Irritasjonen over denne saken la seg oppå flere andre lag av irritasjon over hvordan enkelte religiøse personer bruker religionen sin til å forsure andre menneskers liv. Nylig var det historien om hvor opprørte mange i KrF var, fordi en prest hadde viet et lesbisk par. Grunnen til at verden sånn omtrent gikk under på grunn av dette, var at presten også er partiets familiepolitiske talsperson. Hvor mange ganger dette var tema i Dagsnytt 18 kom jeg fullstendig ut av tellinga med, men det var mange. Da tenkte jeg at jeg takker alle guder jeg ikke tror på for at jeg var så upåvirkelig i barndommen, da jeg ble forsøkt kristnet av pinsevennforeldrene mine. Men jeg har en del irritasjon liggende igjen fra den gang, så når nye lag av irritasjon legger seg over, blir det fort ganske mye.
Før dette igjen, var det historien om muslimen som ikke fikk
fornyet et vikariat fordi han ikke ville håndhilse på kvinner, fordi det kunne
medføre fristelse, eller bære et brett med mat med leverpostei. Også det
irriterte meg. Jeg har jo en viss erfaring med å jobbe som vikar, og hvis jeg
hadde vært like sær, hadde min temmelig miserable yrkeskarriere vært enda noen
hakk tristere. Jeg har flere ganger fått oppdrag på en eller to dager, der jeg
har fått være betraktelig lenger, fordi jeg har oppført meg som folk og utført
de arbeidsoppgavene jeg er blitt satt til. Når jeg har kommet inn på et nytt
sted, er det første jeg har gjort å rekke fram lanken og presentere meg. Jeg kan
vanskelig tenke meg at noen av de mennene som har tatt meg i hånden, har følt
seg særlig fristet. Jeg har erfaring med å jobbe på steder med kolleger fra
helvete, og steder der kollegene har vært fra langt hyggeligere steder. Det er
en enorm forskjell. Vi har alle et ansvar for hvordan dem vi jobber sammen med
har det på jobben. På kantina med det aller verste arbeidstempoet jeg noen gang
har opplevd, overlevde jeg fordi jeg hadde hyggelige kolleger. En av dem var en
ung mann som var muslim. Det var ikke noe han gikk rundt og snakket om til
vanlig. Han nevnte det en gang, da han sto og stekte massevis av bacon, noe som
er ufyselig oppgave uansett religiøst ståsted. Akkurat da hadde jeg et aldri så
lite pusterom, så vi ble stående og snakke litt om bacon. Han lurte på hvordan
det smakte, det var da han fortalte at han var muslim og derfor ikke spiste det
selv. Men han hadde ikke noen innvendinger mot å steke det, og det var tydelig
at han syntes det var helt greit at andre spiste det.
Og når jeg først er i gang med å irritere meg, jeg får støtt
og stadig mailer fra Qatar Airways, veldig mange gode tilbud til Dubai. Dette har
pågått en god stund, jeg har ikke klart å få en slutt på det, men sørger for at
de havner i boksen for søppelpost. Da den første mailen dukket opp, var det
ikke lenge siden jeg hadde bestilt flybilletter til Dublin. Kanskje noen hadde
spanet, og blingset litt på navnet til reisemålet. Men om navnene er litt like,
er det stor forskjell, og ikke pokker om jeg vil reise til Dubai. Skrekkhistorier
om voldtatte jenter som blir fengslet, mens andre havner i fengsel for uheldigvis
å ha skumpet borti noen på en bar, gjør absolutt ikke Dubai til et fristende
reisemål. Dublin derimot frister alltid, og det gledelige er jo at i Irland går
det framover når det gjelder religion. Ikke lenge etter jeg var der var siste
gang, gjennomførte de folkeavstemming om abort. Resultatet var gledelig, og nå
blir landet kvitt den forhistoriske abortloven sin. For vel tre år siden var
det folkeavstemming om likekjønnet ekteskap, med greit ja-flertall. De har også
en homofil statsminister. Dessuten er det en kirke i Dublin som er gjort om til
pub og restaurant. Jeg var der en gang og spiste lunsj. Det er utvilsomt det
triveligste kirkebesøket jeg har opplevd. Nå kjenner jeg irritasjonen slipper
taket litt, og jeg kan gå og legge meg med noenlunde ro i sjelen.
Aldri så godt at det ikke er galt for noe.
