onsdag 10. april 2019

Hjelp – jeg er lydutfordret

Det første vårtegnet på disse kanter, er gjennomtrengende brøl fra motorsykler. Jeg vet jeg klagde min nød her på bloggen i fjor også, men det er så sabla irriterende at våren, som skulle være en tid da det skulle være fint å være ute og mulig å åpne et vindu, drukner i infernalsk støy.

Med tanke på at det ikke lenger finnes problemer, finnes det antagelig heller ikke støy, bare «lydutfordringer». Det hjelper lite for oss som er lydutfordret, det er akkurat like plagsomt. Faktisk er det så er det jo sånn at støy, unnskyld lydutfordringer, er skadelig for helsen, man kan rett og slett bli syk av det, eller pådra seg helseutfordringer, som det vel heter nå for tiden.

Nå er det også annen plagsom trafikk her jeg bor, vi skal ikke se bort fra at mange av dem som kjører forbi er på vei til et av treningssentrene i området, der de skal sitte og tråkke på ergometersykler. Kanskje også lydutfordrerne burde overveie om de ikke burde holde seg innendørs med bråket sitt, de er neppe ute for å nyte naturen og vårstemningen. Eller skaffe seg elsykler, det er en butikk som selger slike her i nærheten, så kunne de ha denne lyden de tydeligvis er så glade i, på øret, mens de syklet. Da ville de fått litt mosjon også, det er det så vidt jeg vet ingen som har dødd av. Men det er antagelig ikke like «tøft».


Da en lydutfordrer dundret forbi for en stund siden, kom jeg til å tenke på et øyeblikk i fjor vår. Det var den dagen jeg hadde reist til Dublin, og vært så heldig at jeg fikk hotellrom mot en gårdsplass med et stort tre. Utpå ettermiddagen tok jeg en tur innom rommet, satte meg ned på sengen med pc-en. Der satt jeg foran åpent vindu, og det eneste jeg hørte var fuglekvitter. Jeg ble sittende og kjenne på den uvante følelsen av velvære, skuldre som senket seg, pusten som roet seg. Det slo meg hvor mye koseligere det er med kvitrende småfugler, enn motoriserte bråkmakere, unnskyld lydutfordrere.

Det er stressende med støy, nå er jeg lei av å være tidsriktig og kalle det lydutfordringer, så da stresser jeg ned med litt barokkmusikk. Det pleier å hjelpe.

                       

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.