Svake nettroll i gapestokk

De siste dagene har det vært mye skriving om innslaget til VGTV, der de ringte opp folk som har kommet med ikke spesielt sympatiske kommentarer om flyktningekatastrofen i Middelhavet. Noen mener at dette er uthenging av svake grupper. Også ordet gapestokk er blitt nevnt i den forbindelse. Man kan kanskje si at de selv har plassert seg i denne gapestokken når de kommenterer som de gjør. Disse menneskene er neppe svakere enn at de burde forstå at når man ytrer seg i det offentlige rom, så må man faktisk stå for det man skriver. Jeg tilhører jo selv de angivelig svake, men forstår såpass at det jeg skriver her på bloggen blir oppfattet som mine meninger og de må jeg kunne redegjøre for på en noenlunde saklig måte.

Jeg har jo hørt folk gi uttrykk for liknende holdninger på diverse arbeidsplasser jeg har vært. Det interessante er at det stort sett har vært fra folk som på mange måter stiller sterkere enn det jeg gjør. Det har ikke vært de mest slitne og fortvilte som har sittet på pauserommet og øst ut sin vrede over utlendinger, sosialister, feminister og klimahysterikere. Det har gjerne vært de med faste jobber, hus, bil og hytte som har holdt det gående, mens fortvilte vikarer har holdt kjeft og lurt på om de har jobb neste uke og om de har råd til å betale husleia denne måneden. Jeg kan tenke meg at det er tilsvarende med nettrollene, jeg har derfor ikke særlig sympati med dem når de må redegjøre for det de har skrevet.

Men det er noe jeg reagerer på, som nevnt i forrige bloggpost har jeg lest litt rundt på egen blogg og sett at det så visst skrives mye nedlatende om de såkalt svake. Mye av det jeg har skrevet har omhandlet nettopp slikt, det er interessant er at da har det aldri vært noen som har rykket ut for å forsvare «de svake».

Også VG har vært nevnt før her på bloggen, jeg har jo vært nødt til å selge denne blekka når jeg har jobbet på diverse kantiner. Som jeg har nevnt en gang før, har det hendt jeg har hatt lyst til å gjemme bort dagens avis fordi forsiden har vært i overkant usmakelig. Det har vært når man har grafset i tragiske drap, på en måte som må ha vært svært belastende for de pårørende til offeret. Det har også hendt at jeg ristet oppgitt på mitt ikke alt for kloke hode, når jeg har stått i kassakø på butikken og en særdeles idiotisk forside har skreket mot meg. Det var etter et slikt opphold i en lang og treg kassakø at jeg prøvde å finne ut hvilke ord som passet på det tabloidene driver med. Det måtte være det motsatte av folkeopplysning, det ordet jeg tenkte ut som jeg var mest fornøyd med var folkeinnskrenkning. Når man har bedrevet folkeinnskrenkning gjennom mange år, burde man kanskje ikke bli særlig overrasket over at man får kommentarer på nettsiden sin som tyder på at man har lykkes godt med sitt prosjekt.

Konklusjonen må bli at jeg synes det er helt greit at folk må svare for det de skriver i det offentlige rom. Men jeg har et ønske om at også andre enn de som griser til kommentarfeltene skulle svare for det de skriver. Det hadde vært meget interessant å høre hvordan man ville forsvare en del av de førstesidene som har gitt undertegnede bakoversveis. Og som en representant for de angivelig svake hadde det ikke vært mindre interessant å høre diverse synsere forklare seg om det de har skrevet om arbeiderklassen/de svake/de lavt utdannede.