SvarSlettJa, det kan du si. Noen ganger kan det være greit å ha noe å irritere seg over. Når tanken på den positive utviklingen i Irland, satte meg i så godt humør, kan det ha noe med saken å gjøre at jeg skulle reise dit nøyaktig en uke etter at jeg skrev dette. Og som tradisjonen etter hvert har blitt, skulle jeg være der en uke. Den uka er nå over, i morgen er det hjem. Irland er et utrolig morsomt land å være i, så jeg gleder meg ikke til å komme hjem.
SlettJa, det er veldig hyggelig det som har skjedd i Irland. Det gjorde stort inntrykk på meg å se filmen "Philomena" med Judi Dench. Det var jo ikke bare at jentene måtte føde i skjul og ble fratatt barna – men at de også ble holdt tilbake i klosteret etterpå og brukt som en type slavearbeidere. Det er jo helt fjernt at noe slikt kunne skjedd i Norge i nyere tid.
SvarSlettNår det gjelder Qatar, er det først nå helt nylig at det er blitt lovpålagt å la fremmedarbeidere reise hjem når de vil. Inntil i sommer måtte de søke om tillatelse til å forlate landet igjen!
Siden 2016 har det vært internasjonalt press for å omgjøre denne bestemmelsen, som var helt absurd: Innfødte kunne forlate Qatar som de selv ville, mens utlendinger måtte søke om utreisetillatelse for å forlate landet…
Jeg også stusser på prioriteringene i nyhetene, og har aldri savnet radioen etter at FM ble slukket. Spiral fremkaller ingen abort, den bare hindrer svangerskap på samme måte som andre prevensjonsmidler. Jeg spør meg hvorfor en lege mener det skal være en menneskerett å være fastlege. Hun kan søke seg over i geriatrien for sikkerhets skyld, eller bli indremedisiner eller kirurg for den del. Ingen fare for at spiral blir noe stort tema på de feltene.
Når det gjelder å nekte å håndhilse på personer av motsatt kjønn – så er det penger i det. En muslimsk kvinne i Sverige ble tilkjent 40.000 kr fordi et jobbintervju ble avbrutt da arbeidsgiver forstod at hun ikke ville håndhilse på menn.
Ja, den summen ville jo jeg også vært fornøyd med, om jeg kunne regnet med noe tilsvarende for å stille på intervju og ikke bli ansatt fordi jeg ikke passet til jobben.
Men slike muligheter er det bare innvandrere som har. Klart det slår tilbake på dem selv. Jeg ville under ingen omstendigheter risikert å innkalle en person med utenlandsk navn til jobbintervju og risikert en stor bot i en tilsvarende situasjon. En svensk domstol slo fast at Farah Alhajeh ble utsatt for diskriminering!
Men den som diskriminerer, er den som nekter å håndhilse på andre. Det burde VI gå til sak på.
Jeg har også sett filmen «Philomena». En annen film som jeg har sett, er «Magdalene Sisters», med handling fra de såkalte Magdalene Laundries. Der måtte jentene slave i vaskeriet, og fikk juling av noen grusomme nonner. Den er neppe overdrevet, det var visst helt forferdelig det som foregikk.
SlettQatar Airways får ikke meg som passasjer, uansett hvordan de teppebomber meg med mailer. Jeg foretrekker å reise til steder med et noenlunde brukbart menneskesyn. For ikke å snakke om kvinnesyn, når jeg reiser alene er det ganske vesentlig.
Når folk holder seg med overbevisninger som gjør at det er arbeidsoppgaver de ikke vil utføre, så får de velge jobb deretter. Som du viser til, en lege kan jobbe med mye annet enn å være fastlege. Jeg tror ikke jeg i det hele tatt hadde villet bruke en fastlege med slike holdninger, jeg har sett litt for mange eksempler på at religiøs fanatisme gjør mennesker lite sympatiske.
Jeg forstår ikke at det går an å bli belønnet med 40.000 kroner for å nekte å håndhilse i forbindelse med et jobbintervju. Hvem har ikke vært i et jobbintervju, uten at det har ført til jobb. Da får man ingen erstatning, uansett hvor riktig man har oppført seg. Men med å oppføre seg på en måte som gjør at sjansene for å få jobben minsker betraktelig, så får man altså en solid erstatning. Det kan jo være at hun fortsetter sånn, et par intervjuer i måneden, med tilsvarende erstatning, det kan fort bli en god årslønn.
Hei, det virker som om religion markerer seg mer og mer i offentligheten. Besteforeldrene mine var forbauset over at foreldrene mine startet og avsluttet skoledagen med å synge en salme. Det var ukjent da de vokste opp, da var norsk skole nokså sekulær.
