Straffelinja

Jeg trodde ikke lenger jeg kunne bli sjokkert over noe som helst når det gjelder Nav. Men så kom jeg over denne teksten, som forteller om 28 år gamle Line, hun er på Nav-tiltak der hun må spa grus. Og når det er for kaldt til det, blir hun satt til å bygge bruer på en fjelltopp. Jeg har jo lest mye om hvordan folk knekkes psykisk av hardkjøret til Nav, men nå skal de altså også knekkes fysisk. Dette er virkelig skremmende lesning, og det er fullstendig uforståelig at det går an å behandle folk på den måten. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette kun er for å plage folk, å spa grus gir jo ikke relevant kompetanse til noe som helst.

Jeg vet hvordan det er med fysisk tunge jobber, men å spa grus må være uendelig mye tyngre enn noen av de jobbene jeg har hatt. Line får 13 000 kroner i måneden av Nav for slaveriet, minus skatt. Jeg har erfart hvordan kombinasjonen av tungt arbeid og økonomiske bekymringer sliter på kropp og sjel. Jeg har kjent at pengeproblemene har gjort meg anspent og stresset, noe som har gjort at jeg er blitt mer sliten enn jeg ellers ville blitt. Men da har jeg tross alt hatt en inntekt som har vært noe bedre enn det Line har.

Jeg blir så eitrandes forbanna når jeg leser slikt som dette, det er visst ikke grenser for hvordan folk skal pines og plages. Om ikke dette skulle være nok, så ønsker vår kjære arbeids- og sosial(!)minister å gjøre det enda verre å være i klørne til Nav. Jeg fikk en link fra en leser til en artikkel med den skremmende tittelen Ber om strengere behandling av NAV-ere.

Det er så umenneskelig at jeg mangler ord! Én ting er at de selvfølgelig ikke vil høre på dem som har erfaring med å ha det vanskelig. Det burde de absolutt gjøre, men det ligger vel under deres verdighet, i den grad de er i besittelse av noe sånt. Men det finnes forskning de burde ta innover seg. For snart to år siden skrev jeg en bloggpost (Økonomisk usikkerhet er ikke bra for helsen), der jeg lenket til en artikkel med tittelen Økonomisk usikkerhet kan gjøre fysisk vondt.

Ikke bare får man vondt, man blir også «dum». 18. mars 2016 hadde Klassekampen en artikkel med tittelen Fattig – dum av Astrid Hauge Rambøl. Der kan man blant annet lese:

Rike er ikke mer intelligente enn fattige. Det bare virker slik. Livet er ikke alltid så enkelt, og for fattige kan det være ekstra vanskelig. Som om det ikke er kjipt nok å være fattig, påvirker penge­mangel intelligensen i tillegg: Man blir dummere.

I hvert fall tilsynelatende.Kanskje har du opplevd det selv – at tanken på ubetalte regninger murrer i bakhodet. Det forstyrrer.

Det å være fattig opptar så mye av hjernekapasiteten at det går ut over de kognitive evnene. I boka «Scarcity: Why Having Too Little Means So Much» sammenligner økonomi­professor Sendhil Mullainathan og psykologiprofessor Eldar Shafir det å være fattig med å ha mange programmer kjørende i bakgrunnen på datamaskinen: Det gjør hele maskinen treigere. Tanken på hvordan man skal få betalt husleie og kredittlån som hoper seg opp, surrer og går i bakgrunnen og reduserer den fattiges kognitive kapasitet.

Individualistisk orienterte sjeler vil kanskje være fristet til å trekke konklusjoner som likner på dette: Smarte folk kommer seg opp og fram i verden og tjener derfor mer enn dumme folk. Men det har de ingen grunn til. Mullainathan og Shafir har gjennomført en rekke eksperimenter for å vise hvordan fattigdom påvirker oss. I et av dem tester de ulike kognitive ferdigheter hos sukkerbønder i India. Det tester dem både før og etter innhøsting. I tida etter innhøsting hadde de fleste bøndene rikelig med penger, men i tida før neste innhøsting hadde de fleste bøndene dårlig med penger. Forskerne fikk altså testet hvordan den samme personen presterte i både gode og onde dager.

Resultatet viste at den samme personen scoret dårligere når han var fattig enn når han hadde penger. I snitt scoret bøndene rundt ni til ti IQ-poeng dårligere før innhøsting enn etter innhøsting. Andre forhold kan også spille inn, men forskerne mener at konklusjonen er klar: Mangel på penger i seg selv forstyrrer hjernen. Fattiges effektive kapasitet er dermed mindre enn for dem med nok penger. Mullainathan og Shafir mener fattigdom reduserer en persons kognitive kapasitet mer enn å gå en hel natt uten søvn.

Det er mulig at Nav, arbeidsministeren, og dessverre svært mange politikere, mener at bare folk blir herjet så mye med at de blir syke, og får så dårlig økonomi at hjernen ikke fungerer som den skal, da blir det mye lettere for dem å komme seg i jobb. Men som jeg har sagt før, og som jeg sier igjen, det er kanskje på tide å kalle arbeidslinja med sitt rette navn, straffelinja.