onsdag 31. oktober 2018

De økende forskjellene

Jeg leste akkurat en artikkel i Dagsavisen om hvor vanskelig det er å greie seg for mennesker som lever på trygd. En av dem som sliter er fylkespolitiker Kari Aalerud fra Arbeiderpartiet, hun tar et oppgjør med så vel regjeringen som sitt eget parti. I artikkelen svarer Hadia Tajik på kritikken fra Aalerud. Svaret hennes fikk meg til å tenke på en gammel politikervits, der to politikere snakker sammen etter at den ene av dem har deltatt i en debatt. «Hva sa du», sier den ene. «Ingenting», svarer den andre. «Ja, det vet jeg, men hvordan ordla du deg?»
En annen artikkel jeg kom over, forteller om problemer i forbindelse med ikke å ha råd til tannlegen. Forferdelig smertefullt og tragisk for dem som rammes.

For den som er opptatt av de økende forskjellene, kan jeg anbefale Verdibørsen fra den 18. oktober. Programmet inneholder et intervju med den danske forfatteren Kaspar Colling Nielsen som har skrevet boka «Den danske borgerkrig 2018-2024». Utdraget som leses fra boka, der sinte folkemasser har stormet Christiansborg og hodet til en politiker har havnet på en påle, fikk meg til å tenke over hvordan jeg hadde reagert i en tilsvarende situasjon. I utgangspunktet tar jeg selvfølgelig sterkt avstand fra slike handlinger, men samtidig er det kanskje ikke helt umulig at jeg i en gitt situasjon kunne blitt en del av rasende mobb. Det finnes maktpersoner jeg synes er så utålelige at jeg kan bli kvalm bare jeg ser et bilde av dem. Det er ikke det samme som at jeg mener det er greit å bruke vold, eller å framsette trusler, da synker man ned på et enda lavere plan enn det de kvalmeframbringende befinner seg på. Men det har hendt jeg har tenkt i mitt stille sinn, når jeg har visst om en person som har blitt rammet av noe veldig tragisk, samtidig som en politiker har kommet med en særdeles usympatisk uttalelse, at jeg skulle ønske jeg kunne ha flyttet tragedien fra den personen og over på politikeren. Jeg har også deltatt i en og annen samtale, der vi har snakket om at velfødde karrierepolitikere hadde hatt godt av å prøve hvordan livet kan være for oss andre, med tøffe forhold på jobben, økonomiske bekymringer, økende grad av usikkerhet, der man ikke kan snyte og bedra, for deretter å møte forståelse for at snusket skyldes «en personlig tragedie».

Jeg fikk jo føle de økende ulikhetene på kroppen, og var en del av det som nå kalles prekariatet, lenge før noen snakket om det. Siden jeg har vært innom et stort antall arbeidsplasser der folk med god grunn har følt seg tråkka på, har jeg sett, og også selv følt på, et stort spekter av negative følelser. Det er håpløshet, frustrasjoner, sinne, og ikke minst ydmykelse. Det snakkes om at vi her i landet har et samfunn med stor grad av tillit, den tilliten tror jeg er i ferd med å rakne nedenfra. Vi har vel alle en følelse av at vi har en viss grad av verdi, når du opplever at samfunnet rundt deg ikke mener det, så sier det seg vel selv at du ikke får noen særlig grad av tillit til det samfunnet. Det gjelder slitne og underbetalte arbeidsfolk, der den virkeligheten du opplever overhode ikke omtales, i stedet gnåles det igjen og igjen om hvor utrolig sunt det er å jobbe. Det gjelder syke mennesker som slåss med et umenneskelig Nav-system, og som opplever måten de omtales på som en ekstra belastning.

Jeg husker jeg for mange år siden leste at voksne mennesker kan tåle å leve i fattigdom. Noe jeg opplevde som utrolig provoserende. Om det ikke sies direkte nå, så snakker man kun om bekjempelse av barnefattigdom. Voksne mennesker som er fattige, er det tydeligvis ikke så farlig med. Er du først blitt voksen uten å ha ervervet deg noe særlig her i livet, er alt håp ute og du skal bare skrotes som det søppelet du føler samfunnet mener du er. Det interessante er, at til tross for politikernes tilsynelatende barnekjærlighet, er det ikke sjelden man kan lese om mennesker med alvorlig syke barn, som blir utsatt for umenneskelig behandling. Et skrekkeksempel kan leses her. Konklusjonen må bli at man får sørge for å være rik og frisk, leve i parforhold, og ha et par-tre friske barn. Vi som er så dumme at vi ikke har sørget for å ha det slik, får nok bare ha det så godt.  

