Jeg fikk omsider lest Yarden av Kristian Lundberg. Jeg har lest en del om boka og har lenge hatt lyst til å lese den. For den som ikke har hørt om boka eller forfatteren, Kristian Lundberg er en svensk forfatter som har gitt ut både lyrikk og romaner i tillegg til at han har jobbet som litteratur-anmelder. Han vokste opp under usle kår, med en far som reiste vekk og en mor som var psykisk syk. De første årene i arbeidslivet besto av hardt kroppsarbeid, deretter en klassereise, etter noen år en returreise tilbake til arbeiderklassen, og det er returen Yarden omhandler. I boka nevner han manglende oppdrag og gjeld som en årsak, det han ikke nevner er at han fikk sparken som litteraturanmelder fordi han anmeldte en roman som ikke var utgitt.
Grunnen til at jeg har hatt lyst til å lese denne boka er at det er sjelden forholdene på de nederste trinn i arbeidslivet beskrives. Og i motsetning til Barbara Ehrenreichs Kjøpt og underbetalt og vår hjemlige Lotta Elstads En såkalt drittjobb, så er det her blodig alvor, Lundberg var jo avhengig av de få kronene han tjente på drittjobben han skriver om.
Yarden er en liten og tynn bok, men den inneholder likevel
mye. Her går såre beskrivelser av forfatterens barndom hånd i hånd med
skildringer av de brutale forholdene på Yarden. Selv om Yarden på mange måter
er en helt annen type arbeidsplass enn dem jeg har vært innom, er det mye jeg
kjenner meg igjen i. For uansett er slitet og håpløsheten den samme,
usikkerheten, følelsen av å bli slitt i filler, at man ikke er noe verdt, at
livet er et annet sted, man lurer på om man i det hele tatt fremdeles er et
menneske. Konkrete forhold som at man bytter ut fast ansatte med innleid
arbeidskraft er også velkjent, og at man som vikar kan stå uten jobb i morgen
dersom man ikke er rask nok, flink nok, lydig nok, frisk nok, blid nok, eller
lojal som det gjerne omtales som.
Det er så mye verre
enn jeg hadde kunnet forestille meg. Forskjellen mellom det som foregår på
overflaten – kultursider, debattartikler, treningsmetoder, leserbrev – og det
som skjer i underverdenen, er gigantisk. Det er kløft som er bortimot
ubegripelig. Jeg lever i hvalens buk. En særdeles god beskrivelse av
hvordan det er å befinne seg nede i denne underverdenen. Setningene i denne
boka kryper under huden på leseren på en slik måte at det burde være mulig også
for dem aldri har vært i nærheten av slike jobber, å forstå litt av den
virkeligheten de usynliggjorte arbeidstakerne opplever. Anbefales!
Lundebergs inkludering av treningsmetoder i beskrivelsen av nyhetsbildet indikerer vel at dette ikke er saa veldig langt tilbake i tid?
SvarSlettBoka ble utgitt i 2009. Lundberg jobbet fremdeles på Yarden da boka kom ut, men den dagen den ble omtalt i avisen fikk han beskjed om at han ikke trengte komme på jobb.
SlettHmmm....dette må jeg lese jeg og!!
SvarSlettJa, den er abslutt lesverdig.
SlettTakk for et bra lesetips! Men siden Lundberg gjør et gjentatt poeng av å skrive sannheten, burde han også nevnt grunnen til at han ikke fikk flere oppdrag i pressen. Men uansett er det en god bok.
SvarSlettNylig leste jeg om igjen suksessen fra mine jentedager, "Himmel og helvete" av Kirsten Thorup. I dag kan man bruke google maps til å studere husene der noen av romanfigurene bodde... Thorups roman er fremdeles lesverdig etter 30 år! Ikke minst minner den oss om de voldsomme urolighetene under verdensbankens møte i København i september 1970. Vel verdt å huske.
Ja,Yarden er absolutt en god bok.
SlettJeg leste "Himmel og helvete" for mange år siden. Det var en bok som gjorde inntrykk, jeg husker fremdeles ganske mye av den.
I samme gate er forresten filmen "Spise sove dø", som jeg nettopp så. Årets første kinotur! Her er til og med en anmeldelse der en har klart å stave hovedpersonens navn riktig! (Kikker en litt på nettet, har akkurat det vært et problem.)
Sletthttp://www.nattogdag.no/film/anmeldelser/spise-sove-do/7000/spise-sove-do
Jeg har lest om filmen og håper å få sett den i løpet av de nærmeste dagene.
Slett