søndag 20. desember 2009

Ute av reaktoren

Navnet var Reaktorskolen (og det er ikke fleip)
Så var jeg endelig ferdig på dette kurset jeg ble sendt på av Nav. Jeg har tilbrakt åtte uker i reaktor, og kommet levende fra det. Skolen bærer nemlig det noe eiendommelige navnet Reaktorskolen. En venninne trodde jeg fleipet da jeg omtalte skolen ved sitt rette navn, hun syntes enda jeg var så utrolig kreativ som hadde greid å finne på et så festlig navn på anstalten jeg hadde blitt sendt til. Men det var altså ikke fleip, derimot blodig alvor.
Det finnes reaktorer, unnskyld reaktorskoler, i Oslo, Lillestrøm, Sandvika, Bergen, Trondheim og Jessheim. På sistnevnte driver man, ifølge nettsiden deres, ”individuell karriere oppfølging”. Kanskje man kan være glad for at ingen av reaktorskolene holder norskkurs.

Skolens verdier
Det første man kan lese på skolens hjemmeside er følgende: På Reaktorskolen mener vi at alle mennesker kan gjøre en forskjell. Dessuten holder man seg med verdier, det er jo så moderne, og verdiene er som følger:
Vi ser og tror på mulighetene
Vi lager realistiske planer
Vi øker den enkeltes kunnskap om seg selv
Vi gir innsikt i styrker, ressurser og utfordringer
Vi er ærlige
Vi er engasjerte
Vi eier vår egen utvikling

Eller sagt på en annen måte, i reaktoren tror man på floskler. Den første dagen var fullstendig viet slike forslitte klisjeer. ”På reaktorskolen mener vi at alle kan lykkes”, var det første jeg og mine blivende lidelsesfeller fikk høre. Så gikk det slag i slag gjennom hele dagen. En lærer, som visstnok jobbet som coach på si, kunne fortelle at ”hvis man går hjemme føler man seg fort dum, ikke sant?”, damen så megetsigende på oss etter å ha framsatt denne absolutte sannheten. Selv tenkte jeg umiddelbart på alle jobbene jeg har hatt som har fått meg til å føle meg dum, men jeg skjønte at det burde jeg holde klokelig kjeft om, det passet ikke inn i den rådende ideologien. Sant å si passet ikke jeg og de erfaringene jeg har gjort inn i reaktorfolkets ideologi i det hele tatt.

Om flat struktur og hjerner man kan ta med seg og gå
Etter som dagene gikk ble vi servert mer av samme sorten. Her fikk jeg høre ”sannheter” jeg ofte har kommet over i media, men som jeg inntil da hadde sluppet å høre framført i levende live. Som dette med ”flat struktur”, som jobbsøklæreren yndet å snakke om. For meg som for ikke lenge siden var nødt til å stille i stram giv akt klokken sju hver morgen for å bli ropt opp, etter at det hadde ringt inn til jobb, for deretter å bli overvåket hele dagen og få høre ting som ”dere får ikke lov til…” virket dette med ”flat struktur” uendelig fjernt fra min egen virkelighet. En annen populær floskel som samme lærer greide å gulpe opp, var at ”man bare kan ta med seg hjernen sin og gå”. Også en påstand som har svært lite å gjøre med mine erfaringer fra de nederste trinn i arbeidslivet.

Utmattende jobbsøk
De første ukene i reaktor dreide det meste seg om jobbsøk og atter jobbsøk. Verst var fredagen vi ble beordret å søke seks jobber før vi skulle få lov å ta helg. Det var da jeg satte meg på bakbeina og ble halt med ut på gangen av læreren. Der ute prøvde jeg å si ett og annet om hvorfor jeg nå var i ferd med å møte veggen, men det var som å kommunisere med et maskingevær. Til slutt ble jeg bare sittende der med en dundrende hodepine mens læreren pepret meg med akkurat de samme påstander jeg allerede hadde hørt så vanvittig mange ganger i klasserommet.

Noen av de andre kursdeltakerne hadde nylig vært gjennom kurs med jobbsøk, man kan lure på hva poenget er med å utsette folk for dette igjen og igjen. Jeg merket at dagene med jobbsøk tappet meg for energi, og jeg kjente meg igjen da en av de andre sa at jobbsøkingen slet på selvtilliten hennes. Flere ga også uttrykk for at de foretrakk å sitte hjemme og søke jobber i fred og ro. I tillegg ville det også gått raskere, datasystemet i reaktoren sto nemlig til stryk, jeg kan ikke huske noen gang å ha vært borti noe så lite velfungerende. Det var dager hele systemet stoppet fullstendig opp, og til vanlig var gikk det så sakte at det var på grensen til det ubrukelige. Skolen bar i det store og hele sterkt preg av at vi som gikk der ikke betalte for det selv. Jeg har tatt kurs hos AOF, Folkeuniversitetet og en språkskole i Oxford som heter Embassy CES, samtlige av disse kursene har holdt et helt annet nivå.

Det samme kan sies om kurset jeg gikk gjennom daværende Aetat for en del år siden, denne kursarrangøren holdt også kurs for private bedrifter, der fungerte alt bedre. Lærerne var strukturerte og flinke til å undervise, datasystemet fungerte, og vi ble behandlet som de voksne og oppegående menneskene vi faktisk var. Også den gang ble det forlangt at kurset inneholdt jobbsøk, men kursarrangøren valgte å legge dette til dagene etter at selve kurset var unnagjort. Hun som sto for disse dagene var av et helt annet slag enn jobbsøklærerne hos Reaktorskolen. Hun spurte oss om noen av oss ville vise fram cv-ene våre, det var det ingen som ønsket, da brukte hun sin egen som eksempel i stedet. Det hele endte med en dialog mellom lærer og kursdeltakere, der vi diskuterte temaer som har med arbeidsliv å gjøre. Her kom vi inn på hva kan gjøre dersom man får en sjef som er psykopat og hvordan det er dersom man i egenskap av å være flink i jobben blir en trussel mot andre på arbeidsplassen. Dette var temaer som overhode ikke eksisterte for jobbsøklærerne i reaktoren, der det at man kan støte på problemer i arbeidslivet var et ikke-eksisterende tema. Her var man lettvint, overfladisk, tilhengere av teorien at dersom du opplever problemer er det deg selv det er noe gærent med. I reaktoren rådde barnehagementaliteten, når voksne og særdeles oppegående mennesker klager over at de føler seg tvunget til å skrive jobbsøknader med pistol i nakken, er det nødvendigvis noe som er forferdelig galt.

Få se CV-en din!
Jeg reagerte på dette at cv-er ble nærmest ble offentliggjort i hytt og pine. Det er greit at det er sånn at man må vise cv til arbeidsgiver, det er jo poenget med en cv. Men likevel, for den som ikke har verdens beste cv kan det å måtte vise den fram i utide være en belastning, sånn var det for meg, og jeg tror ikke jeg er så spesiell i så måte. Jeg har hull på cv-en, grunnet arbeidsledighet og manglende dokumentasjon på midlertidige jobber jeg har hatt. For meg er det utmattende å måtte forholde meg til dette i større grad enn strengt tatt nødvendig. Hvordan er det da for dem som har hull på cv-en sin av grunner som er ytterligere belastende å forholde seg til?