Det snakkes om de økende forskjellene for tiden, men det blir vel dessverre bare med snakket. Det er neppe noe håp om ending i nærmeste framtid.

14 kommentarer:

  1. Takk for lesertips.

    Når det gjelder å bruke vold og å fremkomme med trusler, har vel ofte det sin rot i at folk gjennom lang tid ikke har kommet noen vei med lovlige metoder. Mens nordmenn står utenfor Stortinget og demonstrerer, tar franskmenn oftest mer håndfaste grep: De tømmer ut lass med kloakk utenfor rådhus og andre offentlige instanser.

    Hvis "voksne mennesker kan tåle å leve i fattigdom", kan selvsagt barn det også. Vi er samme art. Men her må en også be om en definisjon av "fattigdom". Det er nemlig et tøyelig begrep. Har du ikke råd til legehjelp eller tannlegetjenester, kan en ikke si at dette er noe folk "kan tåle".

    Nettopp derfor får innvandrere disse tjenestene gratis. For nordmenn som bor og betaler skatt i dette landet, gjelder andre regler. I dag blir vel formuleringen slik: "Nordmenn kan tåle å leve i fattigdom, men ikke innvandrere, hilsen norske myndigheter."

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har sett at det er mye sinne og frustrasjoner blant mange arbeidsfolk, som med god grunn føler seg urettferdig behandlet. Vi skal ikke se bort fra at det kan koke over en dag. Og da kan det skje verre ting enn at noen tømmer ut lass med kloakk. Selv om jeg ikke synes det er riktig, kan jeg forstå det. Og som jeg sier, jeg kan ikke garantere at jeg under visse forutsetninger kunne blitt en del av en rasende flokk som hadde gått amok.

      Nei, folk skal ikke tåle fattigdom på et nivå der man ikke har råd til å dekke helt grunnleggende behov. Og skal man fungere i et så komplisert samfunn som det vi har nå, så trenger man litt mer enn bare ha råd å såvidt holde seg i live. Det forventes at man skal mobil, internett osv.

      Jeg har sjekka litt om hvordan det er med innvandrere og tannbehandling. Etter hva jeg har sett er det først og fremst asylsøkere og flyktninger i mottak som har rett til gratis tannbehandling. Noe som vil si at innvandrere generelt er underlagt de samme reglene som oss andre.

      Slett
    2. Riktig. Men jeg også bemerker at myndighetenes bekymring for fattigdom er fokusert på innvandrere, og straks de har vært én dag i arbeid i Norge, har de fulle sykepengerettigheter. Det har ikke nordmenn - i sitt eget land.

      Nå er det langt fra bare arbeidsfolk som er frustrert over innvandring. Norske dataingeniører med stort studielån er langt på vei satt på sidelinjen. Leger og tannleger har fått en konkurranse som muligens kan være fortjent - men det er jeg usikker på. Bare et fåtall av uteksaminerte medisinere i år ble tildelt nødvendig praksisplass ved sykehus. En del praksisplasser gikk til utlendinger som kommer til å forlate Norge straks de har diplomet. Dette er virkelig ille i en tid da vi er i ferd med å gå tomme for fastleger.

      En bekjent av meg som var butikkdame i mange år, ble arbeidsledig og er endt opp på AAP. Og arbeidstreningen? I resepsjonen på NAV!

      Nå liker hun seg for så vidt. Hun er mye plaget med leddgikt, og i resepsjon kan hun veksle mellom å sitte og å gå litt rundt så mye hun vil. Men hun får bare kr 1.800 i uken brutto - kr 300 pr dag - og dette må hun skatte av. Hun får dekket reiseutgifter og har søkt om bostøtte.

      For meg står dette som en dobbel utnyttelse av folk med redusert helse. At NAV i stedet for å ansette noen i en ledig resepsjonsjobb, setter folk til å skjøtte den mot en stønad som så vidt dekker buss og strøm og fellesutgifter i et borettslag, men hverken mat eller klær. Skal NAV driftes av de trygdede selv, må de få betalt etter tariff.

