Tur til Skottland

Siden jeg skrev forrige bloggpost har jeg vært en uke i Skottland. Jeg hadde en kjempefin tur med mange nye inntrykk. Nå var det ikke første gangen jeg var i Skottland, jeg har vært der én gang før, det begynner å bli en del år siden. Uansett hvor mange år som har gått, starten på den turen kommer jeg aldri til å glemme. Jeg skulle reise sammen med en kusine, siden jeg var den som hadde den beste nettforbindelsen var det jeg som skulle bestille fly og hoteller. Dette var første gang jeg bestilte flytur på nettet og det gikk tilsynelatende veldig bra. Billig var det og vi skulle fly direkte fra Gardermoen til Edinburgh. Flyselskapet het Duo og jeg sier het, for det eksisterer ikke lenger, saken var at det gikk konkurs to dager før vi skulle reise. Når jeg senere har bestilt reiser med SAS, har jeg tenkt at går det konk, så gjør det i hvert fall ikke i all stillhet. Det gjorde derimot Duo. Det merkelige var at utpå ettermiddagen dagen før vi skulle dra, fikk jeg en ekkel følelse av at noe var galt. For å sikre meg at alt var i orden gikk jeg inn og sjekket siden deres på nettet. Og der sto den triste beskjeden om at dette selskapet var konkurs og ikke kom til å fly noe mer. Der satt jeg foran dataskjermen med en ferdigpakket koffert rett ved siden av meg og fikk panikk. Etter at jeg hadde sittet der med den økende panikken min en stund, oppsto en noenlunde fornuftig tanke i hodet mitt, ringe flyplassen. Jeg slo nummeret med skjelvende fingre og fikk kontakt med en person som ganske riktig kunne bekrefte at katastrofen var et faktum. Men jeg kunne prøve å ringe Widerøe, sa hun, det var mulig de kunne hjelpe meg. Det kunne de, men billettene de kunne skaffe var dyre og det ville bli flybytte i København og dessuten måtte vi dra tidlig på morgenen, mens derimot konkursflyet skulle ha gått fra Gardermoen utpå dagen. Hun jeg snakket med hos Widerøe var for øvrig en særdeles hyggelig person, det var i det minste noe å møte forståelse og sympati i min sjokkskadde tilstand. Så måtte jeg ringe kusinen for å oppdatere henne om tingenes tragiske tilstand. Og hun tok ikke telefonen på første forsøk, jeg ble ytterligere skjelven, om jeg ikke hadde vært skjelven nok fra før, noe jeg for øvrig var for den som måtte lure på det. Men jeg fikk omsider kontakt med henne og vi ble enige om å kjøpe billetter fra Widerøe.