Ros til dem som fortjener det
Etter hvert som kurset skred fram ble det mindre jobbsøk og mer nyttig læring. Dagene vi ble undervist i dataprogrammet som skulle læres var for meg de store lyspunktene, og det var nok flere som følte det sånn. Vi var alle godt fornøyd med læreren vi hadde disse dagene. Ikke bare var hun flink til å undervise, hun framsto også som et hyggelig og empatisk menneske. Så rett skal være rett, også i reaktoren finnes det bra folk.

Dårlig helhetsinntrykk
Til tross for noen svært hederlige unntak, i det store og hele står denne skolen til stryk. Kaotiske forhold, lærere som fløy ut og inn av klasserommet, møter som ble holdt i skoletiden slik at vi ble overlatt til oss selv, et datasystem som var ubeskrivelig dårlig. I tillegg trusler om at innsatsen vår skulle rapporteres til Nav, ikke bare faglig, men også hvordan vi oppførte oss. Dette er det vel Nav som står bak, så her er det dem, og ikke skolen, som har skylden. Men det å ha lærere som også fungerer som angivere gir ingen god følelse.

Jeg sa hva jeg mente, og gikk
Jeg ser ikke bort fra at jobbsøklæreren kommer til å sende en lite flatterende tilbakemelding på meg til Nav. Noe som egentlig ikke bekymrer meg nevneverdig, blir jeg kalt inn på teppet skal jeg nok greie å forklare meg. På den annen side er jeg ikke helt sikker på at han våger, jeg fikk stoppet kjeften på ham siste dagen, noe som i seg selv er litt av en prestasjon. Han holdt det gående med den samme leksa vi hadde hørt så alt for mange ganger før, om hvilken lysende framtid de hadde fått de tidligere elevene ved reaktoren. Det var ikke grenser for hva slags lykke og velstand disse hadde opplevd, noen hadde fått praksisplass, noe som i realiteten betyr at man må jobbe gratis mot å få dagpenger fra Nav, mens andre hadde fått oppdrag for vikarbyråer, noe som kan bety ny periode som arbeidsledig så fort et oppdrag er avsluttet. Da var det at en av kursdeltakerne begynte å si imot læreren, og så jeg mitt snitt til å få sagt det jeg hadde hatt lyst til under hele kurset. Jeg fortalte ham i klartekst at jeg hadde følt meg fremmedgjort fra dag én, at det som ble prediket i reaktoren hadde svært lite med min virkelighet å gjøre, at vel var jeg godt kjent med dette moderne tankegodset han sto for, men for meg hadde det ingen relevans. Jeg husker det ikke ordrett, jeg var rimelig opprørt i gjerningsøyeblikket, men dette var essensen i mine noe aggressive uttalelser. Om det sank inn er vanskelig så si, er han like glatt og overfladisk som han framsto som, gjorde det antagelig ikke det.
Lettet over å få sagt det jeg hadde ønsket å si under hele kurset, tok jeg kursbeviset, som sikkert kan være kjekt å ha, og marsjerte ut av reaktoren for siste gang. Jeg skal aldri dit igjen, da må jeg i så fall bæres hylende og skrikende inn.

77 kommentarer:

  1. Åh kjære vene.... Enn å tvinge voksne mennesker gjennom noe slikt? Det er jo helt bak mål.

    SvarSlett
  2. Jeg har tidligere vært lærer ved en privatskole som tok inn mange elever fra NAV. (Aetat den gang) Hvis vi hadde drevet på den måten du beskriver her hadde vi ikke overlevd lenge. Men som du sier, vi hadde elever utenfra, og det kan jo ha gjort en forskjell, selv om jeg ikke tror det. Forskjellen på oss og andre var kanskje at flere av de ansatte selv hadde vært gjennom Aetat-systemet.

    Jeg setter stor pris på det du skriver og skal gjøre det lille jeg kan for at det skal komme flere for øre.

    SvarSlett
  3. Jeg har selv vært elev ved Reaktorskolen i Oslo og kan ikke gjenkjenne meg i det hele tatt i det du sier/ skriver (unntatt treg data).
    Jeg opplevde kursene jeg har vært på som nyttige og at jobbveiledere hjalp meg veldig mye slik at jeg til slutt klarte å skaffe meg en ordentlig og interessant jobb.
    Jeg er svært takknemlig for alle lærere jeg har møtt i Reaktorskolen. Uten dem har jeg ikke vært der jeg er i dag!
    Jeg tror heller ikke at det kan være særlig sunt å ha så mye negative tanker som du har.

    SvarSlett
  4. Det sier kanskje litt om deg og....du skriver at du en gang da ved Aetat hadde kurs.....litt lenge siden du hadde disse erfaringene kanskje. Med den bitterhet du viser skjønner jeg at det blir litt vanskelig å gå ut i jobb...møte mennesker og en hard verden....men som du kanskje vet... vi må til slutt alle tilpasse oss...eller sitte i eget mørke å være bitter....ditt valg...å lykke til på reisen

    SvarSlett
  5. Lars, når du nevner at det var ansatte på skolen du jobbet som selv hadde erfaringer med Aetat, kom jeg til å tenke på at hun vi hadde i jobbsøk på kurset jeg en gang gikk gjennom Aetat selv egentlig var arbeidsledig. Det kan muligens ha vært en av grunnene til at det ble en svært god kontakt mellom henne og oss som gikk på kurset. Hun snakket om sine egne erfaringer, det var interessant og vi fikk mange gode råd. Nå hadde hun jobbet som datalærer ved denne skolen før, og her var det svært gode lærere, dessuten var de hyggelige. Jeg stortrivdes de ukene jeg gikk der, og jeg tror de andre hadde det på samme måte.

    Til anonym vil jeg si at det er flott at du har langt bedre erfaringer med Reaktorskolen enn det jeg har. Hvor jeg gikk og hva slags kurs ønsker jeg ikke å si noe om, da jeg kanskje har sagt mer enn jeg burde allerede. Jeg så jo at det var forskjell på kvaliteten på lærerne, ett par av dem vi hadde fortjener absolutt ros, flinke og oppegående folk. Jobbsøken derimot ble for meg ren terror, med en lærer som snakket om en helt annen virkelighet enn den jeg befinner meg i. Jeg vet det var flere enn meg som syntes det han snakket om ble for lettvint og overfladisk.
    Utover det vil jeg si at det er fint å få kommentarer fra folk som er uenige i det jeg skriver, men jeg tror ikke du har noen forutsetning til å bedømme om jeg har så mange negative tanker at det ikke er sunt. Det ligger på grensen til det usaklige. Du må gjerne fortsette å kommentere på bloggen min, og være så uenig som det går an, men kommenter sak, ikke person.

    SvarSlett
  6. Til Anonym nummer to, kanskje du er den samme som den første, ikke godt å si når folk skriver anonymt. Uansett, jeg skjønner ikke helt hva du ønsker å oppnå med en slik kommentar som den du har lagt igjen her inne. Hvorfor ikke heller skrive saklig om hvorfor du er uenig med meg? Dersom du har positive erfaringer med Reaktorskolen eller Nav så fortell gjerne om det.

    Jeg er klar over at jeg har brukt en rimelig tøff tone når jeg har skrevet om Reaktorskolen og Nav, dersom noen finner dette støtende må det kunne gå an å si fra om det uten å komme med ufine personangrep.

