Mine besteforeldre
hadde en gang en stødig fjording som het Blakken, aldri har jeg sett noen med
slik arbeidsmoral som det Blakken var i besittelse av. Han begynte å jobbe på jordet
da han kun var to dager gammel og jobbet til han stupte på det samme jordet i
en alder av tretti år. Da hadde han jobbet hardt hele dagen, for om man skal dø
på ettermiddagen er det ingen grunn til ikke å jobbe på formiddagen, tenkte nok
den trofaste sliteren. Gjennom alle år hadde han stått på, han jobbet på
jordene og i skogen. En gang falt han overende og brakk alle fire beina, men la
han seg ned på stallen og syntes synd på seg selv av den grunn? Gikk han på
Nav? Nei, arbeid er den beste medisin, humret Blakken og ganske riktig, beina
grodde i rekordfart. Han jobbet sent og tidlig, på fritiden tok han med forvirrede
barn ut på ridetur og gikk på besøk til de gamle og syke, da hadde han med
vafler som han hadde stekt selv med egne høver. Når han kom tilbake til stallen
strikket han sokker og skjert til de sultne barna i Afrika, før han la seg sent
på kveld, for deretter å begi seg ut på arbeid grytidlig på morgenen. Og til
tross for hard innsats hver eneste dag forble han akkurat like blakk. For Blakken
visste at penger ikke er det viktigste, men at det er i arbeidet gleden ligger,
og bare der! Blakken er et eksempel til etterfølgelse for oss alle. Ikke minst
for disse sytekoppene og slabbedaskene som klager over at de har kreft,
psykiske plager, vondt i ryggen og annet tull. De får gjøre som Blakken gjorde,
komme seg på jobb og det noe faderlig fort, så blir de nok friske på flekken.
Men det vil de selvfølgelig ikke, fordi vi har altfor gode velferdsordninger i
dette landet. Det lønner seg rett og slett ikke å jobbe, folk bare går på Nav
og får trygd dersom de har litt vondt i lillefingeren. De burde lære av
Blakken!
Jeg håper jeg tar feil og at vi slipper innlegg på
tilsvarende nivå som dette. Men dersom debatten tar skikkelig av er det aldri
godt å vite. 
Jeg fikk også med meg denne debatten, og det var lite nytt. Arbeid er svaret for alle. Psykiske lidelser ble ganske tidlig nevnt i debatten, og "moderert" til, lettere psykiske lidelser, noe som jeg mener det aldri burde ha blitt kaldt, og hvem i all verden har bestemt at det er lett?
SvarSlettHvis arbeid er svaret til alle, så kan vi vel like godt legge ned alt som heter forebyggende arbeid for barn og ungdom, mobbeprosjekter i skole og arbeidsliv,oppsøkende virksomhet tilø mennesker som sliter på ulike vis osv.osv. For i bunn og grunn, så er vi vel alle noen ordentlige latsabber, vi som sitter hjemme, koser oss med alt vi kan få til av trygden og nyter godværsdagene med å ha "fri". Ja, her kommer sarkasmen lett etter å ha sett denne debatten, og jeg tenker: vi har ikke kommet langt i disse årene med holdninger til syke mennesker, ungdommer som faller utenfor m.m. når hovedfokuset fortsatt ligger på, at arbeid er svaret på alle problemer. Jeg grøsser, og kaller dette en gammelmodig debatt. Deler dette innlegget jeg. Fortsatt god dag til deg.
Ja, de var veldig opptatt av å understreke at det var snakk om "lettere" psykiske lidelser, så kan man jo lure på hvilke forutsetninger de har for å vite hvor lett eller tungt det folk har å slite med faktisk er. Min erfaring er jo at mange jobber er så belastende, med så mye mas og kontroll overfra, at en person som er frisk i utgangspunktet opplever det som psykisk belastende. Det ble så vidt nevnt i debatten at vi har et veldig effektivt arbeidsliv her i landet, da er det kanskje ikke plass til dem som ikke greier å være hundre prosent effektive hele tiden? Og hvis det er slik at psykiske lidelser øker, så burde man kanskje spørre seg hvorfor det er sånn. Hva kan vi gjøre med det og hvordan kan vi få et arbeidsliv der det er plass til dem som ikke er helt "perfekte"? Det kunne kanskje blitt en langt mer konstruktiv debatt.
SlettTakk for at du deler, ønsker deg en riktig god helg!
Jeg orket ikke se Debatten - valgte heller Torsdagskveld fra Nydalen.....jeg sveipet så vidt innom riktignok og tror ikke det var så mye nytt nei.....
