På slike dager er det ekstra trivelig å ta med seg kameraet
på tur, og knipse i alle retninger. Siden jeg synes jeg må bruke i hvert fall
noen av disse bildene til noe, poster jeg noen her. Om eventuelle lesere synes
det er blitt mye bilder på denne bloggen, kan jeg trøste dem med at det garantert
ikke kommer noen bilder av bloggeren selv, det tror jeg alle skal være glad
for. Nå er det nok av bloggere som har rikelig med bilder av seg selv i
bloggene sine, og etter hva jeg har fått med meg er mange av disse ikke lenger
bare bloggere, de er også blitt influensere.
Det skal man visst være nå, hvis man skal henge med i tiden, det er det ikke
alle av oss som er så veldig opptatt av. Greit nok at jeg forstår meningen med
ordet, men det gir unektelig visse assosiasjoner til det norske ordet influensa,
en sykdom man nå kan vaksinere seg mot, det hadde kanskje ikke vært så dumt med
en vaksine mot influensere også.
Over til et annet tema, etter forrige bloggpost fikk jeg en
kommentar som omtaler et intervju hos NRK med forfatteren Adelheid Seyfart
Guldbrandsen, som akkurat har skrevet boka «De fortapte». Jeg har verken lest
den boka eller noe annet av forfatteren, men har absolutt lyst til å gjøre det.
Og den lysten ble ikke mindre etter å ha hørt intervjuet med henne. Veldig interessant,
hun viser en innsikt og forståelse for arbeidsfolk og de som faller som utenfor,
som er sjelden kost for tiden. Jeg anbefaler intervjuet på det varmeste, kan høres
på podcast, eller nettradio.
Til slutt litt musikk. For et par dager siden sto jeg på
kjøkkenet og lagde mat, samtidig som jeg hørte på en spilleliste med REM på
Spotify. En av låtene var «World Leader Pretend», fra albumet «Green», utgitt i
1988. Teksten fikk meg til å tenke på hvordan ståa er for tiden når det gjelder
de som styrer verden, ingen munter tanke.
Det er sant at en blir ganske høytidsstemt av sånne landskaper. Fine bilder, men ikke like hyggelig vær å være ute i. (Ofte glatt og sleipt når en minst venter det...)
SvarSlettEn influencer er vel ikke noe annet enn en trendsetter, men høres mer ut som en person med influensa. :-)
Heldigvis var det ikke glatt de dagene det var så vakkert, det virkelig nydelig å være ute. Men det er det slutt på nå.
SlettJeg satt nettopp og hørte på REM, så det var litt artig sammentreff.
SvarSlettMen Guldbrandsen i intervjuet høres ut til å være smekkfull av fordommer, særlig mot middelklassen. Selvgod så hun nesten rakner i sømmene, lirer hun av seg med en liten innforstått humring, "sammenheng, eller kontekst, som middelklassen ville sagt".
Hvor fanken har Guldbrandsen dette fra? Jeg hører vel til i middelklassen, og hverken jeg eller folk rundt meg jåler oss til med ord som "kontekst"!
Forresten, hvordan definerer Guldbrandsen middelklassen? Folk med videregående? Folk med høyere utdannelse? Folk som tjener bra? Jeg ble ansatt som funksjonær i staten etter artium + videregående utdannelse etterpå, og merket godt at nabodamen som jobbet deltid på en emballasjefabrikk, hilste svært avmålt. Jeg hadde gått på skole med datteren hennes, og visste at moren hadde lett for å bli misunnelig, så jeg gjettet at hun trodde jeg tjente bedre enn henne.
Jeg traff på henne, og hun spurte syrlig hvordan det gikk på jobben, og da tillot jeg meg å si at jeg gjerne skulle tjent litt bedre. Så kunne jeg spørre om timelønnen hennes som ufaglært industriarbeider. Deretter rakte jeg henne lønnsslippen min.
Skal si hun ble paff da hun så at timelønnen min lå merkbart under hennes. Tross alt gikk jeg på skole i årevis der jeg som fabrikkarbeider kunne tjent penger. Ikke at jeg ville byttet. Det er likevel verd å merke seg at middelklassen først må gå på skole - og ser lite igjen for det. Kanskje ikke så mye å misunne? Kanskje ikke så mye å se ned på heller, som Guldbrandsen gjør? - Iallfall var nabodamen hyggelig mot meg igjen etter dette.
Hva mener Guldbrandsen videre med at norsk litteratur bare handler om middelklassens ekteskapsproblemer? Svært spesielle bøker den fjolla velger ut. Og hvorfor mener hun middelklassen skal ha andre ekteskapsproblemer enn arbeiderklassen?
Jeg spurte en ekteskapsrådgiver som dro på smilebåndet. Han sa at brudd er kjønnsrelatert. Gubben går fordi han har funnet en annen. Konen går fordi hun er lei av å ikke bli sett, eller oppleve at hun ikke blir det. Kvinner går FRA, menn går TIL noe. Det mønsteret er helt klart, og har ingenting med sosial klasse å gjøre.