    SvarSlett
  7. jeg er ogsåenkelte av dem er ------ hva skal jeg si. jeg har selv fått mange gode opplevelser fra kurste men 6 uker??????????????? Hallo HAlooooooooooooooooooooooooooooooo effektiv jobbing hvormange prosent ville det ha vært av de 6 ukene det tør jeg ikke engang skrive.
    Det som var nyttig på kurset var cv skriving alt annet ikke av noe verdi. jeg er utdannet ved blindern som psykolog og sier heller ikke at jeg skal bli behandlet etter min utdannelsemen måten de behandler voksne på er forkastlig.

    Jeg vil om kort tid ta en prat med min gammle klasse og ta dette opp i media og med andre etater slik at man ikke skal grue seg dag for dag på kurs men heller glede seg

    SvarSlett
  8. Hei Laila, jeg vet ikke om du titter inn på denne siden mer. Reaktorskolen er et sted hvor noen mennesker som har funnet opp sin egen virkelighet holder til. Mitt råd til alle som kommer inn i disse tiltakene er å vudere hvor smart det er å være så god troende til at noen andre kan fikse livet ditt. Min erfaring er at jo mer info en gir om det negative en har opplevd, jo mindre hjelp og støtte for man i slike tiltak. Om man prøver å komme seg ut av båsen med argumentasjon er disse menneskene så kyniske at de bare utnytter situasjonen, og driter en ut forand andre. I normale sunne miljøer blir dette sett på som trakkasering, men på slike steder blir det sett på som læring på tøffe situasjoner. Vil vi ha mennesker i samfunnet som har gått på tiltak og lært dårlig arbeidsmiljø?

    SvarSlett
  9. Hei!
    Å kommentere på gamle innlegg går helt greit, da jeg får kommentarene på e-post. Jeg ser av det du skriver at du vet en del om hvordan Reaktorskolen fungerer, eller kanskje man heller skulle si ikke fungerer. Man blir fullstendig overkjørt, og det nytter ikke å føre en fornuftig samtale med dem. Jeg prøvde å forklare bulldoser'n, som jeg kalte læreren vi hadde i jobbsøk, at jeg var i ferd med å møte veggen av all jobbsøkingen, men ble slått i hodet av utenatlærte lekser.

    SvarSlett
  10. Hei Laila,
    de fleste på reaktor skolen bekrefter dine opplevelser.
    Jeg har tatt meg av de som blir sliten av stedet, det har ført til at jeg har fått massiv kritikk av min veileder. Nå er jeg blitt puttet i en bås som urokråken og opplever å være uønsket. Min situasjon er at jeg ikke kan be om hjelp eller snakke med noen av veilederene. Så da sitter jeg der med treige datamaskiner og søker alene. Min lekse av dette ble at jeg aldri gidder å tro på fagre visjoner mer. Vis resultat så skal jeg tro på noe : ) God ferie!

    SvarSlett
  11. Hei igjen!
    Kjenner meg igjen, er du ikke enig med dem og underkaster deg, er det noe forferdelig galt med deg.
    Og de trege maskinene husker jeg jo godt, hver gang man trykket på en tast, måtte man vente i flere minutter på at bokstaven kom opp på skjermen. Datasystemet deres står vel i stil med resten.
    Ønsker deg lykke til og en god sommer!

    SvarSlett
  12. Hei Laila,
    nå er jeg heldigvis ute av Reaktorskolen. Nav hadde fått høre så mange like historier om hvordan folk hadde blitt behandlet at de sa at de er blitt svært kritiske til denne kursleverandøren. Det er jo slik verden fungerer, når mange nok uavhengig opplever det samme så danner det en sannhet. Det har vært en lærerikopplevelse å bli satt i et system der man må godtta krenkelser for å komme seg ut. Der man ikke kan appelere til fornuft og forståelse for det individet man er, men må ta ansvar for veiledernes følelser mer enn sine egne. Når jeg nå leser om mennesker som har så lette liv og enkle løsninger så tenker jeg: jaja du din livsløgner du lurer ikke meg mer : ) Ekke naiv mer : )

    SvarSlett
  13. Hei!
    Glad på dine vegne at du er ferdig med elendigheta. Det er også svært gledelig dersom NAV slutter å benytte seg av Reaktorskolens tvilsomme tjenester. Du har helt rett, der i gården nytter det ikke å appelere til fornuft og forståelse, da man overhode ikke lyttet til andre. Jeg fikk helt klart en følelse av at læreren vi hadde var godt trent i hvordan man skal overkjøre folk og sette dem ut av spill. Jeg mistenker ham også for å ha forlest seg på The Secret og tilsvarende litteratur.

    SvarSlett
  14. Hehe, ja de prøvde seg med en ut av kroppen opplevelse. Hva kan man si? Å bli synsk i regi av NAV, vel brukt skattepenger folkens : ) Takk for hyggelige tilbakemeldinger, ensomhetsfølelsen gav seg etter jeg leste bloggen din. Og jeg fattet hvordan man kunne komme seg ut av stedet med den mentalehelsen i behold. Stå på!

    SvarSlett
  15. Takk for det. Det er jo gledelig dersom det jeg skrev i løpet av de redselsfulle ukene kan være til hjelp for andre reaktorofre.

    SvarSlett
  16. Er det ikke derfor vi har ytringsfirhet? Om reaktorskolen hadde lyttet til tilbakemeldinger i steden for å prøve å kue de som mener noe, da kunne de ha blitt noe. Men de lever som de lærer: vi alle er vår egen lykkes smed.
    Jeg søker sammhold og fellesskap : )
    Takk for hjelpen og lykke til med ditt.

    SvarSlett
  17. Hei Laila

    Jeg kjenner meg igjen i det du skriver! Har ikke vært i "Reaktoren", men ved et av de andre jobbsøkerkursene til NAV, og det er nesten ikke til å tro at det går an å behandle folk slik som kurslederne gjør!

    I mitt tilfelle, var jeg blitt arbeidsledig pga en alvorlig kneskade, og kunnne stå/gå maks 30 minutter om dagen-jeg hadde derfor problemer med å i det hele tatt komme meg ut av huset. Dette hadde jeg med 2 legeerklæringer som bekreftet, fra både fastelegen og kirurg. Jeg hadde også en universitetsutdanning, men når man ikike en gang klarer å gå bort til nærmeste busstopp, blir det vanskelig å komme seg til arbeidsplassen.

    Da jeg tidligere hadde jobbet i helsevesenet, så kurslederne en gylden mulighet til å få meg fort ut i jobb-det var jo såå mange ledige jobber innen for pleieyrker!

    Gang på gang på gang ble jeg rådet til å søke jobb som hjelpepleier, barnehageassistent, butikkmedarbeider, på McDonalds osv, osv. Gang på gang måtte jeg vise til legeerklæringen, og forklare at jeg IKKE KAN GÅ! OG spørre kurslederne hvordan man utfører arbeidsoppgavene sine som hjelpeleier SITTENDE?? Men de ga seg ikke med å komme med stillinger jeg kunne søke på, som jeg ikke hadde en sjanse i havet til å klare.

    NAV-du tror det ikke før du får se det!

    Ønsker deg lykke til, hilsen Elisabeth.

