Arbeidsministeren som trodde på julenissen

For en tid siden hadde jeg en merkelig drøm. Jeg drømte at jeg så en debatt på tv der arbeidsministeren og en julenisseforsker diskuterte julenissens eksistens. Til tross for at julenisseforskeren kunne vise til mange års forskning og legge fram solide bevis på at julenissen ikke eksisterer, var arbeidsministeren fullstendig overbevist om julenissens eksistens. Han hadde nemlig snakket med Per fra Elverum som trodde helt og fullt på julenissen. At Per bare var fire år syntes arbeidsministeren overhode ikke var relevant i sakens anledning.

Da jeg våknet syntes jeg først at jeg hadde hatt en ganske bisarr drøm. Men etter å ha tenkt meg om litt, virket ikke drømmen så merkelig allikevel. For vi har jo en arbeidsminister som later til å tro at ved å åpne for flere midlertidige jobber, så vil 600.000 personer som i dag står utenfor arbeidslivet, komme seg ut i jobb. Hvis jeg forstår arbeidsministeren rett vil større adgang til midlertidige ansettelser føre til en formidabel økning i behovet for arbeidskraft. Dessuten vil det ha en helbredende virkning, da jeg antar at mange av dem som står utenfor arbeidslivet er for syke til å jobbe.

Et argument er at arbeidsgiverne blir langt mer villige til å ansette folk med hull på CV-en. Nå har jeg lang erfaring med å søke vikarjobber med en hullete CV. Og det er ikke lett, selv overfor vikarbyråer som ofte sender folk ut på oppdrag som kun varer én dag, kan det være vanskelig å komme med en hullete CV. Blant annet har jeg i jobbintervjuer blitt mistenkeliggjort og man har terpet på at man ikke har trodd jeg ville komme på jobb når jeg skulle. Nå har jeg hatt referanser som har kunnet bekrefte at jeg både kommer på jobb når jeg skal og gjør det som skal gjøres. Det har neppe alle disse 600.000 som arbeidsministeren skal få i jobb. Dessuten har jeg hatt en fordel som sikkert mange av disse ikke har, jeg har vært frisk. Som jeg har vært inne på før her på bloggen, har jeg blitt spurt som så vel rygg som psyke. Jeg vil tro at det er en del som sliter med nettopp slikt av dem står som står utenfor arbeidslivet. For dem som ikke har fått det med seg, sliter man med dårlig rygg eller psykiske problemer, så er man ikke særlig attraktiv på arbeidsmarkedet, heller ikke for kortvarige jobber.

Morgenen etter den merkelige drømmen, dukket et minne opp i hodet mitt. Det var fra den gangen jeg tok datakortet på et kurs i regi av daværende Aetat. Der ble jeg til min egen store overraskelse den flinkeste jenta i klassen. Nå er jo ikke akkurat datakortet rakettforskning, men så er det vel heller ikke så mange rakettforskere blant de 600.000. I så fall er de antagelig for syke til å drive rakettforskning, men tilbake til det drømmen minte meg om. Han som satt ved siden av meg på kurset ga uttrykk for at han mente det ikke ville bli vanskelig for meg å få jobb, siden jeg var så flink med data. Selv hadde han høyere utdanning, hadde hatt flere gode jobber, hadde et sterkt ønske om å komme i jobb, var frisk, rask og høyst oppegående, men han var for gammel etter arbeidsgivernes smak. Vi hadde begge registrert oss på diverse vikarbyråer, men uten å få noen respons.

Noe jeg har opplevd når jeg har jobbet for vikarbyråer, er at byrået har villet sende meg på jobber det likevel ikke har blitt noe av, da den aktuelle arbeidsgiveren har ment jeg ikke har hatt erfaring nok med det jeg skulle jobbe med. Arbeidsgiverne er ganske så kresne, også når det er snakk om midlertidige jobber. Blant de 600.000 arbeidsministeren skal få ut i jobb ved hjelp av midlertidige jobber, er det antagelig mange som er litt for syke, litt for gamle, har litt for lite erfaring, har litt for hullete CV, i det hele tatt er litt for lite attraktive.

Alle har et talent, det tror jeg på, var noe av det arbeidsministeren greide å lire utav seg på pressekonferanse for en tid siden. Når jeg ser på enkelte politikere slår det meg at det er en sannhet med visse modifikasjoner, men nok om det. Av det jeg har sett når jeg har jobbet for vikarbyråer, er at det talentet en del av dem først og fremst er ute etter, er et velutviklet talent for å stå med lua i hånda. Det er nok et talent mange må lære å utvikle dersom det blir større adgang til å ansette folk midlertidig. Og det er kanskje det man ønsker seg? Jeg kan ikke fri meg fra en mistanke om at man ønsker seg et arbeidsliv der folk må stå med bøyd nakke og lua i hånda og ydmykt finne seg i arbeidsgivers nykker. Det er nemlig det jeg har erfart at man må gjøre når man er ansatt på midlertidig basis.
Tilbake til den merkelige drømmen min, at lille Per som overbeviste arbeidsministeren om at julenissen faktisk eksisterer var fra Elverum var neppe tilfeldig. I slutten av januar måned så jeg Debatten på NRK der temaet var arbeidsmiljøloven. Blant annet nektet arbeidsministeren blankt for at midlertidige ansatte kunne få sparken umiddelbart dersom de ikke er villige til å stå med lua i hånda. Da kom jeg til å tenke på en strofe fra Ole Paus’ gamle nidvise om Elverum. Den går sånn cirka som følger: Noen vil ha det til at jorda er rund, men man tror ikke på hva som helst på Elverum.