SvarSlettFrøken Hareide har også skrevet bok i det siste, den har jeg ikke tenkt å lese, men jeg fikk med meg at han også har holdt tale. Han også flyter på den religiøse bølgen, at en tro han koketterer med, gir ham rett til å distrahere offentligheten fra de viktige spørsmålene vi heller burde brukt tid på.
Han representerer et parti som ikke har gjort det dårligere siden 1936. (Ikke rart besteforeldrene mine aldri klarte å ta KrF alvorlig. Det var da de vokste opp.)
Likevel spiller frøken Hareide diva og koketterer med regjeringsposisjon uten SV, som om han kan velge og vrake, når han vil være avhengig av støtte fra SV for å lykkes med dette. Attpåtil presenterer han partiet sitt som tilhørende venstresiden, enda 9 av 10 KrF-velgere mener partiet deres er borgerlig. Det gjør altså ikke partilederen deres.
På et eller annet plan er vel dette underholdende, men skal politikk tas på alvor, må vi ta utgangspunkt i politikere som er seriøse. Det er ikke et ord som kan brukes om Hareide med all koketteringen hans.
Mvh
Borgeren
Da jeg gikk på skolen, ble vi ikke sendt på skolegudstjenester støtt og stadig. Jeg tror det var en gang i løpet av hele skoletiden. Men ved hver eneste juleavslutning kom det en prest og sa et eller annet som de færreste hørte etter. Da jeg gikk på ungdomsskolen, var det et år at vi fikk beskjed om at vi absolutt ikke måtte klappe for presten. Det hadde så langt ikke skjedd at noen hadde gjort, men hva skjer når man gir en flokk fjortiser beskjed om ikke å klapp? Det året ble det trampeklapp for presten.
SlettKristelig Folkeparti og Hareide får bare surre og rote så mye de orker, om de mister noen av de få velgerne de har igjen, gjør ikke meg noe. Dessuten er visst gjennomsnittsalderen på KrF-velgerne svært høy, så de dør vel ut snart uansett.
Jeg også håper det skal bli stille fra den kanten. Men i mellomtiden lar det seg ikke nekte at det er voldsomt til rabalder Hareide har greid å skape. Ikke er det noe fornuft i det heller, det er vel ingen i regjeringen som krøsser KrF og deres normer og verdier...
SlettDet heter seg jo at KrF er mest populære blant sistegangsvelgerne, men det har de vel for så vidt alltid vært, og de henger med fremdeles. Siden jeg er stor tilhenger av å holde religion og politikk adskilt, har jeg svært liten sans for det partiet. Dessverre er det ikke det eneste partiet jeg har liten sans for.
SlettJeg synes ikke det finnes noe parti med hold i. Hele systemet står så fjernt fra det som er meningen med et demokrati, der en stemmer direkte for eller imot hver enkelt sak - slik det gjøres i Sveits.
SlettHareide har lagt seg på diva-stilen og lagd så mye ståhei rundt seg at jeg ikke har orket verken nett- eller papiraviser de siste ukene. Jeg vil bare slippe å se mer til den fyren og jåleriet hans. Men det spørs om vi slipper.
En politiker skrev forresten at hun undret seg over at hver gang Solberg sitter litt ustøtt i statsministerstolen, er det abortsaken hun kaster i potten, så man skulle tro det er pokerspill hun driver med.
Vi trodde vel alle at den saken var lovfestet og avgjort en gang for alle, men så skal det ikke mer til enn at en sleip KrF-jåle kommer snikende ut av skyggene, så er abortsaken plutselig en diskusjon om "sorteringssamfunnet". Som om ikke sortering finner sted i alle andre sammenhenger, ut fra utdanning og helse, hudfarge og alder, sivilstatus og utdannelse.
Det er sortering over hele linjen, og KrF er med på den, så lenge de sorterte er født. Men ufødte er det plutselig ikke lov å sortere, enda de ikke vet om det en gang.
Jeg tror ikke akkurat Solberg-regjeringen vinner på å forhandle om abortloven. Jeg liker ikke bruken av ordet "sorteringssamfunn" i forbindelse med abort. De som tar abort pga sykt foster har sine grunner, de skal ikke beskyldes for å være noe i nærheten av fascister. De får sørge for at syke blir tatt godt vare på, jeg har mange ganger lest om hvordan foreldre til alvorlig syke barn må slåss mot det umenneskelige Nav-systemet.
Slett