    SvarSlett
  18. Hei Elisabeth!
    Dessverre tror jeg historien din er ganske typisk, men jeg blir like oppgitt hver gang jeg leser slikt. Det er jo helt ufattelig at det går an, men når det gjelder Nav er det liksom ikke grenser for noe som helst.
    Jeg har også fått det inntrykket at mange av disse som underviser, eller hva man skal kalle det, på jobbsøkerkursene er en type mennesker som liker å ha makt over andre. Synes jeg så klare tendenser til det i "Reaktoren". De lærerne vi hadde i fag, oppførte seg slik som lærere på kurs jeg har gått på fritiden gjør, noe som vil si at de behandler kursdeltakeren som likeverdige. Mens de to lærerne vi hadde i jobbsøk herset med oss på en måte jeg aldri har opplevd verken før eller siden.

    SvarSlett
  19. Da jeg selv har erfaring fra dette stedet og søkte litt på nettet for å finne ut om andre har gjort seg opp liknende tanker som meg var dette en befrielse å lese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er tydelig at det er mange som har dårlige erfaringer med det stedet, det ser jeg av kommentarene jeg har fått. For en tid siden fikk jeg en kommentar under en annen post jeg skrev om Reaktorskolen fra en som var uenig, vedkommende mente det var tull at man ble tvunget til å skrive et visst antall søknader per dag, noe vi faktisk ble. Personen skulle angivelig ha vært elev der selv, men da det samtidig kom beskyldninger om at det var noe feil med innstillingen min, tror jeg snarere det var en som jobber eller har jobbet der. For det var den holdningen jeg opplevde, var du ikke enig med dem, og la det flat, så var det noe gærent med deg.

      Slett
    2. Hei Laila,

      Det var interessant å finne denne siden. Jeg har hørt om Reaktorskolen fra flere hold, men har aldri hatt kontakt med dem. Og deg jeg har hørt, var bare positivt. Selv har jeg veiledning i fagkretsen min og har noe erfaring fra feltet, og jeg er svært sjokkert over alle de negative tilbakemeldinger, som bekrefter mye av det jeg har hørt om andre tiltak i regi av Nav. Jeg har et spørsmål til deg men skulle gjerne gjort det på en annen måte enn her. Er det mulig å nå deg via en e-post adresse som ikke oppgir identiteten din?

      Slett
    3. Ja, som du ser er det ikke bare meg som har negative erfaringer med Reaktorskolen. Jeg er ikke så veldig anonym, da jeg er på Twitter med fullt navn. Jeg legger e-postadressen min i eget felt under, så sletter den senere.

      Slett
    4. Takk - adressen er notert!

      Slett
  20. Jeg kan bekrefte alle dine påstander. Jeg lider meg i disse dager gjennom kurs nr. 2 ved anstalten. Bare fordi jeg ikke har råd til å la være. Er mer deprimert enn noen gang.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg føler med deg, tror jeg vet sånn noenlunde hvordan du har det. Etter å ha gjennomført det ene kurset føltes det som jeg hadde fått en omgang juling, jeg var helt utslått. Og som en av mine lidelsesfeller sa, det sliter på selvtilliten.
      Det er trist at det ikke er noen bedring på Reaktorskolen, skulle tro de har fått mange dårlige tilbakemeldinger. Pengene som brukes til å sende folk til denne straffeanstalten kunne vært brukt på langt bedre vis.

      Slett
  21. Av litt googling fremkom at Reaktorskolen dessverre fremdeles er i farta. Ikke at jeg har gått der, men beskrivelsen matcher veldig det jeg selv har opplevd med arbeidsmarkedstiltak. De er bare en måte å sysselsette andre arbeidsledige på.

    Vi hadde en engelsklærer på tiltaket som ikke kunne uttale et så enkelt ord som «properly»; hun blandet det sammen med «appropriate», som betyr det samme, men med annen uttale. Det vet JEG, og jeg er ikke engelsk! En engelsk dame på kurset var tvunget til å ta «engelskundervisning» fra denne damen, og sykmeldte seg fordi hun ikke orket galskapen… Senere fant vi ut at tiltaket var iverksatt fordi ansvarlig hos Nav var venn med rektor på denne skolen, og ønsket å gi henne en hjelpende hånd. Du snakker om korrupsjon!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nok en bisarr historie om hva man kaster bort penger på. Jeg vet om et tilfelle der en mann mistet jobben kort tid før han skulle gå av med pensjon,de siste ukene før pensjonist-tilværelsen tilbrakte han på jobbsøkerkurs.

      Jeg vil tro Nav får svært mange klager på Reaktorskolen, en person jeg snakket med hos Nav en tid etter dette kurset virket ikke synlig overrasket da jeg sa hva jeg mente, han gjorde ingen forsøk på å forsvare det på noen måte.

      Mens jeg gikk på kurset var det en annen klasse som klaget til Nav over det håpløst trege datasystemet, det sto virkelig til stryk. Etter hva jeg hørte skule Nav komme på inspeksjon og det hadde blitt sagt at de ville ha noe igjen for alle pengene de betalte til Reaktorskolen. Det burde også interessere Nav at lærerne ofte var borte fra klasserommet.

      Det heter seg at man skal være i "aktivitet", noe som er vel og bra, men det hadde vært greit om aktiviteten hadde en viss mening. Siden kurs koster penger burde man sørge for at folk havnet på kurs med nyttig læring, slik at det faktisk økte sjansene for å komme i jobb. Det er også viktig at kursene ikke tapper deltakerne for energi og selvfølelse.

      Reaktorskolen drives av ISS Personalhuset, jeg har vært borti disse hver for seg. Jeg har jobbet på kantiner drevet av ISS, noen av disse har vært helt greie arbeidsplasser, mens andre har vært heller ugreie, med et umenneskelig arbeidstempo. Jeg har sett en tendens til at kantiner der de ansatte har innvandrerbakgrunn har hardere tempo enn dem med norske ansatte. Personalhuset var hovedleverandør av vikarer på et lager jeg jobbet en periode. Jeg hadde oppdrag fra et annet byrå, jeg hadde noe bedre lønn og ble ikke like respektløst behandlet som vikarene som jobbet for Personalhuset. Det jeg så av Personalhuset er faktisk noe av det verste jeg har sett fra et vikarbyrå når det gjelder respektløs behandling av vikarer.

      Slett
    2. En rettelse, jeg har også googlet og funnet ut at Reaktorskolen nå er solgt til et firma som heter Anthon B Nilsen Utdanning AS (ABNU). Det spørs vel om det blir noe bedre av den grunn.

      Slett
  22. At en engelsk dame måtte ta engelskundervisning og at en som nesten er pensjonist må ta jobbsøkerkurs er bare så dumt at det går bare ikke an. Er det virkelig ingen nedre grense for IQ når det gjelder NAV? Tydeligvis ikke.....
    Jeg er nå ferdig med et vanvittig slitsomt vikariat som var helsenedbrytende på mange måter. Håper virkelig jeg unngår NAV og deres tiltak - har vært borti dem før.....ikke så ille som denne Reaktorskolen riktignok, men jeg er dritlei av å få CV'en gjennomgått og alle mer eller mindre gode råd om intervju og søking som jeg har hørt tusen millioner ganger før. Jeg har dessuten funnet ut at alle disse forstå-seg-påerne sier forskjellige ting. Jeg har et nytt korttidsoppdrag nå som er helt OK - rene ferien i forhold til det jeg kom fra, men det tar snart slutt. Som sagt håper jeg bare at jeg får noe nytt før NAV kommer med krava sine. Men lett skal det ikke være nei.....det eneste jeg veit er at jeg kan ikke ha det på denne måten stort lengre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Når det gjelder Nav er det nok ingen nedre grense for noe som helst. Det må være temmelig store summer det er snakk om, som kastes bort på fullstendig meningsløse kurs. Men det viktigste er vel å ha folk gående på ett eller annet tiltak, uansett hvor idiotisk det måtte være.

