Sykefraværet, nå også med dyriske innslag

De firbeinte har kommet på banen i debatten om sykefraværet

Debatten om sykefraværet fortsetter. Til tross for at debatten nå både virker sliten og i stadig økende grad syk, så hangler den tappert videre. For å si det med Arbeiderpartiet, alle skal med. Det ser i høyeste grad også å gjelde denne syke debatten, siste nå er at de firbeinte skal med. Den som har greid å trekke våre venner dyrene med i debatten heter Leif Knutsen. På E24 har han en kommentar der han omtaler sin onkels border collie Peddy, som i likhet med mange andre border collier jobbet som gjeterhund. Her hylles Peddy for sin utmerkede arbeidsmoral, Peddy identifiserte seg fullt ut med sitt arbeid, kan Leif Knutsen fortelle. Og mener selvfølgelig at bikkja er et eksempel til etterfølgelse for oss alle.

Jeg skal innrømme at jeg har syndet her, jeg har slett ikke alltid identifisert meg med arbeidet jeg har utført. Som da jeg vasket på en jernbanestasjon, denne jobben innebar mye vasking av toaletter, for å bruke et noe mer folkelig uttrykk velger jeg å kalle det potter. Jeg skal innrømme at jeg ikke identifiserte meg voldsomt med pottevaskinga, og det skal også sies at da jeg gikk der og vasket den ene potta etter den andre, så var jeg nok først og fremst opptatt av å bli ferdig for dagen. Men pottene ble rene, jeg tror det var det viktigste for dem som skulle bruke dem.

Hadde jeg derimot hatt Peddys gode arbeidsmoral ville jeg vasket dem med langt større iver og glød, samt vasket alt annet jeg kom over, selv på fritiden. En border collie er nemlig slik laget at den gjeter det meste, er det ikke sauer i nærheten tar den gladelig til takke med joggere, syklister, unger og alt som ellers måtte komme i dens vei. Dette fordi den er en utpreget gjeterhund, forfedrene dens har gjett sauer så å si siden tidenes morgen. Jeg hadde derimot ikke pottevasking i genene på samme måte, selv om jeg kommer fra en solid arbeiderklassefamilie har ikke mine forfedre bedrevet pottevasking i tilsvarende grad som border colliene har gjett sauer.

Jeg har for øvrig flere ganger hatt gleden av å se gjeterhunder i aksjon, det er et fascinerende skue, men jeg har visse problemer med å se sammenhengen med sykefraværet. Men nå kan jo sykefraværet ses i sammenheng med det meste, det er ikke den ting i verden som på en eller annen måte kan kobles til det norske sykefraværet.

Debatten er slitsom nok som det er, om ikke dyreverdenen også skal kobles inn. Skal det bjeffes, brekes, rautes og knegges i tillegg til alt det andre maset, vil det ikke være til å holde ut. Like etter at jeg hadde lest om bikkja med den høye arbeidsmoralen gikk jeg forbi en busk der det satt en kjøttmeis og kvitret. Det er jo koselig med fuglesang, men med ett begynte jeg å mistenke den lille fjærkledde for at også den prøvde å si noe om sykefraværet. Noe som kan tyde på at debatten er i ferd med å drive meg til vanvidd.

Støver'n: Sykefraværet, nei det bryr jeg meg ikke noe om.

Da jeg passerte den syngende meisen, som sikkert bare kvitret ut sin glede over at sola skinte og vinteren snart er over, gikk jeg sammen med min gode venn og turkamerat, Støver’n. Siden han i likhet med før omtalte Peddy er en hund, om enn ikke av samme rase og muligens med noe slettere arbeidsmoral, spurte jeg ham om han har noe å komme med i debatten om sykefraværet, men fikk bare et spørrende blikk til svar. Noe som sannsynligvis betyr at han ikke kommer til å ytre seg med et eneste lite bjeff om saken, kanskje andre som ikke har særlig mye konstruktivt å komme med burde følge hans eksempel?