Bloggen fyller åtte år!

I dag er det åtte år siden jeg skrev min første bloggpost, i årene som har gått har jeg markert bursdagen her på bloggen hvert år. Eller nesten hvert år, jeg ser at jeg ikke gjorde det for to år siden. Som følge av brexit og Trump har det faktisk vært skrevet en del om temaer tilsvarende mye av det jeg har tatt opp her på bloggen. Det har ført til at man har vært nødt til å innse at det er noen som har fått det verre, blant annet på grunn av globaliseringen. Om det vil føre til noe særlig bedring i forholdene er en helt annen sak, jeg tror ikke det. I året som akkurat har begynt er det valg her i landet. Jeg håper vi får et regjeringsskifte, da den nåværende regjeringen er ille. Men vi kan antagelig ikke håpe på mer enn at forskjellene vil øke i et noe saktere tempo enn de gjør med den blåblå regjeringen. Jeg er med andre ord ikke særlig optimistisk.

I de åtte årene jeg har blogget har vi hatt vel tre år med de blåblå og de foregående årene var med de rødgrønne. Om det er lett å få øye på blåfargen til de to ganger blå, var det ikke alltid så lett å få øye på det røde og det grønne i den forrige regjeringen. Også i deres regjeringstid ble det merkbart tøffere og kaldere for oss som befinner oss langt nede på rangstigen i samfunnet. Det har jeg skrevet såpass mye om at jeg skal ikke si noe mer om det her, da jeg har gjentatt meg selv mange nok ganger her på bloggen.

Men nok om mine pessimistiske betraktninger, i dag feires det bloggbursdag og da er det bloggen det skal handle om. Nå er jo ikke denne bloggen kjempepopulær, så hva skal man gjøre for at den skal bli mer lest? Jeg har vært innom Blogglisten og der er det mange blogger som har svært mange lesere. Det kan se ut som at det man skal være nå er frue, her så jeg både Komikerfrue, Pilotfrue, Supporterfrue, Treningsfrue og Bollefrua. Med tanke på alle mine turer til Irland kunne jeg kanskje kalt bloggen for Guinnessfrue, og blogget om det meste som skjedde på de turene, tatt bilder av absolutt alt som skulle inntas av så vel flytende som fast føde. Etter hva jeg har sett av disse populære bloggene, så skal det ikke bare være ett bilde av det som skal spises eller drikkes, men minst fire. Siden jeg ikke er alene på puber og spisesteder borti der og ville føle meg rimelig dum mens jeg fotograferte alt dette i full offentlighet, tror jeg det får være med tanken. I stedet kan jeg dele en video som jeg tuklet sammen av opptak på noen puber i løpet av fjorårets tur til Irland. Siden jeg ikke gadd å drasse rundt på et skikkelig kamera på kveldstid er opptakene gjort med mobilen, så det er ikke aller beste kvalitet, men kanskje hakket morsommere enn bilder av mat og drikke.

Så får vi se hvordan det går med denne bloggen, det blir neppe åtte nye år, hvor lenge den kommer til å leve er uvisst.  Men jeg skal i hvert fall prøve å holde liv i den en stund til.