      Det er forferdelig slitsomt aldri å vite hva som menter en, det vet jeg dessverre veldig mye om. Synes det er så utrolig slitsomt å være nødt til å gå inn på en ny arbeidsplass, ikke vite hva som venter meg. I tillegg kommer selvfølgelig den økonomiske uskkerheten.

      Da jeg gikk på dette drittkurset ble det snakk om det samme som du nevner her, at alle sier forskjellig når det gjelder CV og jobbsøking. Når noen sier at man må gjøre sånn og andre sier at man absolutt ikke må gjøre det sånn, men derimot slik, da blir man bare så totalt forvirra og satt ut. Jeg har vel ett eller annet sted sagt at Reaktorskolen minnet mest om en straffeanstalt, et sted man ble sendt for å få svi fordi man hadde gjort noe så idiotisk som å miste jobben. Dersom det er hensikten lykkes de jo rimelig bra.

      Slett
    2. Når det gjelder Nav: Hver gang du tror du har nådd bunnen, åpner det seg en lem! :-)

      Slett
  23. Sjekk denne lenken om forholdene ved attføringsbedriften Blima i Bergen. (Blima ble senere kjøpt opp av Åstvedt industrier, som så ble til Åstvedtgruppen, som igjen er blitt til A2G - det går raskt i svingene der i gården.)
    http://www.nettavisen.no/innenriks/article1174087.ece

    En kan vanskelig tenke seg noe mer useriøst, og jeg tror slett ikke Blima var så spesielt. Nav sørget for å drifte stedet med skattebetalernes penger, og da var det ikke så nøye hva de trygdede ble utsatt for der.

    SvarSlett
    Svar
    1. Når det gjelder Nav er det ikke lenger noe som overrasker meg, dette føyer seg pent inn i rekka av håpløse historier. Fyren fra Nav sier at han trodde de hadde et godt nok system. Det heter seg at man ikke skal tro, man skal vite. Med tanke på hvor store summer som brukes på dette, over tre og en halv milliard sies det her, så bør man vite hva man holder på med.

      Slett
    2. Alf Jetmundsen som ble tilbudt en utrangert bobil av Blima, ble senere ansatt i Nav. Sent i 2009 fikk jeg nemlig brev fra ham.

      Saksbehandleren min hos Nav var en trivelig dame. Jetmundsen hevdet imidlertid i brevet sitt at HAN var saksbehandleren min, og han innkalte meg til en jobbmesse for å få meg i tiltak snarest. I motsatt fall ville stønaden min umiddelbart bli stanset.

      Det interessante var at jeg allerede VAR i et tiltak - og hadde vært der i over to år. Alle opplysninger om dette, og at jeg naturlig nok hadde en saksbehandler, var fullt tilgjengelige for Jetmundsen. Likevel valgte han altså å sende meg dette trusselbrevet.

      At det var et standardskriv, gjør bare saken verre. I Navs trygdesystem står som kjent "brukeren i sentrum", og skal ha "skreddersydde opplegg" ment for "den enkelte". Det er iallfall det Nav hevder selv.

      Saksbehandleren min var like oppgitt som jeg. Hun kontaktet Jetmundsen direkte om at jeg ikke trengte å møte om å komme meg i tiltak. - Jeg hadde allerede tilskrevet ham med navnet på min saksbehandler, og opplysninger om hvor jeg var i tiltak, og hvor lenge.

      Tror noen han svarte meg, eller kostet på seg en beklagelse? Å nei, du. Navs ansatte kan gjøre den ene grove blunderen etter den andre, mens de trygdede skal kjenne loven og gjøre alt riktig fra A til Å...

      Slett
    3. Som jeg har sagt før, når det gjelder NAV er det ingenting som overrasker meg. I hvert fall ikke når det gjelder tabber og dårlig behandling av brukerne, hadde du derimot fått en beklagelse fra denne figuren, da hadde det vært all grunn til å bli overrasket. Å beklage noe er tydeligvis utenkelig for dem.

      Slett
  24. Hei, Laila. Jeg kan med dette bekrefte den totale motsetning av dine påstander. Vi er en klasse på 14, som går kontor og administrasjon. Og vi er veldig fornøyd med veiledere og fagene de lærer oss.

    Jeg tror nok at mye handler om innstilling...og kjære vene, din er jammen negativ :o

    Vi har vært innom tematikken selvinsikt, og selvutsikt. Kanskje ditt neste kurs burde inneholde disse to begrepene? Og du.... På vei til disse kursene kunne du jo godt titte innom et speil, dra ut kjeppen fra dit eget øye og smile til verden. Så skal du se verden får lyst til å smile igjen ;)

    Marizol

    SvarSlett
    Svar
    1. Som det framgår av flere av kommentarene over er jeg ikke alene om å ha en såkalt negativ innstilling. At du er heldigere med kurset du går er fint.
      Det høres ut som du tror at jeg holder på med slike kurs hele tiden, det gjør jeg ikke. Jeg gikk for flere år siden et kurs gjennom daværende Aetat og det var jeg godt fornøyd med. Det holdt en helt annen kvalitet enn det som er beskrevet overnfor, som også begynner å bli en stund siden.

      Å definere andre mennesker, som man overhode ikke kjenner, på den måten du gjør kan jeg ærlig talt ikke skjønne hensikten med.

      Slett
    2. Godt mulig at Reaktorskolen fungerer fint i dag. Da tipper jeg det er etter mange klager, som har ført til bytte av lærere og kursopplegg.

      Marizol bør takke for at noen (mange?) sa fra om hvordan det tidligere var på stedet, slik at hun og klassen hennes møter en annen virkelighet. Men det ser ikke ut til å falle henne inn.

      Utrolig at ikke Marizol kan tenke så langt som at nåværende tilstand på Reaktorskolen ikke sier noe om hvordan det var der tidligere.

      Slett
    3. Jeg har fått noen kommentarer av samme sort i forbindelse med det jeg skrev om Reaktorskolen. Der den som går, eller har gått der, lovpriser skolen samtidig som det ikke er grenser for hvor negativ jeg er. Jeg er ikke helt sikker på om alle virkelig er fra kursdeltakere, i ett par tilfeller har jeg en mistanke om at det kommer fra en av de ansatte på Reaktolskolen.

      Slett
  25. Går i disse dager på den berømte Reaktorskolen, og min opplevelse av det hele er desverre lik din. Her er det flere dager mellom hver gang vi har undervisning, ingen individuell samtale. Veilederen bare sitter der... 4 uker igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så da er det ingen bedring. Det kan virke som om Reaktorskolen bare er et sted der man er til oppbevaring, jeg hadde gledet meg til å lære noe, men det var dessverre ikke mye jeg lærte.

