Om meg

Som det framgår av forsiden av bloggen er jeg singel og barnfri. Og som det framgår av det meste ellers på bloggen tilhører jeg arbeiderklassen og har gjennom en lang rekke drittjobber hatt den høyst tvilsomme gleden av å studere hvordan det er på de nederste trinn i arbeidslivet.

Foruten at jeg mangler mann og barn, mangler jeg også ”livsnødvendigheter” som bil og tv. Synes tv stort sett er kjedelig, og bil trenger jeg ikke, da jeg bor rimelig sentralt, dessuten synes jeg det mer enn nok biler i verden som det er. Når det gjelder mann og barn, så mener jeg det er fullt mulig å leve et fullverdig liv uten. Jeg trives med å bo alene, er vel i særeste laget til å bo sammen med noen. Barn har jeg aldri ønsket meg, mangler nok både morsinstinkt og den biologiske klokka det er så mye snakk om. Men jeg har da hatt hund, en golden retriever som jeg var så heldig å få lov å ha i tretten år. Jeg har alltid vært glad i dyr, drev med hest i ungdommen, og har for tiden en god firbent turkamerat som her på bloggen omtales som Støver’n, fordi han er av rasen finsk støver. Vi var naboer inntil jeg flyttet for et års tid siden, heldigvis flyttet jeg ikke lenger enn at vi har kunnet fortsette vennskapet.

Jeg kan vel sies å være kreativ, har tegnet, strikket, laget smykker, og har til tider hatt noe inntekt av det. Setter pris på kunst og kultur, og opplever det som en viktig kilde til å hente energi og inspirasjon. Var en ivrig konsert- og festivalgjenger da jeg var yngre, den gangen jeg hadde peiling på hva som rørte seg på rockefronten. Der ramlet jeg av lasset etter hvert. Jeg har senere fått stor sans for klassisk musikk, og særlig barokkmusikk.
Den som har lest litt på denne bloggen har kanskje også fått med seg at jeg er veldig glad i Irland, noe som i stor grad skyldes at jeg rimelig hekta på irsk musikk, for å si det forsiktig.

Jeg regner meg som pessimist, livet har lært meg at det meste som kan gå galt, faktisk gjør det. Likevel har virkeligheten det med å overgå mine mest pessimistiske antakelser. Mulig det betyr at jeg egentlig ikke er kvalifisert til å kalle meg pessimist, men jeg i hvert fall ingen krampaktig positiv tenker.

Siden jeg vokste opp med foreldre som var pinsevenner ble jeg solid vaksinert mot religion i tidlig barndom. Foreldrene mine var temmelig moderate, men jeg så nok av dem som ikke var det, og det var til tider direkte skremmende. Mulig disse tidlige opplevelsene med mennesker som hadde koblet ut all selvstendig tenkning er en viktig grunn til at jeg har liten sans for saueflokkmentalitet og motetenkning, noe jeg synes det er mye av for tiden.

Politisk står jeg ett eller annet sted på venstresiden, men ikke helt på samme sted som noen av partiene, så jeg lider virkelig valgets kvaler hver gang det er valg. Er for sykkelveier, rovdyr og bedre kollektivtransport. Er av naturlige årsaker mot økte klasseforskjeller, og synes ikke synd på rikingene når de skriker og bærer seg fordi de må betale skatt. Vet av bitter erfaring at fattigdom ikke gjør noen lykkelig, men tror heller ikke overdrevent forbruk og materialisme gjør det. Jeg samler på gode opplevelser, og i liten grad på ting. Men bøker har jeg mange av, da jeg alltid har vært litt av en lesehest.

Regner meg som en frittgående og selvstendig person, har aldri sett det som et mål å gjøre meg mest mulig lik andre.



 

6 kommentarer:

  1. Hei!

    Bare så det er sagt: Du skriver drivende godt om mangt og mye!

