De Nav-ansatte lider!

Det er helsefarlig å jobbe i Nav, og Arbeidstilsynet har funnet flere brudd på arbeidsmiljøloven, kan man lese i Aftenposten. La oss alle reise oss og ta to minutters stillhet i solidaritet med stakkarene som jobber i Nav! Det er som kjent ingen andre som har det tøft på jobben. Jeg er for øyeblikket så overmannet av medfølelse for de Nav-ansatte at jeg er helt slått ut, jeg har faktisk vært nødt til å styrke meg med et aldri så lite glass irsk whiskey.

Det er for øvrig interessant å merke seg at det samme Arbeidstilsynet som nå er så voldsomt bekymret for de Nav-ansattes ve og vel en gang sa til meg på telefonen at det er lov å bli sliten på jobb. Det gjaldt en arbeidsplass der det var tilnærmet slaveliknende forhold. Der vi ikke hadde pauser i løpet av dagen. Der folk knakk sammen og satt i en krok og omtrent gråt fordi de var så slitne. Dette var en arbeidsplass der vi ble kvalme på jobb fordi vi knapt hadde tid til å puste i løpet av dagen. Men det var altså lovlig. Kan det skyldes at det var jobb på en kantine der de som jobber ikke er så mye verdt, dessuten var de fleste av de fast ansatte utlendinger, de var fra Tyrkia, Thailand og Nigeria, hardt arbeidende og flotte mennesker som jobbet helsa av seg. Likevel var ikke denne arbeidsplassen å betrakte som helsefarlig. Eller det var lov å ha det helsefarlig på jobb, etter hva jeg skjønte på vedkommende jeg snakket med på Arbeidstilsynet.

Det er jo rørende å se at en offentlig etat har voldsom medfølelse overfor dem som jobber i en annen offentlig etat. Jeg synes å se en tendens til at Arbeidstilsynet blander seg inn der det gir mest mulig mediadekning. De hadde neppe fått den samme oppmerksomheten dersom de hadde giddet å ta en kikk på de stedene der det virkelig foregår brudd på arbeidsmiljøloven, på små useriøse bedrifter, i rengjøringsbyråer og kantineselskaper, og andre arbeidsplasser der folk må jobbe hardt for lav lønn. Dette er steder jeg har sett at folk virkelig blir syke av å jobbe. Det må jo nødvendigvis sies å være helsefarlig å jobbe på steder der folk blir så ødelagte i rygg, armer og bein at de må opereres for det. Og jeg har jobbet sammen med mange som har vært det, som følge av skader de har pådratt seg på grunn av hardt arbeid gjennom mange år.

Jeg har mange ganger vært nødt til å ta kontakt med Arbeidstilsynet, fordi også jeg har opplevd helsefarlige jobber og mange brudd på arbeidsmiljøloven og andre lover. For mange år siden fikk jeg faktisk god hjelp av Arbeidstilsynet. Folk var hyggelig og hjelpsomme, men dette ser ut til å ha endret seg. Siste gang jeg tok kontakt med Arbeidstilsynet var det på mail, og jeg fikk et fullstendig ”god dag mannøkseskaft-svar”. Da jeg sendte en mail tilbake til vedkommende som kom med dette særdeles lite forklarende svaret, der jeg prøvde å forklare ytterligere tydelig hva saken dreide seg om, fikk jeg enda et tullballsvar og denne gangen med enorme bokstaver. Hele e-posten så ut som gal manns verk, og var nok et eksempel på at offentlig ansatte kan tillate seg ting som ansatte i privat sektor ikke kan. Samtidig som det er blitt mindre hjelp å få fra Arbeidstilsynet for oss vanlige dødelige, kan det se ut som om Arbeidstilsynet er blitt svært ivrige etter å komme på banen i saker som gir oppmerksomhet i media.

Men man skjønner jo at de ansatte i Nav lider, først ble de syke fordi de måtte lære noe nytt, og så ble de syke fordi de hadde mye å gjøre på jobben. Jeg tror ikke jeg eller andre som også har opplevd å ha enormt mye å gjøre på jobben kunne sykmelde oss av den grunn. For det første hadde neppe legen gått med på det, men om så hadde vært hadde neppe en slik sykmelding blitt godtatt av Nav. Men er man ansatt i Nav, ligger det vel i sakens natur at man får sykmeldingen sin godkjent av Nav.