      Mens jeg gikk der tenkte jeg hele tiden på hvor mange uker jeg hadde igjen. Du verden hvor glad jeg var da jeg gikk ut siste dag. Det eneste rådet jeg kan gi deg er å holde tappert ut og glede deg til det hele er over.

      Slett
  26. REAKTORSKOLEN I LITTERATUREN

    Raymond Johansens bok "Nav - samfunnets utstrakte hånd?" omtaler også Reaktorskolen (s. 123-4): Veilederen der kikker på Johansens CV og lurer på "hvorfor jeg var hos dem. Jeg fortalte min historie. Hun lyttet og sympatiserte, men fortalte at dette var ganske vanlig. De fikk ofte inn elever som ikke burde være der, men Nav tvang dem. De gangene konsulentene fra Reaktorskolen hadde forsøkt å anbefale at elever skulle fritas, hadde det bare endt opp med bråk, både for konsulentene og elevene. De hadde derfor sluttet med dette, jeg måtte gå seks uker på jobbklubb enten jeg ville eller ei. Om jeg ble motivert eller bare mer lei, hadde tydeligvis ingenting å si."

    SvarSlett
    Svar
    1. Det heter seg visst at folk skal være "i aktivitet". På det kurset jeg gikk besto mye av den såkalte aktiviteten i å surre rundt på nettet mens vi lurte på hvor læreren var.

      Slett
  27. Jeg driver i disse tider med en del praktisk arbeid i barndomshjemmet mitt. Kanskje kunne jeg starte som underleverandør til NAV. Gje!nomfør praktisk arbeid og få selvtillit som vil bringe deg langt i arbeidslivet!

    SvarSlett
  28. Leila. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive til deg. Du er bare best. Modig og smart. kanskje for smart av og til hehe. Dem som svarer deg på anonym og forsvarer reaktorskolen er ansatte eller tilknyttet skolen på en aller annen måte. Jeg skal begynne ditt til neste måned og da skal jeg love deg at jeg bringer ditt budskap videre. Håper inderlig at de har forandret seg,men jeg har mine mistanker. Dette blir grusomt spennende. Mvh. Ismael

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror også at det er folk med tilknytning til Reaktorskolen som har lagt igjen en og annen kommentar her. Jeg kjenner liksom igjen tankegangen.

      Vi får håpe det er blitt bedre der, men jeg har også mine mistanker om at så ikke er tilfelle. Ønsker deg uansett lykke til og kom gjerne tilbake og fortell om hvordan det går.

      Slett
  29. Har på følelsen at sette må være tidenes mest inkompetente prosjekt fra nav sin side, Går der ikke selv, men har fått litt kjennskap til metodene, kjenner en indre frustrasjon over manglende innsikt hvordan mennesker fungerer. Det som skal være et kurs i service, og resultere i et kursbevis, som igjen er et kompetansebevis når en søker jobb. Er ikke noe annet en diktatorisk frokostklubb, der deltagerne blir kalt (direkte sitert) tragiske. Det skal ikke taes hensyn til familie situasjoner, og en skal skjule familiesituasjoner og sivilstatus på CVn, og lyve til eventuelle arbeidsjivere, og så tvinges til å sykemelde seg vis en får en jobb. Og det gies beskjed om (Igjen sitat) Vis du ikke har noen til å ta vare på barna dine, og kjøre dem i barnehagen, MÅ DU, ansette noen til, å gjøre det, eller skaffe en aupair. For jobbe skal du, og barna kan du se i helgene.
    Føler dette langt over streken for hva noen kan tillate seg i verdens beste land.
    Og dessuten er det men bekjent ikke en sjans i H.....te å ansette noen når du selv går på dagpenger. Har selv hatt min del drittjobber og jobbet til alle døgnets tider, uten tillegg og overtid, i helger og hele sommere i strekk. Men det hadde ikke vært muligt i det heletatt uten en smule motivasjon. Har jobbet med folk av alle slag, og viktigst av alt er det å bygge opp folk og legge til rette og å sette rett person til rett jobb. Da først oppnår du resultater.
    Ikke kalle folk for tragiske og true med angivelse om du ikke innordner deg og jatter med.

    Kunne fortsatt mye lengre, men skal prøve å la vær, men føler som sagt hele revolverskolen, driver falsk markedsføring, og driver diktatorisk drittundervisning, som ødelegger mer enn den gagner.

    Mvh Søvnløs & Frustrert.

    SvarSlett
  30. Når kurstilbydere setter opp kurs er dette på bakgrunn av anbud som NAV legger ut. Disse anbudene gir tydelige føringer på hvordan kurset skal gjennomføres, hva det skal inneholde i tillegg til varighet, krav til kompetanse hos veiledere og ikke minst krav til aktiviteter som skal gjennomføres og hvilke mål som skal nås. Alle aktuelle tilbydere må så til forhandlinger for å forsvare sitt tilbud og NAV vurderer disse mot kriterier som kvalitet, pris osv. Beste tilbyder blir så valgt. Alle bedrifter har gode/dårlige, inspirerte/uinspirerte ansatte. Det finnes gode og dårlige leger, lærerer, butikkmedaribeidere osv osv. Er det slik at disse omtalt her nødvendigvis representerer alle Reaktorskolens medarbeidere? Det betviler jeg sterkt.. Jeg har nettopp avsluttet et kurs selv. Det var selvfølgelig ikke alle på mitt kurs som var fornøyde heller, men mitt inntrykk at dette gjaldt de som selv ikke ønsket hjelp eller ønsket å komme seg videre. Man er alltid sin egen lykkes smed og det innebærer ikke at man skal ordne alt selv, men at man skal ha vett til å be om, og å ta i mot, hjelp. NAV har krav til alle som mottar stønader, og er formidlingsklare, at man skal være registert som arbeidssøker i 3-4 fylker, at man er registrert på mist 8 bemanningsbyråer og følger 3x3 regelen (3 direkte søknader, 3 åpne søknader, 3 bemanningsbyråer (enten registrerte eller ved oppfølging). Man skal ta ALT tilgjengelig arbeid og dersom dette oppleves utilfredstillende (som f.eks. praksisplasser eller vikariater) må dette rett og slett sees på som en del av sin egen handlingsplan, et springbrett, for å oppnå sitt ønskede mål om drømmejobben. Det er enkelt å skylde på andre for egen manglende innsats og uønskede livssituasjon. Håper du finner drømmejobben og en god hverdag og ikke minst har bidratt til dette selv, ved hjelp av evt andre og ved å være åpen for muligheten. Bare på denne måten kan man oppleve mestring og god selvfølelse. Lykke til :). Hilsen en som heldigvis hadde en god opplevelse på kurs.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har vært borte fra bloggen i lengre tid, jeg ser jeg har fått noen kommentarer jeg ikke har svart på. Denne bloggposten begynner jo å bli noen år gammel, men jeg skal svare på noe av det du sier.

      Du skriver at på det kurset du gikk, var de som var misfornøyde de samme som ikke ønsket seg hjelp til å komme videre. Slik var det ikke på det kurset jeg gikk, jeg kan ikke svare for alle som gikk der, men de jeg hadde mest kontakt med var svært motiverte til å komme seg i jobb, de var også meget misfornøyde med kurset.

