende lys, røkelse og musikk. Også vi som er
alene i jula, fortjener å ha det så fint som mulig.
Jeg har heldigvis fremdeles råd til å kjøpe inn litt ekstra
til jul, jeg tenker på dem som er ikke har det, dem blir det vel dessverre
flere av. På den annen side misunner jeg heller ikke dem som tilbringer store
deler av førjulstiden i butikker, som skal kjøpe gaver til en hel drøss med
kravstore mennesker. Det stresset er det greit å slippe.
Det er sikkert mange som skal tilbringe jula alene som har
det verre enn meg. Jeg er vant til å være alene og trives egentlig med det. Det
verste hadde vært å få en «stakkars-invitasjon», i så fall hadde jeg takket høflig
nei. Som jeg har vært inne på flere gange har på bloggen, det er få ting som er
så lite givende som å være sammen med mennesker du absolutt ikke er på frekvens
med, eller som til og med ser ned på deg, belærer deg eller bedriver
kryssforhør. Jeg har en del erfaring med slikt, og det er bare forferdelig
slitsomt.
Nå er det vel sånn at mange av oss som skal være alene i
jula, har en del problemer å slite med i dagliglivet, både ensomhet og annet
som er vanskelig. Jeg har jo vært gjennom mye ubehagelig de senere årene, uten
å ha noe nettverk rundt meg, det har vært krevende, for å si det pent. Saken er
den at jeg er blitt så sliten og psykisk forslått at jeg er ikke er i spesielt
god form til å være sammen med andre. Jeg har det kanskje like greit alene med
alle de uleste bøkene mine. Å være glad i å lese gjør det lettere å være alene,
da har man alltid mulighet til å forsvinne ut av eget liv og over i noe annet.
Jeg regner med at jula blir helt grei i år også, og ønsker
dem som måtte komme innom bloggen en riktig god jul.
Hei Laila, takk for fint innlegg. Jeg har feiret jul alene selv, syntes det var overraskende hyggelig men gjør det ikke lenger. Men jeg har mange venner som jeg vet feirer alene (det er mye vanligere enn mange tror), og jeg har tenkt endel på det. Jeg liker jo å invitere venner på middag, og i prinsippet burde ikke julaften skille seg fra noen andre dager for oss ikke-religiøse. Men samtidig vet jeg jo at jula i Norge blir veldig fokusert mot barn og nær familie, og da er det ikke rart at inviterte venner kan oppleve situasjonen som slitsom. Så alle mine julaftensinvitasjoner er blitt høflig avvist, og det har jeg den største forståelse for! Min løsning har blitt å heller stelle istand en buffetlunsj/middag på førstedagen, da det alltid er rester igjen fra julaften og det ikke er noen ritualer eller tradisjoner man behøver bry seg om. Bare komme som man er, ikke behøve å tenke på gaver og gang rundt treet. Det ser ut til å fungere bedre. Uansett: En riktig god jul til deg, og takk for mange gode innlegg i bloggen som gitt. Jeg ser fram til å være en trofast leser i det nye året. :)
SvarSlettHei Eirik! Takker for hyggelig kommentar. En grunn til at det å feire jul alene er vanligere enn vi tror, er at det er litt tabubelagt og følgelig ikke noe folk snakker høyt om.
SlettVeldig kjekt at noen viser omtanke i julen!
SlettDe årene jeg satt alene, var jeg egentlig ganske sjokkert over at ikke en gang min fetter bosatt her i byen, ba meg utover - om ikke julaften, så en av de andre dagene.
Han og hans kone liker meg, de var svært hjelpsomme da jeg flyttet for 4 år siden, så det er ingenting slik. Men de har barn. Jeg har inntrykk av at barn nærmest danner en barriere mot omtanke for andre. Helt merkelig, for jeg har ikke inntrykk av at det er barna selv som er problemet.
Det er mange familier som har liten plass for andre når det er jul, sånn er det nok bare. Nå er det ikke alltid så festlig å bli bedt bort heller. Det er lenge siden nå, men jeg husker godt den første jula etter at faren min var død. Da skulle moren min og jeg være sammen julaften, men så ble vi invitert til noen slektninger, heldigvis ikke til middag, bare etterpå. De timene vi var der, må være de kjedeligste i mitt liv. Der var det mørkegrå hverdag. Moren og min og jeg snakket om det mange år senere, og lo av det. Det var faktisk så håpløst at det ble komisk.
