Dystre tanker og flere høstbilder

Da avsluttes høstsesongen her på bloggen med noen flere bilder, tatt tidligere i november.

Det har på mange måter vært en trist høst. Til tross for stadig synkende entusiasme for partiene på venstresiden, syntes jeg det var trist at de blåblå gikk av med seieren i årets stortingsvalg. 

Statsbudsjettet de har lagt fram er også sørgelige greier. Blant annet er det strammet inn på dagpenger, noe som innebærer at 3500 personer ikke vil ha krav på dagpenger og at rundt 19.000 personer vil få lavere utbetalinger. Men arbeids- og (u)sosialminister Anniken Hauglie forstår ikke at dette kan skape problemer for dem det gjelder. Dette er per definisjon friske, arbeidsføre folk. Dersom de ikke oppfyller kravene til dagpenger eller synes de får for lite, kan de påvirke det ved å jobbe, sier hun. Og når folket ikke har brød, kan de som kjent spise kaker.

Sånn har det blitt, alt er opp til deg sjøl, og er du så dum at du velger å bli arbeidsledig, så får du bare ha det så godt. Det samme gjelder selvfølgelig også de som er syke, de har også valgt feil. Problemet er at det ikke bare er partiene på høyresiden som mener dette, selv om de nok straffer folk enda et par hakk hardere enn man gjør på venstresiden.

Så da går det da også dårlig for venstresiden, i Klassekampen kunne vi nettopp lese at de mister grepet. Jeg så at noen debatterte dette på facebook, og det ser ut til enkelte på venstresiden ikke klarer å ta innover seg at det faktisk er en del som har det vanskelig her i landet, også innfødte nordmenn. Store deler av venstresiden ser heller ikke ut til å forstå at folk av en eller annen grunn ikke liker å bli sett ned på. Påfallende mange av de nedlatende karakteristikkene jeg har lest om arbeiderklassen, har kommet fra folk som tilhører venstresiden.

Jeg kan heller ikke se at verken høyre- eller venstresiden har noen konstruktive løsninger å komme med i forbindelse med at mange jobber kommer til å bli automatisert bort i tiden framover. På begge sider står man steilt på arbeidslinja, og de som er så uheldige å falle utenfor arbeidslivet, skal som sagt bare straffes.

I løpet av min levetid har vi fått et stadig sintere og hardere konkurransesamfunn. Med tanke på de problemene vi står overfor, både med arbeidsliv, klimaendringer og andre miljøproblemer, hadde det kanskje vært en ide å satse litt mer på samarbeid og mindre på konkurranse.

For en del år siden var det mye snakk om å bekjempe den såkalte snillismen, noe det kan se ut til at man har lykkes godt med. Kanskje det hadde vært på tide å gjøre noe med den økende slemmismen?

  

Og da må jeg nok en gang roe meg ned med litt avslappende og vakker musikk.