Trøtte og slitne møttes vi på flyplassen dagen etter, fikk hentet billettene og kommet oss om bord i flyet til København. Da vi kom fram dit var det tåke, kaos og forsinkelser. Flyet til Edinburgh skulle først gå fra en gate, deretter skulle det gå fra en annen, i andre enden av flyplassen. Det var ikke helt stressfritt, for å si det sånn, men vi kom da omsider fram til Edinburgh. Der skulle vi ta buss inn til byen og tog videre til Glasgow. Vi fant rett buss umiddelbart, men det viste seg at vi hadde en særdeles temperamentsfull bussjåfør, størstedelen av turen hang han med overkroppen ut av vinduet, skrek og kjeftet på andre sjåfører. Det var mildt sagt villmannskjøring innover mot Edinburgh. Det ble et sjokkartet møte med Skottland, var virkelig skottene så gærne? Allerede da hadde jeg vært flere ganger i Irland og der var bussjåførene rolige og fredsommelige skapninger, ikke slik som denne kruttønna som kjørte denne bussen. Uansett, vi kom helskinnet fram til togstasjonen, der støtte vi på nok en utfordring, vi skjønte ikke hva skottene sa. Vi trodde vi var rimelig gode i engelsk, begge hadde oppholdt seg i engelskspråklige land før uten problemer. Jeg ante ikke at engelsk kunne bli mer uforståelig enn noe av det jeg hadde vært borti i Irland, men det kunne det tydeligvis. Men vi klarte å komme oss på riktig tog og havnet etter hvert i Glasgow, der vi fikk fant fram til hotellet og etter en stund satt vi på pub og inntok skotsk øl, som smakte bra, vi fikk roet nervene og resten av turen var bare moro. Vi lærte å skjønne hva skottene sa, kom oss tilbake til Edinburgh som vi begge syntes var en vakker by. Vi var på dagstur til Loch Ness, bussjåføren på denne turen, som også fungerte som guide, var heldigvis av en mer avslappet sort enn han som kjørte oss fra flyplassen. Han fortalte mye interessant, han kunne mye om skotsk historie og hadde noen ganske saftige betraktninger om Tony Blair, som var statsminister i Storbritannia den gang. Om starten på turen ble noe ugrei, var altså resten av turen å betrakte som svært vellykket. Vi gledet oss over synet av skotter i kilt, spiste haggis som til min store overraskelse slett ikke var så gærent, hang rundt på puber, hørte musikk, drakk øl, i det hele tatt koste oss. Likevel tok det altså mange år før jeg plutselig fikk veldig lyst til å reise tilbake, men i løpet av fjoråret begynte lysten å melde seg.

Statuen av Wellington i Glasgow

I år kom jeg meg til Skottland uten problemer, også denne gangen var det fly til Edinburgh og første overnatting i Glasgow. Der ble det gjensyn med statuen av Wellington. Denne gang hadde både hest og rytter trafikkjegler på hodet, forrige gang var det bare Wellington selv som var utstyrt med slikt hodeplagg. Da vi på min første tur til Skottland først så statuen av Wellington i Glasgow og deretter støtte på en statue av samme person i Edinburgh, uten trafikkjegle på hodet, trodde vi at Wellington var mannen som hadde funnet opp slagstøvlene og at skottene var så takknemlige overfor mannen som hadde funnet opp dette for dem så hensiktsmessige fottøyet at de satte opp statuer av ham overalt. Dette var selvfølgelig bare tull, det var vi som hadde sovet i historietimen, vi snakker selvfølgelig om mannen som var med og beseiret Napoleon ved slaget ved Waterloo. Det sier kanskje noe om det skotske været også, for om det er mye drittvær i Irland er det jaggu enda verre i Skottland, så også på årets tur.

Ikke mye solskinn altså, men du verden hvor vakker natur det er i Skottland. Her kan jeg nesten la noen av bildene jeg tok underveis tale for seg.

Loch Lomond

Det ble mange inntrykk og ikke alltid lett å vite hvor de forskjellige bildene ble tatt,
men det er i hvert fall et eller annet sted i Skottland

Iona

På vei til Isle of Skye



Isle of Skye

Balmacara

Eilean Donan Castle

Highland Cattle, sjarmerende skapninger.

Urquhart Castle ved Loch Ness. Nå har jeg vært på to båtturer på Loch Ness, men har fremdeles ikke sett Nessie.



 Inverness

Edinburgh



Etter noen riktig så opplevelsesrike dager, endte jeg opp i Edinburgh. Det ble et hyggelig gjensyn med denne særdeles flotte byen. Og i år fikk jeg en hel dag der med pent vær, det var nydelig å rusle rundt og nyte de vakre omgivelsene. Men så skulle jeg hjem og da var det streik. Så om jeg hadde problemer med å komme meg til Skottland forrige gang, var det problemer å komme seg hjem denne gang. Flyet jeg egentlig skulle ta var innstilt, men jeg fikk plass på et fly sent på kvelden samme dag, for sikkerhets skyld var det forsinket. Men jeg da omsider hjem, sånn midt på natten. Tydeligvis skal ikke en tur til Skottland være helt problemfri, men også i år var det svært vellykket tur.