Slett"gode innlegg i året som gikk" skulle det vært. Redigeringsvinduet ble litt i minste laget. Sorry!
SvarSlettDet har lett for å bli noen "tatseleifer", som jeg kaller dem, i kommentarfeltene.
SlettNoen år gikk jeg i bymisjonen på julaften. Det var ganske stemningsfullt å rusle rundt i byen et par timer etter arbeidstid, før bymisjonen åpnet for kvelden.
SvarSlettMaten var nydelig, jeg har aldri spist bedre på en julaften. Jeg husker spesielt den ene gangen jeg gikk med rundt juletreet og sang.
Det er eneste gang jeg har gått rundt et juletre, kjekt å få med seg! Vi hadde selvsagt juletre hjemme også, men stuen var så liten at vi ville snublet i møblene om vi skulle gått rundt treet. :-)
Høydepunktet var likevel den julen folk hadde med seg hund i bymisjonen. Tre hunder var det, og da vi tok til med salmesangen, ville selvsagt hundene delta.
Så det ble en øredøvende uling og en komikk av de helt store. Personlig var jeg riktig fornøyd med hundenes innsats! Salmer er ikke min greie.
Det eneste negative jeg kan si om jul hos bymisjonen er at hvis du er sliten eller nedfor, er det en påkjenning med noen av deltakerne. Rett og slett rare og fiendtlige, det var noe galt med dem. Jeg er tross alt for glad i julen min til å ville dele den med sånne.
Bymisjonen er vel også for dem har litt andre typer problemer å slite med mange av oss andre, og det kan jo blitt ugreit. Det er vel egentlig behov forskjellige typer arrangementer for forskjellige typer mennesker. Det er ikke alle det er like moro å tilbringe julaften med.
SlettSnakk om å skrive feil i kommentarer. Det jeg mente var at bymisjonen også er for dem som har litt andre typer problemer å slite med enn mange av oss andre, og at det kan bli litt ugreit. Og at det er behov for forskjellige typer arrangementer. Her hadde jeg hoppet over så mange ord at teksten nesten ble uforståelig.
SlettHei, jeg syntes ikke det var vanskelig å skjønne hva du mente. Det går vanligvis greit selv om noen ord faller ut.
SlettBymisjonen er jo ganske synlig i bybildet, blant annet på Oslo S. "Høyt under taket her", er inntrykket de prøver å formidle, men overbærenheten strekker seg ikke til "vanlige folk" som du og jeg.
Over til noe litt komisk. I påvente av julekveldens komme satt jeg i går og googlet litt. På en eller annen måte kom denne siden opp:
http://livsstil.tv2.dk/2017-12-07-hollywood-kvinder-frygter-folder-i-armhulen
Det kan jo være greit å sette seg inn i hva noen anser for å være et problem...
Fortsatt god jul!
Borgeren
Det med at overbærenheten ikke strekker seg til "vanlige folk", tror jeg er ganske vanlig blant dem som regner seg som veldig tolerante og gode mennesker.
SlettJeg takker for link til opplysende artikkel, det er greit å få vite hvor store problemer enkelte har å slite med.
Hei, vil gjerne ønske deg GOD JUL, Laila!
SvarSlettHåper 2018 blir et fint år for deg.
Mvh
Borgeren
Takk for det, god jul til deg også.
SlettØnsker deg et godt nyttår, og håper på flere fine bilder fra din hånd (eller ditt kamera, blir det vel).
SvarSlettI romjula kikket jeg gjennom kassettene mine, spiller jo bare CD'er nå. Da kom jeg over musikk med Cowboy Junkies, som jeg hørte mye på i flere år.
Køntri er ikke min greie, men de hadde flere fine sanger, mye basert på den vakre kvinnestemmen: https://www.youtube.com/watch?v=aVKVsoK7dOM
Godt nytt år til deg også. Jeg får se hva som kan komme fra kameraet mitt i året som kommer. Jeg kommer garantert til å ta en del bilder, og noen av dem havner sikkert her på bloggen.
SlettJeg husker godt Cowboy Junkies, jeg hadde ikke noe musikk av dem, men likte dem godt. Det var den gangen jeg fremdeles var oppdatert når det gjaldt musikk, jeg ramlet av lasset der for en del år siden. Kassetter har ikke jeg lenger, jeg kvittet meg med dem jeg hadde en gang jeg skulle flytte for en del år siden. Neste gang jeg skulle flytte kvittet jeg meg med stereoanlegget også, i stedet kjøpte jeg noen skikkelig gode høyttalere til pc-en.