På kveldens sykkeltur syklet jeg et lite stykke på en vei gjennom et boligområde. Veien var smal med hekker på begge sider av veien, med andre ord meget uoversiktelig. Plutselig hørte jeg noe som sa VROOOOM, og der kom det en bil i et vanvittig tempo. Den passerte meg med noenlunde klaring, så jeg slapp enda en av disse nær døden-opplevelsene jeg som syklist har opplevd litt for mange av. Heldigvis var det ingen andre i veien, men dersom f eks en unge hadde kommet løpende ut i veien, hadde neppe bilisten rukket å stoppe i tide. Jeg sykler alltid forsiktig når jeg passerer slike områder, noe kan dukke opp, et barn, en katt eller ei løs bikkje. Også en sykkel i høyt tempo kan gjøre stor skade.
Resten av sykkelturen tenkte jeg på alle disse tullingene, unnskyld uttrykket, jeg har sett bedrive stygg kjøring. Noen kaller det grisekjøring, jeg bruker ikke det uttrykket da griser visstnok er ganske intelligente skapninger, noe jeg ikke anser bilister av den sorten jeg så i kveld for å være.
Tenker ikke disse folka på at de kan komme til å ta livet av et annet menneske på grunn av den idiotiske oppførselen sin? På hva det vil si å måtte leve resten av livet sitt med en annens liv på samvittigheten. Eller vite at det finnes et fullstendig ødelagt menneske et sted, på grunn av deres egen tankeløse adferd.
Der jeg syklet gjennom sommerkvelden kunne jeg glede meg over følelsen av å være frisk og rask, hvor forferdelig måtte det ikke være å vite at jeg hadde tatt fra en annen person den muligheten. Den følelsen hadde jeg ikke greid å leve med, tror ikke jeg hadde kunnet hatt et godt øyeblikk i livet hvis jeg på grunn av uansvarlig oppførsel hadde skadet eller tatt livet av et annet menneske, eller et dyr for den saks skyld. Hvis noen hadde kjørt i hjel golden retrieveren jeg en gang hadde, hvor grusomt hadde det ikke vært.
Det gikk bra i kveld, ingen fikk ødelagt livet sitt. Men det skyldtes ren, skjær flaks. Bilisten jeg møtte kunne ha forårsaket mye elendighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.
Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.