tirsdag 1. juni 2010

Arbeiderbloggeren leser arbeiderklasseblogg

Og blir litt trist og lettere oppgitt
Det har hendt jeg har lurt på om jeg er den eneste bloggeren med arbeiderbakgrunn. Jeg har jo tenkt at det hadde vært hyggelig om jeg hadde kommet over en blogg skrevet av noen med en tilsvarende bakgrunn som meg selv. Det har også hendt jeg har tenkt at det nødvendigvis ikke ville være hyggelig, viser til denne bloggposten, så skjønner man hva jeg mener.

Da jeg startet denne bloggen ønsket jeg å si noe om forholdene jeg hadde opplevd i arbeidslivet. Jeg ville dessuten prøve å gjøre mitt for å knuse en og annen myte om folk fra arbeiderklassen. Jeg kan vel strengt tatt ikke påstå at jeg har prøvd å gi arbeidsfolk et ansikt, når jeg gjemmer meg bak bildet av et esel. Jeg har overveid å legge ut et bilde av meg selv ett eller annet sted på bloggen etter hvert. Dette fordi jeg ikke setter pris på trenden med å gjøre visse grupper ansiktløse. Det er vel lettere å trampe på folk og komme med nedsettende uttalelser, når man slipper å se ansiktene deres.

Om jeg har terpet på at jeg kommer fra arbeiderklassen, så betyr ikke det at det nødvendigvis at jeg alltid har mye til felles med folk fra egen klasse, og lite til felles med folk fra andre samfunnslag. Jeg har møtt forakt fra folk som mener de er bedre enn meg, men jeg har også sett mange arbeidsfolk som formelig renner over av forakt for alle som måtte være en smule annerledes enn dem selv.
Jeg har møtt folk jeg har følt meg på bølgelengde med, til tross for forskjeller i klasse, alder, nasjonalitet, eller hva det nå måtte være. Og jeg har møtt med jevnaldrende med samme bakgrunn som meg selv der det knapt har vært mulig å føre en samtale om været.

Det var det innledende tompratet, kanskje på tide å komme til saken. Jeg kom nemlig over en blogg her om dagen som bærer det stolte navnet Arbeiderklassen, og dette skal visstnok være en blogg for skikkelige arbeidsfolk. Etter det jeg kan se av denne bloggen tilhører undertegnede gruppen uskikkelige arbeidsfolk. Arbeideren har nemlig listet opp hva han liker og ikke liker, og blant det han ikke liker er blant annet syklister og vegetarmat. Her kan jeg vel henvise til bloggpost om helse og klasseforskjeller, der det framgår at jeg både er syklist, og om ikke vegetarianer, så spiser jeg mye vegetarmat og heller lite kjøtt. Dessuten liker han ikke feminister, nå har ikke jeg det med å omtale meg som feminist, men tror nok mange menn oppfatter meg sånn, og denne ville nok syntes jeg var ei ordentlig feministhurpe. Nå liker ikke denne arbeideren norske kvinner i det hele tatt. Med ett unntak riktignok, han har stor sans for Hanne Nabintu Herland. Han har en bloggpost om damens fortreffelige meninger, der han konkluderer med følgende: Dette må jo være årets mest politisk ukorrekte statement. Tenker at flokken av egoistiske, sjølgode, bortskjemte og løgnaktige norske kvinnfolk gikk i dørken, eller i taket, når de fikk dette i fleisen. Vi kunne ikke sagt det bedre selv.

