Da jeg skrev forrige bloggpost før jul, fikk jeg ikke helt sagt det jeg si utgangspunktet hadde tenkt. I tillegg til at jeg var provosert over den evinnelige påstanden om at vi har ingen å miste, var jeg ikke mindre provosert over en annen påstand jeg hadde sett inne på facebook-siden til Kirkens SOS. Den var som følger: Ingenting er skumlere enn når man ikke har noen å snakke med. Som jeg ser det, etter et langt liv med en god del opplevelser som har føltes temmelig skumle, er dette det rene, skjære nonsens. Selv opplever jeg nå noe som føles langt skumlere, og som dessuten ikke ville løst seg om jeg hadde hatt aldri så mange å snakke med. Jeg har en tann som er i ferd med å bli fullstendig ødelagt, og ikke råd til å gå til tannlegen. Det er til tider forferdelig vondt, og tannen begynner også å bli misfarget, dette er en tann som er langt framme i munnen, sånn at det også blir synlig. I det hele tatt er det å mangle penger til å ta vare på så vel fysisk som psykiske helse, for ikke å snakke om tannhelse, er forferdelig skummelt. Og dette er neppe en skjebne jeg er alene om for tiden.
Det kan virke som det ikke er grenser for hva slags tull og
tøys det er greit å lire av seg, dersom sprøytet er å anse som uttrykk for godhet.
Meningsløse floskler og infantile slagord er lite egnet til å ta opp temaer som
ensomhet, psykisk helse og selvmord. Jeg synes også å se en bagatellisering av
fattigdom, det er definitivt ikke et problem som går over om man bare får mulighet
til å snakke om det. Noe det er lett å få inntrykk av at man mener. Dette minner
om noe jeg synes å ha sett i det såkalte hjelpeapparatet, der den eneste «gleden»
man skal ha, er å snakke om hvor vanskelig man har det. Man skal være den
ynkelige stakkaren som andre kan få lov å synes litt nedlatende synd på. En
rolle jeg tror de færreste ønsker seg.
Jeg savner desperat å kunne rette ryggen og gå rakrygget ut
i livet, møte andre mennesker på likefot. Ha mulighet til å være det oppegående
mennesket jeg etter hvert, dessverre litt for sent i livet, fant ut at jeg var.
Også savner jeg å være kreativ, jeg savner så innmari å fotografere, og komme
inn og sette seg foran pc-en, og fikse bildene i Lightroom og Photoshop. Da
forsvant alt annet, og jeg må si jeg foretrekker å glemme problemer, framfor å
snakke og snakke om dem. Det å få miste tilgangen til å være likeverdig, og å
kunne utfolde de evnene og interessene man har, oppleves veldig brutalt.
Jeg tror det er mye helse i rake rygger, og mulighet til
gode opplevelser og livsutfoldelse. Etter de siste grusomme årene, kan jeg slå fast at en
grønnsaktilværelse langt under fattigdomsgrensa er fullstendig ødeleggende for
både psykisk og fysisk helse. Det skaper dessuten isolasjon og ensomhet, og øker
så absolutt faren for selvmord.
Til slutt setter jeg inn et bilde jeg tok for vel fem år siden. Det var siste gang jeg kunne virkelig utfolde meg på den gamle pc-en, like etterpå begynte den å fuske for alvor. Det hadde vært en oppdatering i Lightroom, som jeg syntes var veldig morsom å utforske. Uansett resultat, det var moro mens det sto på. Og jeg savner det så ubeskrivelig. Faen, som jeg hater denne forbannede fattigdommen,
.jpg)
Dette var et veldig bra innlegg, hvor jeg selv kun holder meg i live mentalt gjennom fotograferingen. En av mine beste tenner røyk dessuten i sommerferien, grunnet en stein eller metallbit i den aller første baguetten jeg satte tennene i i Paris. Jeg hadde gledet meg slik til de knasende sprø, franske baguettene, som jeg hadde hørt så mye om, så kløyvdes en av mine beste tenner den første dagen i Paris. Hele turen ble dessverre nokså traumatisk, dessuten er Frankrike en halv gang så dyrt som Norge, med unntak av vin. Dette hadde jeg aldri trodd!
SvarSlettÅ ordne tanna vil koste 40.000 kr, men tannlegen mente at HELFO ville dekke omkring halvparten, da han mente dette måtte regnes som en ulykke. Heldigvis var det ingen endringer i kjevebeinet ved siste kontroll, slik at han sa jeg bare kunne beholde den midlertidige plomben, til jeg kjenner meg klar for implantat.
Allikevel ubegripelig at denne lille skruen med ei titantann på, skal koste 40.000 kr. å skru ned i kjevebeinet!
Jeg begynte å fotografere til 50-års dagen min i 2018, hvor jeg kjøpte en a7III i gave til meg selv. Denne røyk over Valdresflya sommeren 2025, det var lukkeren som gikk, som skal være en svakhet på dette kameraet. Nye a7V skal ha fått en bedre lukker, men jeg valgte allikevel å kjøpe en ny a7III under Black Week i høst, som jeg nå på nyåret har fått satt opp igjen.
I mellomtiden benyttet jeg mitt reservekamera, en Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse, og du verden hvor imponert jeg ble over dette kameraet og denne linsa, på dette halvåret! Jeg har kommet til at egentlig hadde jeg ikke trengt mer en dette enkle billige kameraet med denne primen, jeg kjøpte bare nytt a7III fordi det ble for meningsløst å ha all Sony-optikken stående på hylla.
