I en anmeldelse i Dagbladet av boka som har fått den norske
tittelen «Opplysning nå», omtales Pinker som en markedsfundamentalist hvor
svaret på problemet ulikhet er la dem spise kake. Videre sies det at han
kategoriserer miljøbevegelsen som fremskrittshatende misantroper. Heller ikke i
Klassekampen har Pinker fått stående applaus, i begynnelsen av juni hadde Joar
Vittersø en tekst med tittelen Glemte du noe, Pinker? Her er det særlig Pinkers
syn på ulikhet som kritiseres, det sies at essensen i han budskap er at vi ikke
skal være opptatt av økonomiske forskjeller, at de er nødvendige og at de
negative konsekvensene ikke alvorlige, at han til og med synes å mene at
ulikheter er moralsk irrelevant.
Ifølge Vittersø blir årsakene til at ulikhet dreper stadig
bedre forstått. En vesentlig grunn er stresset det medfører å være på bunnen av
et sosialt hierarki. Kronisk stress gir økt sannsynlighet for alvorlig fysisk
og psykisk sykdom. Det sies også at i møtet med noen med høyere rang bli vi mer
ydmyke og imøtekommende. Det motsatte skjer i møtet med folk vi oppfatter som
lavere enn oss i rang, da blir vi mer selvgode og uvennlige. Noe som ikke
overrasker oss som befinner oss langt nede på rangstigen, dette har vi erfart i
rikelig monn. Det er heller ikke overraskende at undersøkelser viser at de som
befinner seg høyt oppe i hierarkiet, ikke synes dagens nivå av ulikhet er problematisk.
Og det er vel der oppe de vel befinner seg, disse som skriver de før nevnte
overoptimistiske tekstene. Det som har slått meg når jeg har lest slike
tekster, er at det ser ut til at det er veldig vanskelig å ha to tanker i hodet på én
gang. Jeg vil tro at de aller fleste av oss har fått med seg at verden på mange
områder har gått framover, men samtidig går i feil retning på andre områder. Eksempelvis
burde jordas temmelig stusselige helsetilstand være grunn til bekymring. I Dagens
Næringsliv, som vel ikke akkurat er kjent som en utpreget miljøblekke, kunne vi
for noen dager siden lese en heller skremmende artikkel med tittelen FN-ekspertadvarer: Global oppvarming kan føre til «klima-apartheid». For ikke lenge siden
leste jeg at framtidstro er en nyliberalistisk kjerneverdi, det kan være noe av
forklaringen på den voldsomme optimismen til disse skribentene. Viktig å ha de tidsriktige
holdningene, vettu. Noe annet jeg har tenkt når jeg har lest diverse skråsikre,
men ikke alltid like velbegrunnede, påstander fra de mer velbemidlede, er om de
har hatt det så greit og lettvint her i livet at det er noe de har gått glipp
av. Forskning har vist at et vanskelig liv har negative konsekvenser for fysisk
og psykisk helse, og hjerneskanning viser at kronisk stress kan endre hjernen. Konsekvensene
av et meget godt og trygt liv synes neppe på hjerneskanning, men kan det være at en
viss grad av motstand her i livet er nødvendig for å utvikle seg til et reflektert
voksent menneske?
Så over til det som her hovedgrunnen til at jeg tar opp
dette, det er noen videoer på YouTube som Vittersø henviser til. Han anbefaler
å bruke søkeordene «Paul Piff rich give less» og «Sarah Brosnan monkeys». Det
har jeg gjort, og det jeg fant syntes jeg var så bra jeg synes flest mulig bør
se dem. På det førstnevnte søket fant jeg denne videoen, den gir unektelig noen
meget interessante tanker.
På det andre søket, fant jeg først en kortere video, men jeg
velger å sette inn denne, fordi den er både morsom og informativ.
Til slutt velger jeg å sette inn en fra 5080 Nyhetskanalen. Den er egentlig forferdelig fæl, men dessverre kanskje ikke så langt vekk fra virkeligheten som man skulle ønske.
Pinker tar problemene så lite på alvor at det er umulig å ta HAM på alvor. Kanskje han tar navnet sitt på alvor i stedet, og ser verden gjennom rosa (pink) briller...
SvarSlettHan minner meg om folk som tror at en regning forsvinner, bare man lar være å betale den.
Det er fint med noen positive vinklinger, men det vi trenger, er praktiske løsninger. Ikke benektelser som liksom skal prate problemene vekk.
