Førjulstanker

Da er det snart jul, en tid på året da folk skal hygge seg og ha det bra. Sånn er det selvfølgelig ikke for alle, i det siste har det vært skrevet mye om innstrammingene i AAP-regelverket, noe som gjør livet svært vanskelig for dem som rammes. For noen dager siden satt jeg og kikket litt på hva jeg hadde skrevet før jul her på bloggen i foregående år. Det jeg ikke husket var at jeg nevnte nåværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en post i desember 2011. Den gang var hun byråd for helse- og sosiale tjenester i Oslo, og var bekymret fordi frivillige organisasjoner ga de narkomane mat, klær og et sted å sove. Dette fordi det angivelig var med på å opprettholde og sementere miljøene. Noe som kan tyde på at hun mente at sult og kulde var det som skulle til for å få de narkomane på rett kjøl. Jeg synes det sier mye om hennes holdninger, og det er rimelig å anta at samme tankegods ligger bak innstrammingen i AAP-ordningen.

Det er ikke lett å skjønne seg på denne regjeringen. I høst var det snakk om en handlingsplan mot selvmord. Helseminister Bent Høie sa blant annet i den forbindelse: Det er ikke bare i helsetjenesten vi må gjøre en innsats for å forebygge selvmord. Vi kan alle gjøre en innsats. Hvis vi frykter at noen tenker på å ta livet sitt, må vi tørre å spørre. Vi må tørre å bry oss. Nå er neppe helt utenkelig at det finnes mennesker som står i fare for å ta livet sitt blant dem som nå mister pengene de lever av. Noen havner i Nav-systemet som følge av psykiske lidelser, mens andre pådrar seg slike lidelser som følge av belastningen det er å slite med Nav. Nå vet jeg av egen erfaring, at økonomiske problemer i seg selv er nok til å gi selvmordstanker. Da jeg hadde det slik ble jeg reddet av at jeg fikk jobber, selv om det bare var korte og dårlig betalte vikaroppdrag, gjorde det at jeg fikk hodet såpass over vannet at jeg klarte å gå videre. Den muligheten har ikke de som er syke.

Det å miste noen i selvmord er forferdelig, jeg har nettopp snakket med en person som har mistet en nær pårørende på den måten, det er bare helt ubeskrivelig grusomt. Og det er selvfølgelig akkurat like ille for dem som mister noen som står utenfor arbeidslivet. For til tross for politikernes nedsnakking av disse, det handler om mennesker som noen bryr seg om, mennesker som betyr noe for andre, du slutter ikke å være et medmenneske fordi om du faller ut av arbeidslivet. Nå skal jeg si noe som nok er veldig stygt å si, nemlig at tanken har slått meg at selvmord blant mennesker som befinner seg utenfor arbeidslivet, blir betraktet som litt rydding i «utenforskapet». Som sagt, det er slem og stygg ting å si, men kanskje ikke slemmere og styggere enn det regjeringen driver med når det gjelder å gjøre livet så vanskelig som mulig for dem som har mer enn nok å slite med fra før. Det kan selvfølgelig være at de selv er så velfødde og vant til å ha penger nok, at de ikke forstår hvor ille det er for dem som rammes. Noe som får meg til å tenke på en setning i en bok jeg leste mens jeg fremdeles var barn, en setning som har satt seg fast, og den var som følger, fritt etter hukommelsen: Uvitenhet er det verste i verden, nest etter ondskap.

Tilbake til jula, jeg skal i år som i foregående år være alene. Jeg har skrevet om det å være alene i jula også før, og det er nødvendigvis ikke så ille. Første gang jeg skrev om å feire jul alene, nevnte jeg noe jeg hadde lest om folk som satt alene og gråt på julekvelden. Det var skrevet av en journalist som jeg fikk inntrykk av aldri selv hadde vært alene på julekvelden, og jeg omtalte det som en respektløs måte å beskrive andre menneskers virkelighet på. Det som slo meg i etterkant, er at det kan oppleves som en litt nedlatende holdning overfor dem som faktisk gråter når de er alene julaften. Jeg har full forståelse for dem som feller en tåre eller flere, når de sitter alene på en slik kveld. Jeg husker den jula for noen år siden, da jeg hadde gjennom et ekstremt vondt og vanskelig år, da jeg hadde mistet moren min og hatt masse problemer i forbindelse med bolig. Utpå dagen på julaften gikk jeg meg en liten tur. Da jeg kom hjemover, så jeg folk med poser fulle av julegaver, som tydeligvis var på vei til å besøke noen. Da følte jeg meg veldig ensom og det gjorde vondt. Heldigvis ble julen bedre enn jeg trodde. Men det er ikke til å komme bort fra at det kan være tøft. Jeg husker en julaften formiddag for mange år siden, da jeg pleide å reise ut på landet og feire jul med slektninger. Jeg hadde tatt tog til Gardermoen og skulle videre derfra med buss. Det var kaldt, og mens jeg gikk fram og tilbake for å holde varmen, kom jeg i prat med en eldre dame som også skulle på julebesøk. Jeg husker hun sa at det var greit nok å feire alene, men det var nå hyggelig å ha noen å skåle med og ønske god jul. Jeg var enig i det, og gledet meg til å feire jul sammen med folk og katter i landlige og koselig omgivelser.

Jeg har alltid likt godt å være mye alene, og likt å gjøre ting på egen hånd. Det er vel både en grunn til at jeg har endt opp med alenefeiring, og grunn til at det går rimelig greit. Jeg lager tradisjonell julemat, dekker pent på bordet, tenner masse levende lys og setter på julemusikk jeg liker. Da blir det julestemning i stua, jeg synes det å skape en fin stemning er ekstra viktig når jeg skal være alene.  

Da gjenstår det å ønske dem som måtte komme innom bloggen en riktig god jul!