Ifølge den stolte arbeider er norske kvinner umulige å ha med å gjøre. Damer må derfor skaffes fra utlandet, han har gode tips å komme med til den som vil skaffe seg postordrebrud. Blant annet: De fleste postordrebrudene kommer fra Øst-Europa eller fra Asia. Selv er vi ikke i tvil om at vi vil satse på en asiatisk dame. De Øst-Europeiske damene er gjerne godt brukt, og mange lukter svette. Enkelte er også kyniske og vil skille seg så snart de har fått oppholdstillatelse. De asiatiske er derimot trofaste og lett å ha med å gjøre.
Før du tar skrittet og inngår giftemål vil vi anbefale at damen kommer på besøk til deg. Et 3 måneders turistvisum lar seg lett ordne. På den måten kan du se om denne damen passer for deg, og være sikker på at du ikke kjøper katta i sekken.
Ja, å kjøpe katta i sekken vet vi er noe ordentlig herk, jeg gjorde det blant annet da jeg kjøpte min første pc. Den særdeles vrang å ha med å gjøre, om enn ikke like ugrei som norske damer. Han har mer å si om asiatiske kvinners gode egenskaper, her har nok enkelte av oss andre ha noe å lære: Asiatiske damer er familieorienterte og opptatt av å skape trivsel og glede i hjemmet. De finner aldri på noe tull. De setter sin ære i å ha det rent og ryddig hjemme, og de lager middag til mannen kommer hjem fra jobb. Vi trenger vel heller ikke underslå at seksuallivet er utrolig mye bedre med en asiatisk kvinne. Mens norske kvinner er egoistiske og kravstore i sengen er asiatiske kvinner veldig opptatt av å tilfredsstille mannen først. Det er ikke tvil om hvem som er sjefen!
Det er selvsagt heller ingen ulempe at asiatiske damer er pene og slanke, ja, nesten ungpikeaktige, helt til de er nesten femti. Dette til forskjell fra norske kvinner som eser ut og blir utiltalende før de er førti. Så der fikk vi den, altså!

Arbeideren har også sine meninger om mat, og er en ihuge tilhenger av grilling: Når det gjelder grilling er det mannen som er sjefen. Dette har de fleste kvinner skjønt, og de holder seg klokelig i bakgrunnen og konsentrerer seg om å dekke på og sette frem det andre som hører med til et godt grillmåltid. Det er rart med det, de beste kokker er tross alt menn. Tilfeldig? Jeg tror ikke det.
Og han har flere sterke ytringer på lager når det gjelder mat: Stort sett er det moralister fra middelklassen, matsnobber, økologiske fanatikere med tråsykkel og hjemmelagde klær som regjerer matspaltene. Norsk tradisjonsmat sables nord og ned. Det er som et under at vi som foretrekker vanlig norsk mat overhode lever til vi blir førti. Vi skulle jo vært døde for lenge siden i følge disse matmoralistene.
Nei, gi meg en svinekotelett når som helst! Eller seibiff med løk. Kokte poteter har aldri drept et eneste menneske, og smør- og eggesaus må det være hvis det er kokt torsk på tallerkenen. Skikkelig arbeiderklassemat går aldri av menyen!
Selv står jeg gladelig over mesteparten av dette, men så har jeg sykkel og hjemmestrikkede gensere også da.

Han har også sine meninger om drikke, og ikke minst har han sine meninger om dem som drikker vin: Disse middelklassedustene lurer selvsagt ikke oss, vi ser jo at de oppfører seg like idiotisk i rødvinsfylla som hvilken som helst arbeiderklassehelt.
Det er gjerne de godt rødvinsmarinerte kvinnemenneskene i 40-50 års alderen som er de aller verste her. Pass deg for disse. De fleste er mannshatere etter å ha slitt ut både 2 og 3 ektemenn, med rødvinspromille innabords er det ikke utenkelig at de vil prøve seg på deg om du er så uheldig å havne på nabobordet. Nei, styr unna, asiatiske damer er best også her, de drikker ikke rødvin!