Godt mulig arbeiderklassemannen stikker av med dama på puben, middelklassemannen med en treningsvenninne, og overklassemannen med sekretæren. Den er jo klassisk? Men selve mønsteret er det samme, uansett hva fjolla Guldbrandsen har fått for seg.
Guldbrandsen irriterer meg skikkelig. Og så Finnskogen da! Jeg tviler ikke på at sære folk som ikke kunne fungert i Oslo, har plass rundt seg til å kunne fungere (og gå i hundene uten å plage andre) på Finnskogen - jfr. Christiania i København. Men Finnskogen som adresse for sære utskudd, slik det presenteres av Guldbrandsen, er både usaklig og urettferdig.
Og så en afrikaner da - som liksom skal være en redning for Siv, sammenlignet med hennes fordomsfulle ektemann! Jeg må skuffe Guldbrandsen med at om noen har fått nok av mannssjåvinisme, og hvem har ikke det - så er IKKE en afrikaner den rette å slå seg sammen med.
Glemmer aldri en samtale med en fyr fra Gambia som siktet seg inn på en norsk dame. Med tenner som spriket i alle retninger, underholdt han oss med at joda, den og den var blitt drept av ektemannen sin, men hvorfor hadde mannen drept henne, han måtte jo ha en god grunn når han gjorde det? Og sånt prat bør fjolla Guldbrandsen merke seg at man ikke hører fra norske menn.
Oj sann, her var det mye edder og galle.
SlettHei, min far pleier å si at "klasser" var noe folk sluttet å snakke om rundt 1980.
SlettPå bilder fra 50-tallet har arbeider på seg sixpence, mens ingeniørene har hatt og frakk. Du kan plassere voksne menn ut fra hva de hadde på hodet. Men alle kvinner gikk med hatt, så det var ikke mulig med dem.
Farmor og farfar sa at arbeiderklasse var de som ga barna gebiss til konfirmasjonen. Borgerskapet (som vel er middelklassen) sendte barna til tannlege. Men både farmor og farfar hadde sine egne tenner pga tannlegebehandling, og fedrene deres hadde typiske arbeideryrker.
Tullpreik at norsk litteratur er spesielt opptatt av "middelklassens ekteskapsproblemer" som Guldbrandsen påstår. "Nini" er fra overklassen (Stoltenbergs), og ekteskap er ikke noe tema. "Knut" er biografien til Lindells katt og Lindell selv. Bøkene til Vigdis og Helga Hjorth er fra middelklassen, men ekteskap er ikke noe tema der heller. Sjøfartsbøkene til Jon Michelet? Skipper og styrmann er vel en slags middelklasse, men de er neppe hjemme lenge nok til ekteskapsproblemer. Snakker en tøv slik Guldbrandsen gjør, burde jo journalisten bedt henne begrunne det også.
Mvh
Borgeren
Mormor og morfar sa at arbeiderklasse var de som måtte sende konen i arbeid. Borgerskapet var de som hadde råd til å la konen være hjemme. Men mormor stelte hjemme, og morfar hadde også et typisk arbeideryrke, selv om han var formann.
Så dette er veldig uklart. Faren min drev butikk, men utover 90-tallet gikk jeg i klasse med barn av industriarbeidere, og de hadde helt klart bedre råd enn oss. Bodde i rekkehus med liten hage, vi bodde i blokk. Til gjengjeld så jeg ingen bøker hjemme hos dem, mens faren min leser mye, så hjemme hos oss var det både bøker fra biblioteket og bøker han og jeg hadde fått i presang.
Det er vel en viss fare for at de dårligst stilte må begynne med gebiss igjen. Med økende forskjeller blir det flere som ikke har råd til slik "luksus" å gå til tannlege.
SlettGjennom mange år gikk det riktig vei, med mindre forskjeller og gode liv også for arbeiderklassen. Da var det nok tilfeller der folk i arbeideryrker kunne tjene bedre enn noen tilhørende middelklassen. Da jeg vokste opp, var det vanlig at mødre fra arbeiderklassen var hjemmeværende, det var også ganske vanlig å ha deltidsjobber. Barnehager fantes nesten ikke, noen tjente litt på å være dagmammaer, som det ble kalt, for kvinner som var i full jobb.
Når det gjelder forfatteren Gulbrandsen, så oppfattet jeg hennes uttalelse om "middelklassens ekteskapsproblemer" som en spissformulering. Men nå ser det ut til at andre er enig med henne. For moro skyld tok jeg et søk på "middelklassens ekteskapsproblemer", og fant blant annet en anmeldelse på en bok om temaet der anmelderen sier: Hvor mange flere romaner om den hvite middelklassens ekteskapsproblemer tåler egentlig norsk litteratur?
Det som er sikkert er at de fleste bøker som gis ut her i landet, omhandler middelklassen. Den eneste skjønnlitterære boka jeg kan komme på for øyeblikket som omhandler norsk arbeiderklasse, er Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale. For øvrig en veldig bra bok, som forfatteren fikk Vesaas'debutantpris for.