Kanskje på tide med en leksjon i bøllekurset for barnfrie
igjen. Grunnen til at fjerde leksjon i dette særdeles langsomtgående kurset
kommer nå, er et innslag i Verdibørsen på P2 lørdag 11. juni der man tok opp
spørsmålet om befolkningsbomben fortsatt tikker. Jeg synes det passer inn her
da befolkningsøkning er et godt argument i møtet med dem som overhode ikke
skjønner at man kan velge bort barn, samtidig som det å mene at dagens
befolkningsvekst er et problem av mange anses som en ukorrekt, kanskje til og
med direkte bøllete holdning.
At verdens befolkning øker med 230.000 om dagen burde være
nok, selv for den mest ihuga befolkningsentusiast. Men verken politikerne eller
mange representanter for folk flest ser ut til å ha noen særlig grad av magemål
når det gjelder hvor mange mennesker de vil stappe inn på den stakkars kloden
vår.
Det heter seg jo at det kun er hvor mye vi forbruker som
teller, ikke hvor mange som forbruker. Nå mener jeg å huske at hver gang det er
snakk om å begrense folks bilbruk, bruker man de tidsklemte
barnefamiliene som et argument for at det kan man ikke. Og man skulle jo tro at
bilbruk var å betrakte som forbruk.
I lørdagens utgave av Verdibørsen var det også et innslag om
antinatalisme, noe som vil at man mener det er moralsk galt å få barn. Livet er
så fullt av lidelse at er bedre ikke å eksistere. Det kan virke ekstremt, men
jeg har tenkt liknende tanker. Det har skjedd mange ganger når jeg har lest
eller hørt om verdens begredelige gang at jeg har tenkt at jeg tross alt er
glad jeg er så gammel som jeg er og ikke har barn. Framtiden ser alt annet enn
lys ut og foruten at jeg blir skremt naturødeleggelser og utryddelse av arter,
tenker jeg også på større grad usikkerhet i arbeidsliv og ellers. Den
usikkerheten jeg har opplevd, der jeg har vært nødt til å ta imot de
jobbsmulene arbeidsgiverne har kastet til meg, der man ikke vet om det er jobb
i morgen eller neste uke, med påfølgende økonomisk utrygghet, der all
usikkerheten etter hvert sitter som en jernklo i brystet ditt, den har så langt
vært unntaket heller enn regelen, men det kan se ut til at det går den veien at
det kommer til å bli motsatt. Da er jeg glad, hvis man kan bruke et slikt ord i
denne sammenhengen, for at jeg ikke har satt noen til verden som skal leve i et
slikt jerngrep av bekymringer og usikkerhet. Den som ikke eksisterer, lider
heller ikke, mens derimot det å eksistere kan innebære mye lidelse.