Alt som smaker av finkultur er man selvfølgelig imot. I bloggposten med den fengende tittelen ”Liker du opera? Da må du være homo!” kan man blant annet lese: Operaen er rett og slett snobbegreier som arbeidsfolk aldri har hatt noe forhold til eller har likt å høre eller se på. Et typisk overklassefenomen som kultureliten svermer rundt. At det også danses ballett i operaen sier egentlig det meste, alle mannlige ballettdansere er jo homo. Operaen er for snobbete kvinner og homofile menn.
Hvor mye annet kunne vi ikke fått for fire milliarder?
Mer motorvei for eksempel.
Dette minner meg dessverre mye om det jeg hørte på pauserommet den uka den nye operaen åpnet, da var det mye skriking og bæring over at i operaen sto jo bare folk og skreik! Pengene så de nok gjerne ble brukt til motorvei, de også. Ordet homo ikke nevnt i sakens anledning. Arbeideren burde også merke seg at en stor del av arbeiderklassen faktisk ikke ser på ”homo” som et skjellsord. Dessuten er det ikke så veldig uvanlig at arbeidsfolk liker klassisk musikk og opera, det er bare det at denne delen av arbeiderklassen stort sett ikke gidder å diskutere med de mest fordomsfulle fra egen klasse. Det er rett og slett nytteløst.

Ifølge arbeideren er det to typer musikk som kan aksepteres, heavy metal og danseband. Om førstnevnte har han følgende å si, og også her greier han å komme med et spark til damene:
Det er derfor heavy metal lever videre i stort sett samme tapning som det disse pionerbanda leverte tidlig på 70-tallet. Her er det skikkelige musikere som lager solid rock, ikke femiidioter som danser til synthmusikk. Vi er også rimelig drittlei av denne såkalte ”world” musikken, der de trekker inn all verdens folkemusikk for liksom å gjøre den bedre. Politisk korrekt musikk for venstreekstreme kultursnobber er bare så grunnleggende uinteressant og døvt.
Det er for så vidt typisk at det nesten ikke finnes kvinner innenfor heavy metal (unntatt som groupies). Heavy metal er nemlig så vanskelig å spille at kvinner rett og slett ikke fikser det, derfor holder disse stort sett til i viseklubber eller i popbransjen der utseende teller mest.

Arbeideren ser ut til å tilhøre de mer velfødde blant arbeiderklassen, hans mening om de fattige er som følger: Noen faller utenfor. Rusavhengige helst. Hvis du bruker alle pengene dine på alkohol eller narkotika har du ikke penger til hus og bil. Men er du fattig av den grunn? Nei, selvsagt ikke. ”De fattige” i Norge er jo selvforskylt fattige. De har penger i utgangspunktet, men pengene brukes til alt annet enn å sikre bolig og mat på bordet.
Det er derfor ikke så rent lite provoserende å høre politikere og andre snakke om ”kamp mot fattigdom”. Skulle rusmisbrukere få mer penger mellom hendene vil det bare føre til mer rus, ikke til mindre ”fattigdom”.

Han gulper også opp følgende: Nordmenn er blitt et sutrete og sytete folkeslag. Folk premieres av myndighetene etter hvor stakkarslige de klarer å presentere seg. Enhver gruppe har egne organisasjoner og talspersoner som har som hovedoppgave å fortelle oss hvor jævlig de har det. Det som virkelig er jævlig er at det hjelper! Lover designes slik at disse sutrekoppene får beskyttelse og fordeler, penger bevilges med raus hånd til stadig flere særinteressegrupper. Det er selvsagt vi som må betale for kalaset.

Det siste innlegget på bloggen er fra juni i fjor, det kan være arbeiderbloggeren rett og slett gikk tom for edder og galle. Jeg har hørt mange liknende uttalelser blant enkelte fra arbeiderklassen, dog ikke i så ekstrem form som her. Hvor alvorlig ment denne bloggen var, kan man jo lure på, mulig han bare var ute etter å provosere. Kanskje han ble skuffet da ingen hisset seg opp, bloggen er nemlig så å si fri for kommentarer.