      Du lurer også på om det dårlige inntrykket gjaldt alle medarbeiderne i Reaktorskolen, hvis du hadde lest teksten over skikkelig, hadde du sett at jeg gir den ene læreren positiv omtale. Også to andre vi hadde de dagene vi fikk lov å lære noe nyttig, var det ingenting å utsette på. Han vi hadde de dagene vi hadde jobbsøk, og de dagene var det mange av, sto derimot til stryk. Jeg har hatt mange jobber for vikarbyråer, hadde jeg da oppført meg på tilsvarende måte som han gjorde, ustrukturert og tatt drøssevis av røykepauser og andre pauser, hadde jeg antagelig blitt kastet ut umiddelbart.

      Beskyldninger om å skylde på andre osv. kan jeg ikke se det er noen hensikt å svare på.

      Slett
  31. Jeg kjenner meg, i likhet med flere andre, overhodet ikke igjen i Laila sin beskrivelse av kurs i karriereveiledning på Reaktorskolen. Ser at det opprinnelige innlegget er nesten fem år gammelt, mye kan ha skjedd siden da. Etter 8 uker synes jeg det har vært en god hjelp, og jeg har blitt møtt med respekt fra alle ansatte. I tillegg har jeg møtt mange ressurssterke mennesker i samme situasjon som meg, og dermed fått nye venner. Må nesten ta med at jeg er sist i 50-årene og har 16 års ledererfaring i større bedrifter. Dermed mener jeg å ha en viss faglig plattform å bygge en vurdering på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg setter pris på at du kommenterer med fullt navn, i motsetning til flesteparten av dem som har sagt noe positivt om Reaktorskolen.

      Det er lenge siden dette kurset, hvordan det er på Reaktorskolen nå vet jeg ingenting om. Får håpe både lærere og datasystem er bedre enn da jeg gikk der. Men ser man på kommentarene overfor, så framgår det at folk har hatt svært negative opplevelser også lenge etter at jeg gikk der.

      For ordens skyld må nevnes at kurset jeg gikk, ikke var i karriereveiledning, men derimot elektronisk arkiv. Jeg hadde håpet kurset skulle gi meg kunnskap som hadde økt sjansene på jobbmarkedet, men dessverre ble det ikke slik.

      Slett
  32. Hei Laila. Vi kar ikke gått kurs ved samme avdeling, men jeg kjenner meg igjen i det meste du skriver, selv om dit første innlegg er 5 år gammelt. Data som fungerer dårlig, veiledere uten nødvendig arbeidserfaring som baserer sin undervisning med tørre (gamle) statistikker og teori, og som ofte ikke stemmer med den virkelige verden. Har for en del år tilbake avtjent verneplikt, men selv der var det mer effektivitet enn på Reaktorskolen. Nav har tydligvis skaffet seg en samarbeidspartner, som fungerer som "et sted å gå til". Dette har lite med motiverende kurs/opplæring å gjøre. Det vi gjorde på 4 uker, kunne lett vært utført på 1.
    Så, kjære NAV. Tilbudet deres er nok i beste mening, men jeg oppfatter dette som 80%skivebom. Nyttig for noen, men av mange jeg har snakket med, lite interessant og motiverende. Gledet meg til å begynne, men kurset var langt fra hva jeg ble forespeilet, og hva som står i brosjyren.

    SvarSlett
  33. Å kjære vene! Jeg er på vei inn på Reaktorskolen. Jeg er ikke arbeidsledig, skal ikke ha hjelp til jobbsøking men tilmeldt via Nav fordi jeg liksom/forhåpentligvis skal gradvis tilbake i min 100% stilling etter endt sykemelding. Dette virker jo alt annet en lovende..

    SvarSlett
  34. Min profesjonelle opplevelse av Reaktorskolen er at mange har fått jobb der som veiledere fordi de sliter med å få jobb på andre sted ;-) Der er noen få som brenner for sin jobb, men ikke mange... Mange ansatte der har stort behov av makt, kontroll og å få mye oppmerksomhet (litt histrioniske personligheter)... Ikke en bedrift jeg vill rekommandere å rett så lik NAV ifht gammel metodikk og mislykkete løsninger!

    SvarSlett
  35. Er innmeldt på "Reaktorskolen" nå... Jeg skal ikke dømme dem helt enda, men det er ikke et bra førsteinntrykk. Den føste uken virker KAOTISK og at hvis ting går litt utenfor planen... total panikk...

    Kommer tilbake med flere detaljer om noen dager...

    SvarSlett
    Svar
    1. Får håpe det bedrer seg etter hvert, men sjansene for det er nok ikke veldig store. For en tid siden snakket jeg med en bekjent som jobber i NAV og hun kunne fortelle at de får veldig mange klager på Reaktorskolen.

      Slett
    2. Etter noen dager der... og opplevd å bli behadlet som barnehage barn, er det nok endel som taler for at klagene er gitt med god grund.

      Slett
    3. Da ser det altså ikke ut til at det har skjedd noen bedring. Det er for så vidt ikke overraskende. Men det er synd at de pengene som brukes på å sende folk på tullballkurs på Reaktorskolen kunne vært brukt til nyttig læring som kunne økt sjansene for å komme i jobb.

      Slett
  36. Reaktorskolen Bergen er den beste i hele Norge. De fleste deltakerne fikk jobb relatert til deres utdanning. Jeg anbefaler det 100%. Norsk kurset var ute av denne verden med strålende lærere som er veldig tålmodig å forklare alt. Jeg er veldig takknemlig for dette kurset. Med reaktorskole Bergen, er det mulig å få jobb.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo bra at det fungerer noen steder. Da har de nok flinkere folk i Bergen enn de hadde på den skolen jeg gikk i Oslo.

      Slett
  37. Jeg skal starte der den 31 august på regnskapskurs. 24 uker skole og 12 uker praksis. Men nå ble jeg utrolig bekymret. Noen som har tatt dette kurset der?
    Kan si jeg gikk på jobbsøker kur hos din utvikling og de var fantastisk flinke. Holder til på Ensjø i Oslo og har bare godt å si om dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi får håpe du er heldigere enn det jeg var. Det kommer jo an på kvaliteten på lærerne. Som jeg har sagt flere ganger før, så var de lærerne vi hadde i data og arkivteori flinke nok. Problemet var at det var mest jobbsøk og de lærerne vi hadde der var ikke særlig flinke. Dessuten gjorde alle dagene med jobbsøk at det ble for liten tid til å lære nok om arkiv.
      Jeg ønsker deg lykke til og håper du får utbytte av kurset.

      Slett
  38. Vært på reaktorskolen for ikke lang tid siden. Karriereveiledningskurs. Kan ikke si meg fornøyd. Manglende respekt fra veilederne, uprofesjonell oppførsel, og ingen lyst til å faktisk hjelpe folk med å komme ut i jobb. Flere av veilederne er mer til bry enn til hjelp. Mange andre på kurset som har reagert på dårlig behandling av veilederne og sluttet. Kurset har ingenting med karriereveiledning å gjøre. Det er et jobbsøkerkurs, så aner ikke hvor karriereveiledningsnavnet kommer fra.

