Bloggen fyller fem år

Da fyller bloggen fem år. Nå har jeg jo sviktet den stakkars bloggen skikkelig i det siste og stemningen står da heller ikke i taket på denne bloggbursdagen. Siden jeg ikke er kommet helt i bloggform igjen, har jeg bestemt meg for å overlate ordet til en helt ekte arbeider. Sjannett Jensen fikk lov å skrive historien om sitt heller mislykkede besøk i Dublin her på bloggen i sommer. Nå har Sjannett kikket litt på bloggen og skal skrive litt om hva hun mener om den. Jeg tror kanskje ikke hun har særlig større sans for bloggen enn hun hadde for turen til Dublin, men litt kritikk får man tåle. Da overlater jeg ordet til Sjannett mens jeg lener meg tilbake og tar meg en Irish Coffee.

Har lesst lit på denna blogen eller hva døm nå kaller de. Å da må jeg bare sitere samboren min, han Tom-Ronny han sier atte dersom folk først byner å lesa bøker så er de ikke lenge før døm byner å sykle og da er ikke veien lang til atte døm byner å gå operan. Derfor er de innmari viktig å holde onger unna bøker, sier han Tom-Ronny for sykkling å opera er no orntlig herk. Denna såkalte blogern skryter lissom av atte hu er arbeider samtidi som atte de virker som at hu er ei sjikkelig blære sånn ei som trur a er no.

Hu minner meg mye om a Olivia kjærsten til han Jon-Tommy å hu er ei inmari ekkel dame. I somer mens atte vi med vett i hue koste oss på camping å drakk oss sjikkelig drita omtrent vær kvell så var Olivia og han Jon-Tommy på et ste døm kalte Toskanna. Der hadde døm vist sett på sånne derre gamle hus og sånt som døm er så glad i osså hadde døm drekki vin. Typisk asså sånne som drekker vin er di samma som sykkler å leser bøker. Tom-Ronny sa atte det var helt passe for døm å reise til et ste som heter Toskanna for døm er noen orntlige tosker. Han Tom-Ronny er bare så vitti å slag ferdig. Har på følsen at denna blogeren har vært i Toskanna og drekki vin og sett på gamle hus hu osså, blærete og ekkel som a er.

Jeg prøvde å høre på noe av musiken hu har lakt ut det var bare drit. Liker sånn derre irsk musik gjør a å. Osså liker å ikke danseband ere mulig? Lurer på om hu sykkler nå på vintern eller om vi må vente til vårn med å kjøra a ned, hehe… syns atte det er fælt at ei som kaller seg arbeier forsvarer sykklista for atte sykklister er no dritt som er i veien for oss som kjører bil. Å de er klart atte vi som har vett på å kjøre bil må ha første retten andre får værsgo å passe seg for oss.

Nei denna blogen likte jeg ikke. Men trur hu Olivia hadde likt den. I høst en gang traff jeg på a Olivia på en lørdag osså spørte av om jeg hadde løst til å værra med opp i leiligheten hennes. Han Tom-Ronny var på fiske tur med noen kompiser så jeg hadde ikke så mye å forta meg så jeg sa ja. Der var det svære bok hyller med bøker har aldri vært inne i et rom med så mye bøker det litt ekelt. Osså spelte av noe musikk som var omtrent som noe av det som er på denna blogen. Jeg fikk no te som smakte rart men hva annet kan en vente a sånne som a Olivia?? Hu hadde ikke TV var innmari rart å værra inne i et rom uten tv. Hu synes tV er kjedeli sa a, kanke sjønne at det går an. Hva skal en gjørra på kvelda da lissom. Men da sitter a vel der med alle bøkene sine merkeli dame. Trur hu synes at jeg er rar osså skjønner ikke det jeg er jo sånn derre folk flest. Hu lurte på om jeg ikke hadde løst til å se på bildene døm hadde tatt borti Døblinn. Dere tok jo ikke no bilder dere sa hu og jeg sjønte atte hu syntes det var rart vi ikke hadde tatt bilder. Så hu gikk bort til en datasjerm å bynte å vise fram en hel drøss med bilder. Døm hadde tatt masse bilder av hus og sånne som spelte på pøbene og sånn, det vakke noe intrisant i det hele tatt. Hu viste fram non bilder fra Toskanna osså der var de bare helt fantastissk sa hu. Det så innmari kjeddeli ut der. Men trur helt klart hu hadde likte denne blogen den er nok helt etter hennes smak. Døm som leser denna blogen er sikkert sånne tullinger som trur døm er noe alle samma. Kjenner typen lissom.

Og der tror jeg at jeg stopper Sjannett for denne gang, én ting er at hun ikke liker meg, men når hun begynner å fornærme leserne mine, hvis jeg fremdeles har noen etter den langvarige bloggpausen, synes jeg det går litt for langt. Jeg skjønner også at jeg får kikke meg ekstra godt over skulderen neste gang jeg tar fram sykkelen.