      Slett
    3. Alle som jobber, uansett om det kalles arbeidstrening eller noe annet, burde ha lønn etter tariff. Kanskje Nav hadde fungert bedre om man satte trygdede og arbeidsledige til å drifte det. Som det er nå, kan det virke som man bruker store summer på å sørge for at brukerne får minst mulig. Nav-direktør Sigrun Vågeng tjener for øvrig over to millioner i året. Det er forskjell på folk.

      At EU-borgere kan opparbeide seg fulle rettigheter til sykepenger etter en dag, er riktig. Det er den del av EØS-avtalen, den avtalen koster, det er helt klart. Det kan være fordelaktig for arbeidsgivere som kan ta inn folk som godtar lav lønn, samtidig som de opparbeider seg rettigheter. Dette gjør det vanskeligere for norske arbeidstakere som allerede sliter på arbeidsmarkedet, og det presser lønningene nedover også for norske arbeidstakere, dersom de i det hele tatt får jobb.

      Slett
  2. Hei Laila!
    Leste innlegget med følgende kommentarer med interesse.
    Har ikke noe å komme med akkurat nå, men ville bare si at jeg fortsatt følger bloggen din og mener at det du tar opp er viktig og bør belyses.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Det er hyggelig at gamle lesere fremdeles henger med. Jeg har ikke fått skrevet noe særlig i det siste, men håper å komme sterkere tilbake.

      Slett
  3. Når det gjelder boken om den danske borgerkrigen som et fremtidsscenario, så er det vel omtrent det som utspiller seg i gatene i Paris for tiden...

    Attpåtil leste jeg et indignert leserinnlegg om hvor usolidariske "gule vester" er som ikke tenker på verdens fremtid. Jeg har inntrykk av at "gule vester" er folk som har mer enn nok med å klare seg fra dag til dag og holde hodet over vannet... Det er ikke de som har det største forbruket eller styrer kloden mot en mulig undergang.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det som skjer i Paris er ikke langt unna handlingen i boka om den danske borgerkrigen. Vi skal ikke se bort fra at dette er noe som kommer til å spre seg videre.

      Eliten er tilsynelatende veldig opptatt av klima og miljø og sånn for tiden, men samtidig er de vel ofte storforbrukere av flyreiser og annet som gjør at de setter store økologiske fotavtrykk. Kom til å tenke på det gamle slagordet "tenk globalt, handle lokalt" som noen hadde gjort om til "tenk lokalt, handle verbalt". Og det er å handle verbalt mange er flinkest til.

      Slett
    2. Sant nok. Skrekkeksemplet er vel Erik Solheim som fløy fra kontinent til kontinent fordi det var så fantastisk å få med seg alle miljøkonferansene, som jeg antar også handlet om å kutte i flytrafikken.

      Så INNFØLENDE som DB skrev om konas nedtur da hun ikke fikk direktørstillingen hun ønsket seg - samtidig som Erik fikk sparken, fordi FN ikke skjønte at han prioriterte familien.

      Men samtidig er det jo blitt vanskeligere - også for vanlige folk - å forflytte seg miljøvennlig. Tidligere kunne en ta nattoget fra Oslo og være i København eller Stockholm neste morgen, et godt utgangspunkt også om en skulle videre. Den muligheten er for lengst borte, og det var IKKE publikum som sviktet. Det var det svenske myndigheter som gjorde, enda disse togrutene var lønnsomme.

      Lønnsom var også fergen fra Bergen for de som ville en tur til England. Nå må en enten svømme, ro eller ta fly over Nordsjøen, og da gir vel utfallet seg selv: Det blir fly. Myndighetene er blitt oppfordret til å drifte fergeruten som offentlig kollektivmiddel, men takket nei. Da kan de heller ikke kritisere folk for å ta fly. Det er jo den eneste muligheten som gjenstår.

      Slett
    3. Jeg fikk jo med meg flyreisene til Erik Solheim, pinlige greier. Jeg klarer ikke helt å synes synd på Solheim og kona, jeg tror det er noen som har det litt verre enn dem.

