For en som verken er ny- eller gammelreligiøs er det
unektelig merkelig hva enkelte kan få seg til å tro på. Nå har vi jo både
ytrings- og religionsfrihet her i landet, noe som selvfølgelig er bra, så
prinsessen og hennes likesinnede får bare holde på med sitt. Denne friheten må
også gjelde for oss som ikke er like sterke i troen, så derfor må det være lov
å si at for enkelte av oss fortoner dette seg som det reneste, skjæreste vrøvl.
Jeg har flere ganger vært inne på bokklubben Energica, som
vel må sies å være en bokklubb for spesielt interesserte. Nå har jeg for øvrig
kommet over en bok derfra som kanskje kan være til trøst for oss som sliter
litt med englekontakten. Det finnes nemlig annet man kan komme i kontakt med,
det kan man lese om i boka med den muligens velklingende tittelen Vi er ikke alene. I omtalen av boka kan
man blant annet lese: «…at alt som eksisterer er i stand til å
kommunisere med oss om vi bare ber om det. Vårt felles språk er tilgjengelig
for oss via de høyere bevissthetsfeltene som gjennomsyrer hele eksistensen. Det
spiller ingen rolle om det dreier seg om leveren eller lungene, hunden eller
katten vår, blomster eller steiner, naturkreftenes rike, stjernene på himmelen
eller andre verdener av skapninger. Hvis vi finner den rette frekvensen, og
nærmer oss den med gode intensjoner, uten tanke på å utnytte og dominere, vil
vi oppleve at livsformene er ivrige etter å samarbeide med oss.»
Så får man ikke den rette kontakten med våre venner englene,
så kan man ta en aldri så liten samtale med leveren sin, eller en tilfeldig
stein som kommer i ens vei. For å være ærlig, dersom noen jeg kjenner hadde
fortalt meg at han eller hun hatt fått riktig god kontakt med en stein, da
hadde jeg blitt alvorlig bekymret for vedkommende. At man kan få kontakt med
hunder og katter er en annen sak, noe jeg til nå har antatt skyldes at de
faktisk er levende vesener, samt at de er besittelse av relativt velutviklede
hjerner, det er neppe like lett å få tilsvarende kontakt med en meitemark. Trodde
jeg, men det er sikkert bare fordi jeg ikke har funnet den rette frekvensen. Og
den har jeg heller ikke tenkt å lete etter. Jeg foretrekker å leve i en verden
der det er forskjell på en hund og en stein.
En annen bok som sikkert hadde vært kjekk å ha, har tittelen
Bring sjelen inn i kroppen. Her er
det ikke grenser for hvilken lykke og velstand man kan oppnå, god helse,
overflod, man blir gladere, ser yngre ut og føler seg yngre, og man tiltrekker
seg lettere livets goder. Metoden for å oppnå alt dette skal være både enkel og
rask å gjennomføre. Lettvint skal det være, og mye skal man oppnå.
Det som slår meg når jeg leser slikt, er at det er noe som
på en måte mangler. Det er noe ensomt over det, her kan man lese om kontakt med
steiner og stjerner, men det er lite om menneskers forhold til andre mennesker
og det samfunnet vi lever i.
Det snakkes om selvutvikling, men er ikke møter med andre mennesker en viktig del av vår personlige utvikling?
Det snakkes om selvutvikling, men er ikke møter med andre mennesker en viktig del av vår personlige utvikling?
Siden jeg skriver mye om klasse og klasseforskjeller her på
bloggen, så gjør vel det seg gjeldende her også. Det er, etter hva jeg har
erfart, få fra arbeiderklassen som er opptatt av det alternative. Faktisk har
jeg ikke møtt noen, mange bare fnyser foraktelig av det hele. Eller man ler av
det, eksempelvis var det mye munterhet på prinsessens vegne den gangen hun
startet opp engleskolen. Så kan man jo lure på hvorfor det er mennesker fra de
mer utdannede lag av befolkningen som går på den alternative limpinnen.