    SvarSlett
    Svar
    1. De synes vel karriereveiledningskurs høres finere ut enn jobbsøkerkurs.
      Det ser ikke ut til at det har skjedd store forandringer i reaktoren siden jeg gikk der, og nå er det seks år siden. Det du sier om de såkalte veilederne stemmer veldig godt med det jeg og mine kurskamerater opplevde.

      Slett
  39. Hei. Jeg har vært deltaker på kurs der nå og kan bekrefte at det ikke har skjedd noen endringer på hvordan dem behandler folk fra den gangen du gikk på kurs. Dem prøver nok å flykte unna dårlig rykte for dem bytta navn når jeg gikk der. Læreren på kurset sa høyt i klassen at ledelsen dreiv hele firma med rein frykt. Jaja jeg er glad jeg er ferdig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har fått med meg at de har byttet navn, men det hjelper lite når det er samme elendigheta ellers.

      Slett
  40. Går der nå. Kontormedarbeiderkurs. Trist hele greia. Har gått en måned nå og hittil er det ingen i klassen som her lært noe som helst kontorfag. Håpløst og grenser til svindel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marius!
      Da er det faktisk hele sju år siden jeg gikk der og fremdeles ingen forbedring. Du har helt rett når du sier dette grenser til svindel, disse kursene er ikke gratis. Når det først brukes penger på kurs, burde man forvente at kursene ga folk kunnskap som økte sjansene for jobb.
      Jeg gledet meg til kurset, tenkte at kunnskap om elektronisk arkiv, som var det jeg gikk, ville være gunstig for meg i forbindelse med videre jobbsøking. I stedet ble det bare surr og rot. At de kan holde på slik i år etter år er fullstendig tragisk.

      Slett
  41. OppgittHilsem28.03.2017, 10:14

    Det er fortsatt like dårlig kurs, går der nå og samtlige i min klasse på Kontormedarbeiderkurs er kjempemisfornøyd.

    Kurset som ble solgt inn har ikke rot i virkeligheten i det hele tatt. Kurset har veldig lite faglig innhold, det er mer som en jobbsøkerklubb. Bortsett fra at vi nesten ikke har tid til å få søkt på jobber da, pga det er så mange prosjekt- og gruppeoppgaver som skal gjennomføres. Det virker som at de undervurderer oss veldig, og de gir oss oppgaver som hører hjemme på ungdomsskole trinnet.

    Det hadde vært bedre om NAV tiltalk hadde sendt oss på Treider fagskole eller Høgskolen i Oslo og Akershus da de har en større pondus innenfor kontorfag, administrasjonsfag, regnskapsfag hvor de har flere av kursene som Joblearn holder.

    Her er det meget stort fokus på at vi skal ut i praksis. Praksisplass er det samme som sosial dumping i de fleste tilfeller – arbeidsplassene bare utnytter muligheten til å få gratis arbeidskraft uten å ha planer om særlig opplæring eller jobbmuligheter. Dette igjen fører til at arbeidsmarkedet ødelegges fordi systemet lar seg utnytte.

    De faglærerenne som har vært leid inn er gode til å undervise, men de andre såkalte lærerne har ikke noen pedagogisk bakgrunn og det virker veldig useriøst. Personen som har hatt ansvaret for oss nå har vært veldig uprofesjonell, sagt ting som er sagt i fortrolighet i plenum, kjeftet på noen så de har begynt å gråte og truet en med at da måtte hun gå til NAV og han kom til å miste dagpengene sine. Hun har også gjort stor forskjellsbehandlet folk, og favorisert noen deltakere som hun har fulgt opp mye tettere enn andre. Hun har heldigvis sluttet nå, men nå har vi ikke noen som er noe særlig sammen med oss. Vi har gått her i 4 mnd nå, og jeg er utplassert 3 d pr uke. Gleder meg til å slutte. Har søkt masse jobber, men dette har ikke hjulpet meg noen vei.


    SvarSlett
    Svar
    1. Det var veldig gjenkjennelig dette her. Selv om det begynner å bli noen år siden kurset jeg gikk, og de har byttet navn i mellomtiden, ser altså alt ut til å være like ille fremdeles. Kurset jeg gikk var elektronisk arkiv, men også det var først og fremst jobbsøk. Og læreren som vi hadde alle dagene med jobbsøk var fullstendig useriøs. Også vi hadde gode faglærere, men fordi så stor del av kurset var satt av til jobbsøk, ble det for lite tid til matnyttig læring.

      Jeg er helt enig med deg når du sier at det hadde vært bedre om Nav hadde sendt folk på steder som Treider fagskole eller Høgskolen i Oslo, da det antagelig hadde økt sjansene for jobb. Da jeg gikk kurs fikk jeg inntrykk av at det viktigste var at vi var i "aktivitet", at denne aktiviteten besto i å sitte i klasserommet og prøve å finne jobber å søke på, som var vanskelig siden vi hadde søkt på alt som var relevant allerede, mens læreren stort sett befant seg andre steder.

      Slett
  42. OppgittHilsen29.03.2017, 08:47

    Ja lærerene er nesten aldri til stede, det har du rett i. Ja det er bare trist hele greia, og jeg må si meg enig i at dette grenser til svindel. Det verste er at det virker som at det er slik NAV vil ha det, her er en artikkel om lignende kurs på Din Utvikling http://www.dagbladet.no/nyheter/saksoker-nav-etter-jobbveiledning---jeg-fikk-tilbud-om-a-ga-tur-i-skogen-med-veilederen/67413812

    Ha en fin dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for link til interessant artikkel. Bra at det blir satt søkelys på denne galskapen.

      Ha en fortsatt fin dag!

      Slett
  43. OppgittHilsen29.03.2017, 21:29

    Ja det er det, NAV tiltak bruker penger på tull og det er brukerene som lider under det.

    Takk og bare hyggelig du ����

    SvarSlett
  44. Jeg skal starte regnskapsmedarbeider på Joblearn i morgen, mandag 21.01.2019. Jeg var så spent, og nå er jeg litt bekymret. Jeg bor i Norge i 9 år, og har bare jobbet i restauranter, til tross for at jeg har studert 3 år regnskap i videregående skole + 3 år i høyskole i administrasjon (i Portugal), med 117 poeng godkjent fra NOKUT. Jeg håpet denne kursen ville gi meg mer kompetanser, og til slutt kunne jeg jobbe i området jeg har studert i mitt land. Min erfaring fra en annen kurs jeg laget for 3 måneder siden (datakurs for arbeids- og hverdagsliven) var at til tross for at jeg var utlending, hadde kurset et svært lavt nivå av dataundervisning, bare undervisning i grunnleggende. Mesteparten av tiden var jobbsøking, send e-post, jobbe med google maps, word og litt excell. Var litt misfornøyd, fordi jeg virkelig ikke lærte noe, men mange som aldri brukte en datamaskin før, lærte mye. Skal sier fra hvordan det går nå på Joblearn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har inntrykk av at disse kursene stort sett er jobbsøk, det hadde vært bedre med mer reell undervisning, så folk fikk kompetanse de kunne ha nytte av. Jeg har også opplevd at de plasserer folk som er på helt forskjellig kunnskapsnivå i samme klasse. Kom gjerne tilbake og fortell om hvordan det går på regnskapskurset. Ønsker deg lykke til og håper du får utbytte av kurset.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.