    Altså så har du et stort talent for å formulere deg og få ting ned på papiret som ikke så mange av oss har. DETTE er en ressurs som du BARE må utvikle videre! Men jeg tror du må styre unna alt som har med NAV å gjøre.De kan ødelegge folk. Var selv innom systemet for mange år siden, da jeg en periode for å komme "ovenpå" etter en skilsmisse mottok overgangsstønad. Skjønte fort at i stedet for å bygge opp folk, så drar de heller folk ned.Har også i bedriften som jeg driver erfaring med å ha folk utplassert fra nav. De sier mye av det samme som deg. Som deg har jeg lav utdannelse, og kjedet meg omtrent ihjel på skolen. Bare tanken på å skulle ta en høyere utdanning ga meg lyst til å spy. Har i stedet skapt mine egne arbeidsplasser innen forskjellige bransjer oppgjennom årene. Dette har vært både spennende og lærerikt. Noen av prosjektene har gitt høy avkastning både økonomisk og mentalt( får god selvfølelse når man ser at prosjektet er livlaga)! Andre har vært fiaskoer, men da har man lært noe da også. Du har så mange ressurser og et godt hode så for din egen del: Tving deg gjennom en utdannelse selv om du ikke har lyst, det vil åpne dører for deg. Mange firmaer (dette er realiteten), ser seg blinde på formell utdannelse, og tar ikke realkompetanse på alvor. Dette er veldig synd da de går glipp av sånne som deg!Utdannelse er døråpneren. Som en jeg kjenner veldig godt sa til meg en gang: du vet, utdannelsen min (høyskole) den har jeg aldrig brukt, men papiret på at jeg gikk der var inngangsbilletten til arbeidslivet. Han har jobbet som toppsjef i store Norske bedrifter i en årrekke. Lykke til! Hilsen Gro på Eidsvoll.

    SvarSlett
  2. Hei Gro!
    Takk for hyggelig og oppmuntrende kommmentar. Det er synd hvordan Nav holder på, når man kommer i kontakt med dem skyldes det jo at man er kommet i en vanskelig situasjon, det være seg sykdom, arbeidsledighet eller andre vonde opplevelser. Jeg sloss hardt med dem den gangen det var Aetat, i håp om litt hjelp til å komme i gang med en utdanning som kunne hjelpe meg ut av slitet med kantinejobber hos diverse vikarbyråer. Men det var, som jeg vel også har skrevet, som å stange hodet i en vegg. Senere har jeg hatt nok med å holde hodet sånn noenlunde over vannet, og det har vært lite med tid og krefter til å tenke på videre utdanning.
    Det er synd at Nav ikke bruker pengene sine på å hjelpe folk i gang med utdanning, i stedet bruker de store summer på håpløse kurs av den typen som slet meg ut for to år siden.

    SvarSlett
  3. Tror ikke jeg har fortalt dette før, men første gangen jeg leste beskrivelsen av deg selv i høyremargen så lestd jeg "singel og bramfri".

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kanskje det, les her om hva ordet betyr.

      Slett
    2. Takk for den linken! Jeg hadde først en vag oppfatning av at ordet betydde noe i retning av den evolverte nymeningen, selv om min forståelse av ordet gikk mer i retning av en mindre negativt ladet versjon av ordet hemningsløs. Kanskje noe i nærheten av hemningsfri hvis et slikt ord hadde eksistert. Slo det imidlertid opp i ordboka,no der den opprinnelige betydningen sto oppført. Artig med en utførlig forklaring av den relevante semantikken.

      Dette med ord som skifter mening over tid er jo svært interessant. Artikkelen nevner "lemfeldig" som et eksempel. Et annet eksempel er "forfordelt". Ordet betyr egentlig å bli tildelt en mindre andel av et gode enn man har krav på. I dag blir det ofte brukt i presis motsatt betydning.

      PS: Har du sett at oversikten over de siste kommentarene har vært blitt borte fra høyremargen?

      Slett
    3. Det slo meg at jeg egentlig var litt usikker på ordet, så jeg slo det opp. Jeg har også tenkt på det som en mild utgave av hemningsløs, men så begynte jeg å tvile.

      Jeg unngår bevisst ordet "forfordelt", det naturlige for meg hadde vært å bruke det med sin opprinnelige mening, men da kunne mange oppfatte det som jeg mente det motsatte.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.