Bloggeren omtaler seg konsekvent som ”vi”, noe som kan tyde på et snev av stormannsgalskap, i tillegg synes jeg det er ganske frekt. Det er mange fra arbeiderklassen som overhode ikke er enige med ham. Jeg kan forstå at folk fra arbeiderklassen bli oppgitte og sinte over den nedlatende tonen man ofte bruker når man omtaler oss. Men at noen fra middelklassen forakter oss, betyr ikke at alle gjør det, jeg har møtt mange bra folk som tilhører andre klasser enn meg selv, folk som har møtt meg med respekt og har vært hyggelige og interessante mennesker.
Derimot har jeg de gangene jeg har jobbet sammen med folk med den type holdninger som det gis uttrykk for her, følt at det har vært en belastning. Ikke fordi jeg ikke takler at folk har andre meninger enn meg selv, men fordi slike stort sett er svært lite tolerante overfor dem som er annerledes enn dem selv.

Konklusjonen må være at denne bloggen er for uskikkelige arbeidsfolk og ellers alle andre som måtte føle for å kikke innom, uansett hvilken bakgrunn de måtte ha.


13 kommentarer:

  1. Laila, skjønner deg godt, men jeg tror nesten du må lenke til bloggen hans når du omtaler den.

    Jeg var innom den i to minutter, det var alt jeg klarte. Har truffet noen "sånne", men er litt usikker på om de sier ting delvis for å provosere.

    SvarSlett
  2. Jeg burde vel lenke. Overveide, men det var noe med bloggen som gjorde at jeg ikke hadde lyst til å lenke til den. Men skal gjøre det. Det er nok et stort ønske om å provosere hos en del av dem, men tror nok dessverre at de ofte mener det de sier.

    SvarSlett
  3. Jeg er usikker på om jeg skal flire eller bli oppgitt.
    Det er (for eksempel) åpenbart at han aldri har hørt på mer "heavy metal" enn ... tja... Guns and Roses og Kiss. Hva med en del ny heavy metal, der damer er basspillende vokalister, eller spiller trommer eller... osv osv osv. De fleste av de bandene jeg hører på har en eller annen form for kvinne med i besetningen, og jeg hører veldig mye på heavy metal. Jaja, hva vet vel jeg - jeg hører jo ikke på danseband. (Det er nemlig så enkel musikk at jeg aldri har sett ei eneste dame gidde å bry seg med å være med og spille ;-) )

    SvarSlett
  4. Marianne, jeg tror ikke denne har fulgt særlig godt med, verken når det gjelder heavy metal eller annet. Har sakset følgende fra stykket han har om heavy metal:

    "Det har aldri vært lagd bedre musikk enn Led Zeppelin og Deep Purple. Hva kjennetegner denne musikken? I tillegg til at den spilles av veldig gode musikere (verdens beste gitarister: Jimmi Page og Richie Blackmore, verdens beste vokalister: Robert Plant og Ian Gillan, verdens beste trommeslagere: John Bonham og Ian Paice), er musikken kjennetegnet ved sin maskuline og potente fremføring."

    Dette er vel navn fra en fjern fortid, har nok skjedd mye siden den gangen. Det er vel ikke usannsynlig at de bandene du hører på, med kvinner i besetningen, er noe denne fyren ville mene var musikk for det han på sitt tolerante og vidsynte vis kaller middelklasseduster.

    SvarSlett
  5. Så kjekt. Jeg kommer jo fra en middelklassefamilie, så da passer det bra.

    Nå er jo Deep Purple og Led Zeppelin helt ok, men det har jo virkelig vært lagd bedre musikk både før og etter.


    ...men nok en gang, hva vet vel jeg, dame og middelklassedust som jeg er?

    SvarSlett
  6. For denne figuren er vi nok alle duster, i en eller annen variant. Jeg tilhører riktignok arbeiderklassen, men hadde nok ikke blitt godkjent, blant annet er jeg veldig glad i klassisk musikk, og det i seg selv er vel nok til at jeg ikke burde hatt stemmerett. Nåja, han mener vel at kvinner ikke burde hatt stemmerett i det hele tatt.

    SvarSlett
  7. Den arbeiderklasse-bloggen må da være en parodi? Ingen er sååå kørka?