SvarSlettNoen tror jo på helbredelse gjennom fattigdom (er det et uttrykk jeg har funnet hos deg Laila eller har jeg det et annet sted fra?) Denne troen ser ut til å bre mer og mer om seg.
Dersom arbeid er løsningen på alt, hva med å gjøre arbeidslivet lettere tilgjengelig, mer forutsigbart og til å leve med. Vi er nemlig ganske mange som sliter med å få jobb av ulike grunner, eller har uforutsigbare og vanskelige jobber.
Jeg selv har nettopp avsluttet et særdeles utfordrende (meeeget pent sagt og pakket inn i silkepapir) engasjement.
Du gjorde lurt i å stå over Debatten, følte meg faktisk en smule syk underveis, kanskje bare utslitt av å høre de samme påstandene nok en gang.
SlettHelbredelse gjennom fattigdom har du nok ikke funnet her, men et meget treffende uttrykk. Kombinerer man fattigdom med passende doser usikkerhet og stigmatisering blir nok folk friske i en fei.
Det snakkes om arbeidets helsebringende effekt, men hva med dem som blir syke av jobben sin? Disse sjølgode menneskene som breier seg i media hadde hatt inderlig godt å bli sendt ut i slike jobber i en periode, fått føle på såvel kropp som sjel hva det vil si å ha det skikkelig tøft på jobben. Og ikke minst, de hadde fått kontakt med mennesker som lever under helt andre forhold enn dem selv.
Det skal ikke mye til før man ikke er attraktiv på arbeidsmarketdet, så man kan jo lure på hvor mange arbeidsgivere som er interessert i å ansette folk med "lettere psykiske lidelser" som man snakket om i går. Tror ikke det er så mange. Uttrykket "vondt i viljen" ble også brukt i går, er redd det er et utrykk vi kommer til å høre flere ganger i tiden framover.
Jeg måtte virkelig le av historien din om Blakken! - Når det gjelder denne manien med å sette syke folk i arbeid som en del av helbredelsesprosessen, vil jeg stille følgende spørsmål:
SvarSlettHvis det er så sunt å være i jobb, hvorfor blir da folk sendt hjem når de blir syke? Det gir jo ingen mening, når arbeid gjør deg frisk?
Influensa og feber? Tilbake på jobb, det er jo så sunt! Kreft? Her snakker vi tvungen overtid, så er du nok bra igjen snart!
Jeg tok det ganske langt ut da jeg skrev om Blakken, flink hest, skulle gjerne hatt en slik selv, kunne sikkert gjort husarbeid og gått på butikken og handlet. Men mange av innleggene jeg har lest i forbindelse med trygd og sykefravær har vært temmelig virkelighetsfjerne, så jeg overdrev egentlig ikke så veldig mye.
SlettHvis arbeid er helsefremmende kan man jo lure på hvorfor folk i full jobb i det hele tatt blir syke. Tror debatten hadde blitt noen hakk mer edruelig dersom flere av dem som hadde deltatt hadde hatt erfaring fra vanlig arbeidsliv.
Det er fristende å sitere litt fra George Orwells 'Animal Farm' (eller 'Kamerat Napoleon', på norsk):
SvarSlett"Boxer [gårdens sterkeste arbeidshest] was the admiration of everybody. He had been a hard worker
even in Jones's time, but now he seemed more like three horses than one;
there were days when the entire work of the farm seemed to rest on his
mighty shoulders. From morning to night he was pushing and pulling, always
at the spot where the work was hardest. He had made an arrangement with
one of the cockerels to call him in the mornings half an hour earlier than
anyone else, and would put in some volunteer labour at whatever seemed to
be most needed, before the regular day's work began. His answer to every
problem, every setback, was "I will work harder!"--which he had adopted as
his personal motto.
(...)
Boxer's split hoof was a long time in healing. (...) Boxer refused to take even a day off work, and made it a point of
honour not to let it be seen that he was in pain. In the evenings he would
admit privately to Clover that the hoof troubled him a great deal. Clover
treated the hoof with poultices of herbs which she prepared by chewing
them, and both she and Benjamin urged Boxer to work less hard. "A horse's
lungs do not last for ever," she said to him. But Boxer would not listen.
He had, he said, only one real ambition left--to see the windmill well
under way before he reached the age for retirement.
(...)
After his hoof had healed up, Boxer worked harder than ever. (...) Sometimes the long hours
on insufficient food were hard to bear, but Boxer never faltered. In
nothing that he said or did was there any sign that his strength was not
what it had been. It was only his appearance that was a little altered;
his hide was less shiny than it had used to be, and his great haunches
seemed to have shrunken. The others said, "Boxer will pick up when the
spring grass comes on"; but the spring came and Boxer grew no fatter.