Jeg har også tenkt på om navnet hans kan ha noe med saken å gjøre.
SlettHan gir seg ut for å være en rasjonell og sannhetssøkende opplysningsmann, men i det øyeblikket virkeligheten krasjer med hans egne overbevisninger ser det ut til at det sannheten som må vike. Vi har vel alle noen tendenser der, men det er ikke alle av oss som skriver bøker som angivelig skal være vitenskapelige faktabøker.
Hei,
SvarSlettJeg lurte på om du har sett denne? Dette minner meg om dokumentarer jeg har sett om arbeidslivet i England og Tyskland, og nå har det kommet hit. Det burde være bevis godt nok på at ting blir verre, ikke bedre.
https://frifagbevegelse.no/nyheter/flere-fulltidsansatte-mottar-sosialhjelp--dette-er-et-symptom-pa-et-hardere-arbeidsliv-6.158.638977.49e6942ed1
Ja, jeg har sett den, og jeg er ikke overrasket. Jeg opplevde lønninger som knapt var å leve av allerede for mange år siden.
SlettDet som er greia, er vel at for de som har mye blir det bedre. De har billig vaskehjelp og kan bytte ut bad og kjøkken støtt og stadig, takket være billige håndverkere. At mange andre får det verre gir de nok fullstendig blaffen i.
"Massiv import av arbeidskraft øker presset i arbeidslivet," sier Kirsti Bergstø i artikkelen. Sant nok, men hvorfor er da venstresiden da nærmest hysterisk opptatt av å åpne opp for økt innvandring?
SlettIngen har heiet mer enn dem på en slik samfunnsutvikling som vi ser nå.
Hei, der har du paradokset på venstresiden. De har full innsikt i at innvandrerne undergraver det arbeidslivet vi hadde. Likevel vil de ha mer av det samme.
SlettJaggu på tide at de tar konsekvensene av sin egen dritt.
Mvh
Borgeren
Det har seg jo sånn at dersom man ikke ser noen negative konsekvenser i forbindelse med innvandring, er man god. I motsatt fall er mann ond. Sånn er det i hvert fall i visse kretser på venstresiden. At innvandring er et gode for brutale arbeidsgivere som får rikelig med arbeidskraft de kan herje med, er det nok mange som helst ikke vil snakke om. Dessuten rammer dette først og fremst folk fra arbeiderklassen, og dem er man nok ikke plagsomt opptatt av.
SlettDet rammer vel ganske jevnt blant alle samfunnsklasser. Det ser jeg på arbeidsplassen min der det kreves høyere utdannelse, og andre rapporterer det samme. En bekjent av meg er bibliotekar og ble ansatt ved et universitet.
SlettDer fikk Nav sneket inn en innvandrer på arbeidstrening. Han skulle sette bøker på plass i hyllene, men snart klaget han på at det var alt for kjedelig. Hadde han vært norsk, ville han fått høre at han var jo ikke bibliotekar, men som innvandrer fikk han overta arbeidsoppgavene fra denne damen. Så ble hun sittende med oppgavene som han syntes var for kjedelige. Aggressiv var han også, krøllet en gang sammen et papir og smelte papirkula i veggen bak henne.
Ikke rart innvandrere tar seg til rette når ingen stanser dem. I dette tilfelle hadde damen flaks og fikk arbeid et annet sted så nært at hun slapp å måtte flytte. Klart det ligger politiske føringer bak. Innvandrere får ofte lønnstilskudd fra det offentlige, slik at de regnes som lønnsomme selv om de ikke er i nærheten av å være kvalifisert for det de gjør. Skattebetalerne må altså betale for at fremmede tar jobbene fra dem, og det gjelder neimen ikke bare arbeiderklassen. Sånn sett er prosessen med nordmenn-ut-og-innvandrere-inn ganske demokratisk. Det gjør den ikke mer akseptabel.
Nå tenkte jeg først og fremst på det å oppleve press på lønn, og i verste fall å bli presset ut av arbeidslivet, på grunn av innvandring. Ikke minst på grunn av den massive arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa, som har skapt vansker for folk i arbeideryrker.
SlettNå må det sies at jeg i svært liten grad har opplevd problemer med å jobbe sammen med innvandrere, det fleste har vært både hyggelige og flinke i jobben. Men jeg har hørt historier fra troverdig hold om menn, og da snakker vi vel om muslimske menn, som har hatt store problemer med å ta imot ordre fra kvinnelige kolleger. Og det er selvfølgelig ikke greit.