torsdag 26. mai 2011

Det stakkars språket vårt

Lyst til å jobbe som norsk lærer?
Da jeg begynte med denne bloggen fant jeg ut at jeg ikke var så god i norsk som jeg hadde trodd. Etter mange år hvor jeg ikke hadde skrevet annet enn e-poster, jobbsøknader og ett og annet brev, viste det seg fort at jeg hadde overvurdert mine ferdigheter i morsmålet en smule. Blant annet er fant jeg ut at jeg ikke er særlig stødig når det gjelder kommaregler og en del annet. Når jeg har stått fast har det hendt at jeg har sjekket språkspalten til Per Egil Hegge i Aftenposten. Foruten at det er lærerikt er det også særdeles fornøyelig lesning.

Om jeg ikke er en kløpper i norsk, er det mange som er langt verre. Jeg har vært inne på det før, i forbindelse med jobbsøking. Og det er mye fælt ute og går i jobbannonser. Da jeg kom over en annonse der man søker etter norsk lærer, lurte jeg på om man må være etnisk norsk, eller om det holder med norsk statsborgerskap. Eller var det norsk stats borger skap?


En ting er at det er mange merkelige plakater i butikkene, som når man har salg som følge av vår rengjøring. De skal få ha rengjøringen sin i fred for meg, jeg vil ikke ha den. Det er ille, likevel synes jeg det er verre med all galskapen i jobbannonsene. Man skulle jo tro at det var noenlunde velutdannede folk som har skrevet disse. Jeg vil anta at man i før nevnte annonse var ute etter en norsklærer, og gudene skal vite at behovet for slike ser ut til å være til stede.


 Det heter seg jo at når man skriver en jobbsøknad så skal gå nøye gjennom den før den sendes, slik at man oppdager eventuelle skrivefeil. Det burde vel være en selvfølge. Når jeg har skrevet en slik søknad, eller noe annet som er å betrakte som viktig, går jeg alltid fra den og kommer tilbake en stund etterpå. Da finner jeg ofte både skrivefeil og klønete formuleringer jeg ikke så i første omgang. Det er jo en smule merkelig at de som står bak disse annonsene, som ofte både skal på trykk i aviser og legges ut på nettet, ikke sjekker litt bedre for feil. Jeg har lest og hørt jobbsøkertips der det heter seg at man skal gjøre det man kan for å framstå som en som passer inn i miljøet på arbeidsplassen. Blant annet skal man, hvis mulig, forhøre seg om klesskoden på stedet. Kanskje det samme gjelder skrivekoden, hvis man kan bruke det uttrykket. Så dersom man søker jobb på et sted der man sverger til særskriving i stor stil, så bør kanskje det benyttes i søknaden? Men det hadde sittet langt inne for undertegnede å beskrive seg selv som oppe gående med gode norsk kunnskaper, for å få en jobb som butikk selger.

Det er selvfølgelig ikke bare i jobbannonser man har mulighet til å studere det språklige forfallet, her er to annonser fra Facebook.









Og når jeg først er inne på språk, jeg er i ferd med å bli drevet til vannvidd av ”forholdismen”.  Kanskje man kan si at jeg er i ferd med å bli sprø i forhold til alle disse som sier i forhold til hele tiden. Det går jo ikke an å høre en debatt i dette landet uten at man hører i forhold til i ett sett. Og da fungerer den stakkars hjernen min slik at jeg til slutt kun hører i forhold til blablabla, i forhold til blablabla. Og dette sies av politikere og andre framstående personer i samfunnet. Det later til at dersom et uttrykk kommer på moten, så skal det fortrinnsvis sies tre ganger i hver eneste setning.  Her et skrekkeksempel fra den før omtalte språkspalten til Hegge: Årsaken er mangler i forhold til de krav som er stilt i forhold til lover og forskrifter i forhold til det å ha sikkerhetssertifikat. (Direktør i Jernbanetilsynet til Moss Avis)

I annonsen der man søker etter norsk lærer går det fram at denne skal undervise fremmedspråkelige elever. Det kan se ut til at det er flere enn dem som trenger å lære bedre norsk.




4 kommentarer:

  1. Ja dette har jo du og jeg vært inne på før.
    Det er til å bli gal av - rett og slett! Og jobb annonsene (feilskriving er bevisst her) er bare tragiske.

    SvarSlett
  2. Ja,grusomt mye feil i disse annonsene. Så nettopp en der man søkte etter lager medarbeider. Hvis man kan lage medarbeidere så kan man jo lure på hvorfor de søker etter en.

    SvarSlett
  3. Hehe - ja det er bare til å grine av. Eller le - det er vel bedre.

    SvarSlett
  4. Er vel best å ta det med godt humør;D

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.