Sometimes on the slope leading to the top of the quarry, when he braced
his muscles against the weight of some vast boulder, it seemed that
nothing kept him on his feet except the will to continue. At such times
his lips were seen to form the words, "I will work harder"; he had no
voice left. Once again Clover and Benjamin warned him to take care of his
health, but Boxer paid no attention.
(forsetter i neste kommentar pga. tegnbegrensning)
"Quick, quick!" he
Slettshouted. "Come at once! They're taking Boxer away!" Without waiting for
orders from the pig, the animals broke off work and raced back to the farm
buildings. Sure enough, there in the yard was a large closed van, drawn by
two horses, with lettering on its side and a sly-looking man in a
low-crowned bowler hat sitting on the driver's seat. And Boxer's stall was
empty.
The animals crowded round the van. "Good-bye, Boxer!" they chorused,
"good-bye!"
"Fools! Fools!" shouted Benjamin, prancing round them and stamping the
earth with his small hoofs. "Fools! Do you not see what is written on the
side of that van?"
That gave the animals pause, and there was a hush. Muriel began to spell
out the words. But Benjamin pushed her aside and in the midst of a deadly
silence he read:
"'Alfred Simmonds, Horse Slaughterer and Glue Boiler, Willingdon. Dealer
in Hides and Bone-Meal. Kennels Supplied.' Do you not understand what that
means? They are taking Boxer to the knacker's!"
(...)
Three days later it was announced that he had died in the hospital at
Willingdon, in spite of receiving every attention a horse could have.
Squealer came to announce the news to the others. He had, he said, been
present during Boxer's last hours.
"It was the most affecting sight I have ever seen!" said Squealer, lifting
his trotter and wiping away a tear. "I was at his bedside at the very
last. And at the end, almost too weak to speak, he whispered in my ear
that his sole sorrow was to have passed on before the windmill was
finished. 'Forward, comrades!' he whispered. 'Forward in the name of the
Rebellion. Long live Animal Farm! Long live Comrade Napoleon! Napoleon is
always right.' Those were his very last words, comrades."
Here Squealer's demeanour suddenly changed. He fell silent for a moment,
and his little eyes darted suspicious glances from side to side before he
proceeded.
It had come to his knowledge, he said, that a foolish and wicked rumour
had been circulated at the time of Boxer's removal. Some of the animals
had noticed that the van which took Boxer away was marked "Horse
Slaughterer," and had actually jumped to the conclusion that Boxer was
being sent to the knacker's. It was almost unbelievable, said Squealer,
that any animal could be so stupid. Surely, he cried indignantly, whisking
his tail and skipping from side to side, surely they knew their beloved
Leader, Comrade Napoleon, better than that? But the explanation was really
very simple. The van had previously been the property of the knacker, and
had been bought by the veterinary surgeon, who had not yet painted the old
name out. That was how the mistake had arisen."
Boxer og Blakken hadde hadde nok mye til felles. Skulle nesten tro jeg hadde Boxer i tankene da jeg skrev dette, men det hadde jeg faktisk ikke.
SlettOverskrift i Aftenposten 15.februar 2013: «Vi jobber mindre enn grekerne.»
SvarSlettMen i selve artikkelen opplyses det at nordmenn jobber mer enn tyskere. Kunne ikke DET gjort seg som overskrift da? «Vi jobber mer enn tyskerne.» Men det var den andre vinklingen som ble valgt, jeg lurer på hvorfor?
Videre får vi vite at produksjonen pr innbygger i fastlands-Norge steg «sammenhengende fra 1994 til 2008». Deretter utflating. «Fastlandsøkonomien har stått stille i fem år…Noe er galt!» Men hvordan kan sentralbanksjef Øystein Olsen forestille seg at produksjonen bare kan stige og stige? Ett sted når man et punkt der det produseres maksimalt. Deretter står det stille. Ingen trær vokser inn i himmelen, og hva skulle fordelen være med det?
Siden det er et stadig mas om at vi ikke jobber nok, hadde vel en overskrift som fortalte at vi jobber mer enn tyskerne ikke falt i smak hos arbeidsmoralistene. Og om vi hadde jobbet mer enn grekerne, hadde det vært noen andre som jobbet mer, fornøyd blir man visst aldri.
SlettNei, ingen trær vokser inn i himmelen, selv om noen tydeligvis ønsker at de skal gjøre det.
Her var det vinklingen som var uærlig: Nordmenn skal føle seg late, selv om de jobber mer enn tyskere.
