Jeg er ikke aktiv på Facebook for tiden, men det hender jeg kikker innom for å se hva som skjer. Og det som skjer der, er stort sett at jeg får opp masse tull og tøys. Verst er det på mobilen, der jeg ikke har installert noen reklamesperre. For en tid siden dukket det gjentatte ganger opp en annonse som jeg opplevde som direkte ubehagelig. Den var fra Kirkens SOS, og forkynte det ikke direkte koselige budskapet at det i fjor var 727 selvmord. Noen dager senere dukket samme annonse opp på nytt, men nå hadde man hatt en ny opptelling og funnet ytterligere noen selvmord, så nå var tallet oppgradert til 739. Uansett tall, det videre budskapet var det samme som sist: Vi har ingen å miste. Bli med og krev handling nå. Rask psykisk helsehjelp til de som sliter. Styrking av krisetelefonen. Vis din støtte – skriv under.
Jeg skrev ikke under, blant annet fordi jeg har en ekkel
mistanke om at jeg er en av dem man absolutt har råd til å miste. Det har
kommet fram at kvinner som går på AAP har nesten ni ganger høyere risiko for
selvmord, sammenliknet med kvinner i arbeid. Menn som går på AAP har nesten seks
ganger høyere risiko for selvmord enn menn i arbeid. Etter to år på AAP ser det
ytterligere verre ut, da er sannsynligheten åtte ganger høyere for menn, og
tolv ganger høyere for kvinner. Dette ble tatt opp i VG for en stund siden, og kan
også leses på sidene til Den norsk legeforening. Med tanke på de høye tallene,
synes dette får påfallende lite oppmerksomhet.
En vesentlig grunn til at jeg syntes denne annonsen var så
ubehagelig, var antakelig at den vekket til live et gammelt minne, må ha vært
en gang på nittitallet. Det hang noen fæle svarte plakater på bussen, som
fortalte at dersom man kan hadde vanskelig, kunne man ringe til en
hjelpetelefon. Jeg tror det var nettopp Kirkens SOS som sto bak, uten at jeg si
det helt sikkert. Uheldigvis falt dette sammen med en kølsvart periode i livet
mitt, og det å få disse nitriste plakatene i fleisen hver eneste på vei til og
fra jobb, ble faktisk en ekstra belastning.
Jeg har jo en viss erfaring med selvmord, siden jeg har
prøvd et par ganger, dessverre uten å lykkes. Mislykkede selvmordsforsøk, der
man virkelig ønsker å få det til, er ubehagelige erfaringer å ha med seg
videre. Det snakkes mye om menn som begår selvmord for tiden, og det er
selvfølgelig tragisk. Samtidig er det mange kvinner som prøver, men som ikke
får det til. Det er noe ganske eksistensielt i det å prøve å ta livet sitt, og
det er vondt ikke å få det til, når ikke livet lenger er verdt å leve. Jeg prøvde
først med tabletter, jeg var bekymret for at de ikke skulle virke. Men da jeg
først fikk psyket meg opp til å ta dem, tenkte jeg ikke på det, da følte jeg
først og fremst på en lettelse, og en stor ro. Å våkne fullstendig omtåket
mange timer senere, var en skikkelig nedtur. Senere prøvde jeg i ren
desperasjon å kutte opp armene, men diverse mer og mindre sløve kniver. Jeg har
ødelagt hender og armer, og kjenner at jeg fremdeles er traumatisert etter den
grusomme opplevelsen det var. De kvinnene, og sikkert også noen menn, som lever
med psykiske og fysiske skader etter selvmordsforsøk, ser ikke ut til å få
særlig mye oppmerksomhet. Jeg leste en gang at man vet lite grunnene til
selvmord, da det ikke er mulig å snakke med dem som har begått selvmord. Men
det går an å snakke med dem som ikke har lykkes, hvorfor gjør man ikke det?
Mulig jeg begynner å bli smittet av den konspiratoriske
tidsånden, men jeg har en ekkel mistanke om at dersom man hadde intervjuet folk
som prøvd å ta livet sitt, ville man vært selektive med hvem man snakket med. Og
folk på AAP hadde neppe vært blant de utvalgte.
Det er ganske lenge siden jeg var plaget av overnevnte
annonse, jeg begynte å skrive, men alt går sakte for tiden. Hodet er både fullt
og tomt på en gang. Dessuten er det snart jul, og det er en ekstra deprimerende tid på året for meg. En ubehagelig påminnelse om hvor utestengt jeg er fra alt som likner på et levelig liv.
Egentlig var det noe mer jeg hadde tenkt å skrive i forbindelse med annonsen, men det får jeg heller prøve å komme tilbake til senere.