      Jeg husker jeg tok toget til Stockholm for mange år siden, veldig greit, en stund etter ble det nedlagt. Hvordan det er nå vet jeg ikke. Ellers er jo ofte tog dyrere enn fly, jeg har alltid hatt lyst til å ta toget til Bergen, men har aldri kommet så langt. Men sjekka en gang prisene på togbilletter dit, de var dyrere enn det jeg hadde betalt for flybilletter til Dublin.

      Slett
    4. Hei, minipris på tog har overkommelig pris, men det er jo begrenset med slike billetter, og jeg lurer på hvordan det blir fremover med Sørlandsbanen på britiske hender. Tok toget en del den tiden jeg var i England, og avganger etter ruten var i klart mindretall. Togene kunne også være uoppvarmet, midt på vinteren.

      Når det gjelder fattigdom så tenker jeg på Ayn Rand, russisk jødinne som opplevde revolusjonen i 1917 og fikk livsvarig avsmak for sosialisme, noe hun uttrykte i ekstreme bøker hun skrev og fikk utgitt i USA. Medicare beskrev hun som verre enn et bankran der en dreper vaktene, siden Medicare ifølge henne hadde flere ofre enn et bankran.

      Interessant nok fikk Rand lungekreft i 1974, hun røykte som en skorstein. I 1976 hadde legeregningene vokst henne slik over hodet at hun måtte få dem dekket av Medicare...som altså ikke var verre enn at hun selv benyttet seg av tjenesten da hun trengte den.

      Mvh
      Borgeren

      Slett
    5. Etter hva jeg har fått med meg er selskapet som skal drive Sørlandsbanen det folk er mest misfornøyde med i Storbritannia. Privatiseringen av jernbanen der borte kan vel neppe sies å ha vært en suksess. Og det er ikke alltid så greit med buss heller. For mange år siden jobbet jeg sammen med ei norsk jente som til vanlig bodde og studerte i England, hun hadde engelsk samboer. Hun fortalte samboeren hennes måtte bruke to busser til jobb, de ble kjørt av forskjellige selskaper, og det var ikke noe samarbeid når det gjaldt billetter. Følgelig måtte han ha to månedsbilletter, noe som selvfølgelig ble dyrere enn bare å ha en.

      Jeg kjenner godt til Ayn Rand og de ekstreme bøkene hennes, men visste ikke at hun fikk lungekreft og måtte ty til Medicare. Det er ikke alltid så lett å leve som man lærer.

      Slett
    6. Hei, liv og lære er ofte to ting. Bare tenk på feiringen av Luther i jubileumsåret i fjor, uten at jeg så noen omtale verken av hans rabiate antisemittisme - som slettes ikke var typisk for hans tid - eller av hans forsvar for løgn, basert på at Jesus skal ha sagt at "selv Sønnen kjenner ikke timen" (Markusevangeliet 13:32). - Ikke skjønner jeg koblingen, men den er grei å minne kristne om når de blir altfor prektige.

      Nei, britisk busstrafikk virket veldig uprofesjonell - mens kollektivtrafikken i London, det jeg var ute for, var godt iverksatt. Men jeg glemmer aldri sjokket da jeg første gang skulle ta tog i England, og det stod "Virgin" malt over hele togsettet. Et plateselskap som driftet tog! Det kjentes ikke en millimeter betryggende, og det er bare trist at vi skal få slike tilstander i Norge.

      Mvh
      Borgeren

      Slett
    7. Luther var definitivt ikke noe sjarmtroll. Et par sitater: "Skal vi bli fri for jødenes bespottelse og slippe å være medskyldige, så må vi kvitte oss med dem og drive dem ut av landet." "Dersom kvinnene sliter seg ut ved stadige barnefødsler, så spiller det ingen rolle. La dem bare fortsette å føde barn til de dør av det; det er derfor de er her i verden." Disse er fra en bok kalt Luthers lille brune. https://hedning.no/fra-dnh/hjemme/luthers-lille-brune/19.1086

      Det jeg har brukt av kollektivtransport i England har for så vidt fungert greit, men noe forbilde for kollektivtransporten her i landet tror jeg ikke det bør være.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.

Kommentarer som inneholder skjellsord og usakligheter vil heretter bli slettet.