lørdag 24. november 2018

Interessant tekst om skravleklasse og underklasse

Jeg fikk nettopp en link til en særdeles interessant tekst, Om skravleklassen og “kulturelle kapitalister” av Trond Andresen, fra en trofast leser. Dette er en svært god beskrivelse av skravleklassens forakt for underklassen, og anbefales varmt til alle som er opptatt av forhold mellom klasser. Det var nettopp slikt jeg ønsket å ta opp da jeg startet denne bloggen, og det er faktisk snart ti år siden. Da var det liten, eller ingen, oppmerksomhet om slike problemstillinger. For den som ikke fikk med seg kommentaren til John O. Egeland i Dagbladet i august, Elitenes selvmord, anbefaler jeg også den. Igjen er det en svært god beskrivelse av de faktiske, og sørgelige, forhold.  Til tross for at Egeland treffer overraskende godt, ble jeg ikke helt overbevist da jeg leste den første gang. Jeg satt igjen med en liten mistanke om at dette skrives fordi man er blitt bekymret over folkets hang til å stemme uartig, og hadde det ikke vært for Trump, Brexit osv., hadde ikke dette blitt skrevet. Det kan jeg jo ikke si med sikkerhet, men tvilen er til stede. Likevel er det absolutt positivt at en slik tekst står å lese i en avis som Dagbladet. Det kan være med på å gjøre det lettere å rette ryggen for den som blir sett ned på som følge av plassering i klassehierarkiet. Jeg tror svært mange av oss om er lavt utdannet har møtt forakt fra andre, det kan til tider være tungt, og dessuten høyst irriterende. Hvis man klarer å se på forakten man møter som et utrykk for den andres fordommer, blir den lettere å takle.

De to tekstene jeg har lenket til over, beskriver som sagt forholdene på en treffende måte. Men jeg har også sett skravleklassemedlemmer på venstresiden diskutere hvorfor arbeiderklassen i stor grad forlater venstrepartiene, uten at det ser ut til at de forstått noe særlig av det. Mens mange arbeidsfolk har fått dårligere levekår, med større grad av utrygghet, lavere lønninger og hardere arbeidstempo, har skravlevenstre vært mer opptatt av å snakke arbeiderklassen ned, enn å bry seg om den tøffere hverdagen mange opplever. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har oppfattet det som en arbeidsdeling mellom de forskjellige elitene. Mens den økonomiske eliten har svingt pisken stadig hardere over ryggen på arbeidsfolk, har den kulturelle eliten omtalt alle med lav utdanning som en gjeng kunnskapsløse tullinger, som knapt fortjener menneskestatus, og da er det kanskje ikke så farlig om de blir behandlet som søppel.  Når da store deler av disse foraktelige undermenneskene ikke lenger stemmer på partier på venstresiden, klør man seg i sine angivelig kloke hoder, og har store problemer med å forstå hvorfor det skjer. At det skal være så vanskelig å forstå, er vanskelig for meg å forstå, men det får så være.

8 kommentarer:

  1. Hei, takk for lenken om skravleklassen. Det var veldig godt formulert.

    For øvrig er det ikke bare arbeiderklassen, men i like høy grad middelklassen som har fått en tøffere hverdag. Når foreldrene mine har stemt FrP de siste årene, skyldes det at de nærmer seg pensjonsalder og ser at FrP er det eneste partiet som faktisk har tatt urettferdigheter rundt pensjonsordningen på alvor.

    Skattereformen har også slått ut positivt. Naboen deres har fått mannen på sykehjem, men greier likevel å beholde leiligheten (en nøktern borettslagsleilighet). Derimot var hun i tvil om det gikk å beholde den lille kolonihagen som hun og mannen har stelt gjennom mange år, og dit hun fremdeles triller ham på tur. Etter skattelettelsene klarer hun å beholde den. Men hun også ser jo i avisen at Ap og KrF sikler etter høyere skatt. Og det er hun og du og jeg som vil få den regningen. Det vet hun også, for de rikeste vet alltid å sno seg.

    Hva har venstresiden å tilby arbeider- og middelklassen, annet enn høyere skatter og avgifter som vi ser mindre og mindre igjen for? Og imens legges det lokk på debatten rundt den virkelig kostnadskrevende posten i regnskapet: Innvandrerne.