    Nuvel, jeg har alltid syns det har vært litt morsomt med stakkarne som drar til Thailand for å skaffe seg underdanig sex-hushjelp. De thaidamene og filipinas jeg kjenner er nemlig noen skikkelige rivjern!

    SvarSlett
  8. Om bloggen er parodi eller ikke, det er jeg ikke sikker på. Det som er sikkert er at jeg har hørt uttalelser som ligger sørgelig nær opp til det som kan leses på denne bloggen. Men jeg usikker på om dem jeg har hørt gi uttrykke for tilsvarende holdninger hadde vært like skriveføre som det denne bloggeren tross alt er.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg vil faktisk kalle denne bloggeren for over middels skrivefør.
      Holdningene han gir uttrykk for virker dog parodiske.

      Slett
    2. Bloggen overklassen.no er lagt ned nå, men deler av det som ble skrevet der er fortsatt tilgjengelig gjennom archive.org

      http://web.archive.org/web/20090220052520/http://overklassen.no/

      Møt Ferdinand Nicolay Ferner-Fredriksen fra Bærum, som til tross for relativt dårlige karakterer begynte på BI. Han henger kun sammen med jevnaldrende hvis fedre har en inntekt på minimum 1,5 millioner.
      Faget på BI han gjør det best i er fagforeningsknusing, der han kan trekke veksler på sin bestefars erfaringer.

      Slett
    3. Det er noe med evnen til å uttrykke seg, sammen med de vanvittige holdningene som ikke helt stemmer. Tilsvarende holdninger ser man jo i diverse kommentarfelt, men der er skriveferdighetene gjerne langt dårligere. Syklister står på lista over det han ikke liker, men i motsetning til mange andre sykkelhatere klarer han å stave ordet riktig, det er veldig mange som hater "sykkelister" eller "sykelister".

      Hvis poenget med bloggen var å latterliggjøre arbeiderklassen, er det rart han ikke har brukt det språket som brukes når arbeiderklassen siteres. Jeg regner med at han har hatt et ønske om å provosere, men det ser ikke ut til at særlig mange har latt seg provosere. Det er påfallende få kommentarer på bloggen.

      Overklassebloggen må ha vært morsom. Har lest litt og fikk meg en god latter. Selv om det er parodisk så det holder, kjenner man liksom igjen holdningene.

      Slett
    4. Overklassen.no var opplagt en parodi. Hva gjelder arbeiderklassen.blogspot.no er jeg i tvil. Språkføringen og ortografien er som nevnt bra. Med forbehold om at jeg ikke har lest så veldig mye av bloggen så synes jeg alikevel ikke at holdningene, med noen unntak som f.eks. kvinnesynet, er like outrerte som i overklassen.no. I den siste bloggpposten, angående sikkerhetskontroll på flyplasser, har han noen plausible poenger. Jeg mener, som han, at det ikke nødvendigvis er noe etisk galt med etnisk "profiling" der det er skjelelig grunn for å bruke det, på samme måte som det ikke er nødvendigvis er noe galt med kjønnsmessig, aldersmessig eller annen type "profiling" der dette er relevant. Å bruke det som eneste kriterium ville dog neppe være hensiktsmessig. Grupper nær Al Queda har da også, etter hva jeg forstår, vært svært ivrig på å rekrutere mennsker med vestlig opphav. En sikkerhetskontroll utelukkende basert på etnisk opphav ville sannsynligvis føre til at de tilpasset sine forsøk deretter. Ei heller er alle terrorister motivert av islamistisk ideologi, noe tragedien 12 dager etter dette blogginnlegget demonstrerte.

      Selv om essensen i det blogginnlegget er OK indikerer imidlertid uttrykk som "der hvite, ærlige skattebetalere vær så god må legge sine" at bloggforfatteren har en del grumsete holdninger.
      Han

      Slett
    5. Det er ikke godt å si når det gjelder denne arbeiderbloggen. Det er sier kanskje noe om mine fordommer når jeg tviler på at en person med slike holdninger er så skrivefør som denne bloggeren tross alt er.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.