Siden sist har jeg vært nok en gang i Edinburgh. Selv om jeg
hadde noen særdeles fine dager i byen i september i fjor, hadde jeg egentlig
ingen planer om å reise tilbake så snart. Siden jeg hadde lyst og anledning til
en ferietur i løpet av sommeren, vurderte jeg flere alternativer. Det ene var
en arrangert tur med buss, der jeg hadde fått mulighet til å se nye steder. Men
det ville blitt lange, slitsomme dager i buss, og det ville også bli noen
kvelder på egen hånd i land der jeg ikke kan språket. Ingen av delene virket
særlig fristende. Jeg vurderte også å ta toget til Bergen, det har jeg alltid
hatt lyst til, men det har bare blitt med tanken, så også denne gang. Jeg tenkte
litt på London, der er det noen år siden sist jeg var. Jeg liker meg egentlig
godt i London, men det fristet liksom ikke. Det har vel noe å gjøre med at jeg
har begynt å forbinde London med terror. Ikke det at jeg er redd for å være der
det skjer, når det eventuelt skjer, jeg er fremdeles langt mer redd for å havne på
et hotellrom med veggdyr, enn å bli utsatt for terror. Men hvis det skulle skje
noe mens jeg var der, ville det vært utrivelig uansett om det skjedde på et
helt annet sted enn der jeg befant meg. Jeg kikket på hotell i Edinburgh bare
for moro skyld, de er stort sett veldig dyre. Men så plutselig dukket det opp
noen til overkommelig pris. Så en søndag kveld hadde jeg plutselig bestilt nok
en reise til Edinburgh. Og det var bare en og en halv uke før jeg skulle dra. Jeg
valgte å betale litt ekstra for å bo sentralt denne gangen, og det angret jeg
ikke på. Det uheldige med å bestille så nære innpå, var at jeg måtte bytte fly
på Arlanda begge veier.
|
Første kveld i Edinburgh, det skotske parlamentet til høyre, i bakgrunnen kan man se søylene som står oppe på Calton Hill. |
Dagen jeg dro ble litt slitsom, for første fly gikk ikke før
rundt klokka ett, så det ble ganske sent før jeg var framme. Men til gjengjeld
ankom jeg Edinburgh i sol, jeg har så lave forventninger til det skotske været at det var gledelig overraskelse. Og jeg synes egentlig at de skotske værgudene
var ganske snille denne gangen, sola tittet fram støtt og stadig. En grunn til
at det var fristende å reise tilbake til Edinburgh, var de fine dagsturene som
går derfra. De to jeg var med på i fjor var jeg veldig fornøyd med. Før jeg dro
bestilte jeg to dagsturer, den første var en såkalt
Outlander-tur. Noe som
ville si at vi fikk se mange av stedene som er med tv-serien Outlander. Jeg har
sett serien, en del fjas, men også skotsk historie og mye flott natur. Og turen
var i hvert fall kjempefin, det var ikke store avstander, så det var ikke lange
opphold i bussen mellom de forskjellige stoppene. Det ble utrolig mange
inntrykk i løpet av en dag.
|
Midhope Castle, kjent som Lallybroch i tv-serien Outlander. |
|
Callendar House |
|
Hopetoun House |
Den andre turen jeg tok,
var til St Andrews. Første stopp i
fiskerlandsbyen Anstruther, som også var verdt å få med seg. Og St Andrews var
absolutt flott, veldig mye å se. Også hadde de en avdeling av Waterstones der,
altså bokhandel, og da måtte jeg inn der og kjøpe to bøker. Fra før hadde jeg
vært innom avdelingen av samme kjede i Edinburgh og kjøpt to bøker der også. Jeg
shopper ikke mye når jeg er på tur, men en tur til de kanter av verden er ikke
vellykket hvis jeg ikke kommer hjem med minst én bok, siden det denne gang ble
fire, må turen betraktes som særdeles vellykket.
|
Anstruther |
|
St Andrews |
|
St Andrews Cathedral |
Dagene i Edinburgh brukte jeg blant annet til et besøk på National
Museum of Scotland. Her møtte jeg den klonede sauen Dolly, i utstoppet tilstand
riktignok, det er jo noen år siden hun døde. Det var veldig mye forskjellig å
se, absolutt å anbefale. Her kunne man også få informasjon om så vel vår egen
jordklode, som universet. Noen kunne sikkert hatt nytte av det, det er ikke
lenge siden jeg leste om en som mente at jorda er flat, og det virket som
han mente det seriøst. Og jeg vet det finnes kristenfundamentalister, også her
i Norge, som mener at jorden er noen få tusen år, og at mennesker og dinosaurer
har levd side om side. Men folk med slike holdninger oppsøker neppe museer, og
om de hadde gjort det, hadde det neppe gått inn. Uansett, jeg liker veldig godt
å rusle rundt på slike steder, også smakte veldig godt med en øl på puben
etterpå.
|
|
Maten jeg spiser når jeg er på de kanter, er ikke sånt som
man kan imponere med bilder av på nettet, det blir mye sølemat, fish &
chips og når jeg er i Skottland, selvfølgelig haggis. Det ble også noe indisk
mat, det smaker alltid godt, og en enorm calzone på en italiensk restaurant. Mye godt øl ble det også, jeg
synes at det har tatt seg veldig opp med forskjellige typer øl siden jeg var
der første gang. Og jeg fikk hørt litt musikk, ikke i samme mengder som i
Dublin, men det kan man heller ikke regne med.