    Mvh
    Borgeren

    SvarSlett
  2. Hei,

    Har du høyrt om "De fortapte" av Adelheid Seyfart Guldbrandsen? Det er ei ny roman som viser fram arbeiderklassen ved å skildre arbeidslause personar på Finnskogen. NRKbok intervjuar forfattaren i ein podcast som kom ut for nokre dagar sidan. Eg har ikkje lest den sjølv, men tenkte kanskje du var interessert. I podcasten snakkar dei om korleis dette er ein usynleg del av Norge, og korleis ny norsk litteratur som oftast kun tar for seg middelklassens samlivsproblem.

    - Maria

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Maria,
      Jeg har ikke hørt om "De fortapte", og har heller ikke lest noen av bøkene til Adelheid Seyfart Gulbrandsen, men jeg kjenner til henne, og har absolutt lyst til å lese noe av henne. Nå skal jeg i hvert fall høre podcasten, så takk for tipset.

      Slett
    2. Jeg hørte også på podcasten og stusset på flere av Guldbrandsens uttalelser. Det er snakk om parallellsamfunn på Finnskogen, fordi folk ikke har utdannelse eller arbeid. Vel, du kan finne folk som lever i en slik boble midt i tjukkeste Oslo, selv om de har både utdannelse og arbeid. Da jeg jobbet på sykehus betrodde en av sykepleierne meg at folk på hjemplassen lurte på om hun ikke snart skulle finne seg en mann.

      Dama var 32 og helt alminnelig pen og oppegående. Men som hun sa, hvor skulle hun finne seg en mann? Når andre hadde fri, var hun som turnusarbeidende ofte på jobb eller sov etter nattevakt. Og når hun kom hjem etter en dagvakt, var hun så psykisk nedkjørt at hun bare hadde lyst å holde seg i sofaen. Hun kjente iallfall ikke for å komme i snakk med nye mennesker, det var bare godt å sitte i sofaen og la roen sige på. Etter flere år i byen hadde hun ikke fått venner. For kolleger og pasienter var hun jo bare en uniform og den rollen hun spilte når hun var iført uniformen.

      Hun selv var like usynlig som Siv i Gulbrandsens bok. Og alle har vel inntatt usynlig-rollen alene på ferie et ukjent sted. Men da er det bare fint - å bare iaktta alt rundt uten å bli iakttatt selv. Men det bør ikke bli noen permanent situasjon. Livet som usynlig, det er vi ikke lagd for.

      Men det bør ikke knyttes opp mot hverken Finnskogen eller jobbstatus eller grad av utdannelse, slik Gulbrandsen feilaktig gjør. For meg høres hun ganske dum og veldig fordomsfull ut, men boken kan jo være bra for det.

      Slett
    3. Nå kan man vel tilhøre en usynliggjort gruppe, som arbeiderklassen, samtidig som man blir sett, og i beste fall også respektert, av folk rundt seg.

      Slett
    4. Her posta jeg litt for fort, det jeg også skulle si var at det kan være motsatt. Selv om man tilhører en gruppe som er noe mer synlig enn de lavest på rangstigen, kan man som enkeltperson være ganske usynlig. Og slik kan det være uansett om man bor i by eller på landet. Men det har vel en tendens til å stigmatisere folk på bygda mer enn dem som bor i byen.

      Slett
  3. Godt mulig at Egelands artikkel ble skrevet i frustrasjon over Trump og brexit - alt på en gang, liksom. Men hva har arbeiderklassen med det å gjøre?

    Det er MIDDELKLASSEN som er Trumps kjernevelgere. Og langt på vei har han vel levert det han gikk til valg på. Det var noe som undret meg: All kritikken i media etter valget - fordi han nå gjorde som han hadde lovet i valgkampen.

    Ja, skulle han liksom la være? Er vi virkelig blitt så vant med politikere som IKKE gjør det de sa under valgkampen?- at vi forbauses over at noen som faktisk holder løftene sine, for det var i grunnen blitt utenkelig for oss?

    Brexit er vel ingen typisk arbeiderklassegreie heller. Nå blir London kvitt mange av de parasittiske finansintitusjonene. Folk med økonomutdannelse kan gjøre en bedre innsats andre steder.

    SvarSlett
    Svar
    1. Som jeg leser det, handler Egelands kommentar om elitens forakt for arbeidsfolk. Det var uventet at noe slikt skulle komme fra den kanten, men jeg må si jeg synes han treffer svært godt. At det er en forakt for arbeiderklassen der ute, tror jeg de aller fleste arbeidsfolk har fått merke.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.