Hengslet på min Dell XPS 13" røyk også i høst, slik at jeg ikke lenger får lukket laptoppen min, og da er den vanskelig å ta med rundt omkring. Å bytte hengsle ville koste omkring 10.000 kr, slik at dette er ikke forsvarlig med en 7-8 år gammel laptop. Dette fordi hengslet var integrert i skjermen og keybord-dekslet.
Personlig blir jeg alvorlig deprimert hvis jeg ikke kommer meg ut for å fotografere, for deretter å kose meg med å redigere i godstolen på kveldene. Jeg laster kun opp bildene hos Adobe Stock Photo, da de er av de siste som holder seg med tradisjonelt stock photo, dessuten har de veldig fine nettsider for å bygge personlige porteføljer. Disse er gratis for de som laster opp til Stock Photo. Det er ikke noe å tjene på dette lenger, kun 3-5000 kr per år.
Vi bor oppunder Totenåsen på Toten, etter at vi ble jaget tilbake hit fra Gjøvik i 2018. Ingen her vil ha noe med oss å gjøre, fordi vi er annerledes, selv om det egentlig bare er vi som hører til her. Derfor tenker vi nå å reetablere oss i Lom, som jeg kaller for Lillehammermalernes siste skanse. Der tenker jeg å vie meg til Thorvald Erichsens palett i høstfjellet.
Minsta har kunstnerlig talent og har begynt på kunstskole på kulturskolen på Kapp. Håpet er at hun med tiden vil male mine fotografier, slik at vi kan stille ut sammen.
Eldstejenta har heldigvis fått masse venninner, selv om vi bor på et gudsforlatt sted, hvor hun farter rundt med bussen og vi snart ikke ser noe mer til henne.
Men hun er svært glad i friluftsliv, slik at jeg håper hun blir med oss til Lom!
Mine porteføljer hos Adobe:
https://leveveg.myportfolio.com/
https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%B8yvind
NB! Det er kun lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, NINA, som kan få bukt med fattigdommen og miljøkrisene! Velferdsstaten er bare tull! Kapitalismen er bare tull!
SvarSlett"Ingen reaksjoner på det som er den eneste demokratiske løsningen på krisene vi går inn i. Alle dere som demonstrerer mot makta, og plager vanlige folk på vei til jobb…
Det er jo litt rart da?" - Terje Bongard
Dette er kommentaren til Bongard i kommentarfeltet, og det siste jeg hørte fra ham. Han er oppgitt også.
Artikkelen er her:
https://tronderrod.no/demokrati/hva-innebaerer-representativt-inngruppedemokrati-rid-i-praksis/
Flott bilde!
Vi trenger helt klart en skikkelig tannhelsereform. Tannlege er forferdelig dyrt, og med tanke på hvor mange som sliter økonomisk for tida, ville det betydd mye for den generelle folkehelsa.
SlettJeg hadde stor glede av å fotografere. Jeg har tegnet en del opp gjennom årene, men fordi jeg har i perioder slitt med konsentrasjonsvansker, var foto en fin mulighet til å være kreativ. Og elsket å holde på Photoshop. Jeg ble kjent med programmet før jeg hadde digitalkamera, fordi jeg fikk en dønn ulovlig versjon i forbindelse med at jeg tegnet for et hundeblad. Det var enkle tegninger, men det var moro. Jeg savner både fotografering, tegning, og en skikkelig pc. Nå har for dårlig syn, det kunne vært fiksa med bedre briller, de jeg har nå er fem år gamle, og burde vært bytta ut for lenge siden.
Kameraet jeg brukte de siste årene jeg var fremdeles var et levende menneske, var et systemkamera, var vel Sony a6000, hvis jeg husker riktig. Ligger nedpakka et sted, men har ikke brukt det på flere år, da jeg ikke har noen brukbar pc. I begynnelsen brukte jeg det bare som idiotkamera, men prøvde å lære meg litt mer etter hvert. Jeg abonnerte på en svensk side som heter Moderskeppet, de hadde også fine kurs om Lightroom.
"Ingenting er skumlere enn når man ikke har noen å snakke med. "
SvarSlettEt tilbakevendende tema denne bloggen har også vært hvor frustrerende det er å kommunisere med mennesker som utviser ekstrem uforstand eller er svært lite empatiske. Det er som regel langt værre enn ikke å ha noen å snakke med.
Kommentaren over var fra meg.
SlettJa, det å prøve å kommunisere med folk som ikke skjønner hva du mener, eller ikke gidder å skjønne hva du mener, det er temmelig frustrerende. Dessuten er det vel sånn at mange opplever at nettopp folk som jobber med mennesker, de som liksom skal hjelpe deg når du har det vanskelig, er veldig «flinke» til kun å høre bare det som passer dem, og det er ikke alltid så mye. De er også ofte svært nedlatende, og det å bli sett ned på er aldri noen god følelse. Likevel vil jeg ikke si at noe av dette er direkte skremmende.
SlettOg om man har noen som det går an å snakke med, så er det jo ikke sånn at alvorlige problemer løser seg bare man har noen å snakke med. Det som oppleves som skremmende er vel ofte slikt som ikke løser seg bare ved å snakke om det.
Hei Laila!
SvarSlettHåper du har og fortsatt har en fin påske!
Ser fram til neste bloggpost!
Takk for at du fremdeles henger med, til tross for at det ikke skjer noe her. Skal se om jeg greier å skrive noe. Det er egentlig mye jeg gjerne kunne ha tatt opp, men formen blir stadig dårligere.
SlettHåper du finner rom for et snart!!
SvarSlett