En tur som kom brått på, men jeg angrer ikke på at jeg dro.
Hei, kjempefine bilder dette.
SvarSlettFor min del likte jeg meg så godt i Edinburgh at jeg holdt meg i byen hele ferien. Følte likevel at jeg opplevde omlandet.
Når en går nedover Dundas Street, ser en jo utover Fife, sol og byger som vandrer bortetter. Skikkelig fint.
Hvis du har lest Ian Rankin (bøkene om inspektør Rebus) så kommer jo Rebus fra Fife, og nå skjønner jeg at han faktisk ser hjemtraktene hver dag!
Mvh
B.
Det er mange steder i Edinburgh der man har fin utsikt ut av byen. I det hele tatt en veldig fin by å være i.
SlettJeg har lest størsteparten av bøkene om Rebus. Jeg kjøpte faktisk en nå, da jeg var innom Waterstones i St Andrews.
Da jeg var i Edinburgh, var jeg også på utkikk etter bøker. Dalry Road ved Haymarket og Raeburn Place i Stockbridge anbefales!
SlettHer ligger det "charity shops" på rad og rekke. Det ble ti pocketbøker på meg som jeg fikk stappet ned i bagasjen. Mye god lesning der for en billig penge.
Raeburn Place er uansett greit å legge inn i sine vandringer. På vei mot sentrum igjen dreier du til høyre ned Saunders Street langs elven.
Så får du på kjøpet en aldeles nydelig vandring langs bredden, forbi det lille tempelet. Ren eventyrstemning! ("St. Bernard’s well".)
Jeg hadde vært i Edinburgh tidligere også og var veldig forbauset over at ikke denne ruten kommer høyere på listen over attraksjoner... Faktisk var det helt tilfeldig at jeg oppdaget dette stedet, som jeg gikk flere ganger i løpet av ferien.
Nå kjenner jeg at fikk veldig lyst til å reise tilbake til Edinburgh. Er nok mye jeg fremdeles ikke har fått med meg.
SlettJeg bodde ved Haymarket da jeg var der i fjor høst, men var ikke i Dalry Road. Jeg burde ha utforsket det området mer, jeg syntes det var fint der, men dro stort sett rett inn til sentrum.
Hei, en annen litterær skikkelse jeg ble minnet på i Edinburgh, var nokså uventet HARRY POTTER.
SlettJeg hadde fått med meg at Rowling har bodd i byen, men ikke at den har satt spor etter seg i bøkene. Men man kan altså melde seg på en Potter-trail-tur rundt i Edinburgh.
Det gjorde ikke jeg, men jeg var flere ganger på gravplassen ved Greyfriars Kirk, der Voldemort angivelig ligger gravlagt. (Vel, det står "Thomas Riddell" på en grav.) Stemningsfullt sted å vandre rundt.
En kveld jeg ruslet gjennom Rose Street mot Haymarket, så jeg skiltet MUGGLES WELCOME utenfor en pub. Steg inn og fant et lokale smekkfullt av både folk og rare ting på vegger og tak.
Det ble til flere besøk. Bra mat hadde de også.
Mvh
B.
Rowling begynte visstnok å skrive om Harry Potter på en kafe i Edinburgh. Kafeen har tydeligvis fått kjendis-status og er du med på en guidet tur og kommer forbi der, blir det alltid snakket om.
SlettDen puben med rare ting på vegger og tak, het den Dirty Dick's? Første gang jeg var i Edinburgh var vi mye der. Den ligger i Rose Street i retning Haymarket. Det er der jeg spiste haggis første gang, jeg grudde meg og trodde det var farlig. Hadde det ikke vært for at reisefølget mitt absolutt ville prøve, hadde jeg aldri våget å smake på det. Jeg ble gledelig overrasket, det var slett ikke verst.
Første gangen jeg var i Edinburgh - det var noen år før Harry Potter-bøkene - drakk jeg te på kaféen Elephant House. (Det var alle elefant-figurene som fikk meg interessert.) Utrolig artig da jeg senere hadde lest Harry Potter og fått med meg at på den kaféen hadde Rowling sittet og skrevet en del av første boken - på akkurat den kaféen som jeg hadde bitt meg merke i...
SlettForfatteren McCall Smith har også gjort Edinburgh veldig levende i to bokserier: SCOTLAND STREET-serien og THE SUNDAY PHILOSOPHY CLUB.
Den første dreier seg om beboerne i Scotland street 44. I virkeligheten går ikke gaten lenger enn til nr 42, men det er en artig beskrivelse av nabolaget. Da jeg tok ferie i Edinburgh i fjor, var jeg bortom Scotland street og ventet nesten å møte personene i serien.
Drar du til Edinburgh igjen, ta en kikk i bokhyllene i charity shops. Du vil alltid finne noen av McCall Smiths bøker der. Det er ikke nødvendig å lese bøkene hans i rekkefølge, selv om det nok er en fordel.
Hei, Dirty Dick's var stedet ja! Ser at du også har vært der.
SvarSlettJeg tror kanskje den anbefales i reiseguider, og det er forståelig.
Haggisen var god den, tilbehøret med kålrotstappe gjorde at jeg måtte tenke på en julemiddag.
Mvh
B.
Ikke rart om det om blir anbefalt i reiseguider, det stedet er noe for seg selv. Der er det mye å se på.
SlettHaggis er faktisk godt. Jeg spiste også en gang kyllingbryst fylt med haggis og med en baconskive surret rundt, og potetmos og peppersaus. Kan anbefales!