SlettVerre er det når det bevisst presenteres motstridende informasjon. I vinter sa avisoverskriftene både "Flere arbeidsledige i Norge" OG "Ledigheten gikk ned i januar". - En av delene må jo være feil.
Den siste opplysningen skrev seg fra NAV. Faktisk var de etterrettelige i denne saken. De måler antall arbeidsledige i antall registrerte arbeidssøkende som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Dette gir et presist bilde av antall reelt ledige. Til gjengjeld fikk de positive tallene NAV til å gå ut med at det stod 100.000 nye jobber og ventet, noe som opplagt er usant. Dette ble da også rettet til 6.000 nye jobber i løpet av 2013.
Den første opplysningen, om flere arbeidsledige, skrev seg fra SSB. De måler antall arbeidsledige ut fra en misvisende, men internasjonalt brukt, metode. Her baserer man seg på et utvalg innbyggere i alderen 15 – 74 år. Dermed registreres norske 15-åringer som "arbeidsledige", selv om disse i virkeligheten er skolepliktige og befinner seg ved en pult. På samme vis registreres studenter som "arbeidsledige", selv om de er opptatt med studier, og 70-74-åringer er "arbeidsledige", selv om disse har alderstrygd og for lengst er ferdige med arbeidslivet.
Ikke rart SSB kan presentere sjokktall om alle de arbeidsledige! Og dette er faktisk alvorlig: Tulle-målingene til SSB svekket argumentene for å heve renten. Det var nok mange glade for, men samfunnsmessig hadde det vært en fordel med en liten renteheving nå – det ville stagget boligprisene, og gjort sparing mer lønnsomt.
Statistikk over sykefravær er også egnet til å forvirre. NAV sier 5,4%. SSB sier 3,4%. Jeg trenger vel ikke si hvilken statistikk opposisjonen bruker som argument for å stramme inn regelverket rundt sykmeldinger…
Så forskning basert på statistikk er farlige greier. En bør gå metodene etter i sømmene, for statistikk brukes alltid til NOE.
Jeg kom til å tenke på det gamle utsagnet om at det finnes tre grader av løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk.
SlettTyskere er vel kjendte for å jobbe mye og å være grundige, flittige og pliktoppfyllende. Så hvis vi faktsik jobber mer enn dem kan det ikke stå så ille til som mange skal ha det til.
SvarSlettDa vi hadde den klimadiskusjonen snakket vi om at de såkalte klimaskeptikerne alltid kommer trekkende med at "noen" er betalt for å fronte at klimaendringene er menneskeskapte.
Jeg tror "noen" er betalt for å si at vi jobber for lite, er for late osv. osb. Det tror jeg fakisk er mye mer reelt enn at "noen" betales for å advare om klimaet!
Ja, det er nok flere som har mistanke om det! Vårt Land påviste nylig at det nå jobber over 1.100 kommunikasjonsarbeidere i stat og statlige virksomheter. Det er en yrkesgruppe jeg ikke kan huske fantes i min oppvekst. Og mens en journalist skal grave frem det ubehagelige i samfunnet, er ofte kommunikasjonsarbeiderne opptatt av å tildekke.
SlettStaten er jo oss alle, vårt fellesskap, men slik oppleves det ikke når staten har et slikt behov for ansatte som skal bortforklare og tilsløre det dette fellesskapet gjør mot medlemmene sine. Og jeg har dessverre inntrykk av at det ofte er slik forvansket statistikk som brukes til å dekke over hva som skjer og gjøres...
Kommunikasjonsarbeidere er en yrkesgruppe som har dukket opp i senere år og de ser ut til å formere seg med rekordfart. Kanskje ikke så rart, det er sikkert en behagelig jobb og godt betalt. Så kan man jo lure på hvor nyttig det "arbeidet" de utfører faktisk er. Som du sier, dreier det seg vel mye om å bortforklare, kanskje bortforklaringsarbeidere hadde vært en bedre benevnelse?
SlettDet hadde nok blitt få søkere til en jobb med en slik tittel! :-)
SlettEller kanskje ikke? I artikler om «hvordan lykkes på jobbintervju», har jeg flere ganger lest at det gjelder «å selge seg». Men selge seg er det faktisk horer som gjør. Og i arbeidslivet foretrekker vi vel folk med integritet?
Jammen leste jeg ikke om «CV-triksene» som gav uttelling i en jobbsøknad. Men er det noe man ikke skal trikse med, er det en CV. For øvrig er ikke triksing positivt i noen sammenheng!
Enten er det språkbruken som er rar. Eller så er det holdningene det er noe galt med… :-(
Jeg er redd det kan være holdningene det er noe galt med.
Slett