tirsdag 30. oktober 2012

Flaks eller uflaks?

Uflaks igjen, tenkte jeg da jeg oppdaget at videoen jeg la ut på fredagskvelden var fjernet fra YouTube. Jeg husker jeg så den for en evighet eller to siden, men da jeg la den ut her på bloggen forsvant den altså umiddelbart.

Dette er tross alt en bagatell, men det fikk meg til å tenke litt på dette med å ha flaks kontra det å ha uflaks. Jeg har jo brukt en del tid på å angre på at jeg ikke tok en skikkelig utdanning, så spørs det vel om det går an å utdanne seg vekk fra å være uheldig. En god utdanning øker sjansene for et godt liv, men er ingen garanti. Med min uflaks er det store sjanser for at jeg hadde vært ferdig med utdanningen akkurat mens det var rekordhøy arbeidsledighet, vært nødt til å ta en tilfeldig drittjobb og blitt sittende fast der. Alternativt fått en tilsynelatende god jobb, men på en arbeidsplass med særdeles dårlig arbeidsmiljø, hvor jeg kanskje hadde opplevd både mobbing og annen elendighet. Jeg har sett hvordan folk brytes ned fysisk av tungt arbeid, men om man utdanner seg bort fra fysisk slit kan jobben fremdeles være psykisk belastende. Jeg har hørt folk med langt bedre jobber enn meg selv snakke om forhold på jobben som er verre enn det meste jeg har opplevd, med ufordragelige kolleger og der folk blir regelrett sinte dersom man er borte en dag eller to fordi man er reelt syk.

Når livet har gått meg imot og det meste er ille, har det hendt jeg har stoppet opp og tenkt litt på hvordan flertallet av dem som lever her på kloden har det samt hvordan folk har hatt opp gjennom tidene. Det kan gi litt perspektiv på elendigheta, kanskje de illsinte menneskene som sviner til kommentarfeltene rundt om på nettet burde gjøre det samme. Det betyr ikke at alt som skjer her i landet er greit, mye av det jeg har sett i arbeidslivet er i høyeste grad ugreit. Økte klasseskiller er ugreit, mye av det som skjer i NAV er absolutt ugreit, dyrking av fine fasader og forakt for dem som ikke er i besittelse av skinnende, velpolerte fasader er ugreit. At andre har det verre betyr ikke at man ikke har det vondt, jeg har sett nok av folk som har det vanskelig og som føler seg oversett og overlatt til seg selv, mens det snakkes om hvor godt vi har det her i landet. Samtidig har jeg sett at de som har evnen til å se litt utover seg selv kanskje utvikler en noe høyere smerteterskel enn dem som sitter med nesa begravd i egen navle.

Det har hendt jeg har fått høre fra andre at «åh, du er uheldig». Det har f eks vært når jeg har vært nødt til å slåss med arbeidsgivere for å få penger jeg har hatt krav på, da har det hendt jeg har tenkt at dette fortjener jeg f… ikke. På den annen side, verden er full av mennesker som får en skjebne de ikke har gjort seg fortjent til, noen ganger er det nok å bli født i feil land. At det er krig og fattigdom andre steder i verden rettferdiggjør likevel ikke brutale arbeidsgiveres utnyttelse av folk som stiller svakt på arbeidsmarkedet. Det rettferdiggjør i det hele tatt ikke dårlig behandling av dem som har det vanskelig nok fra før.
Det var dumt av meg ikke å ta en skikkelig utdanning, men noen med lav utdanning får jobber som er til å leve med, ofte takket være bekjentskaper. Mens noen tar en god utdanning og sliter med å få jobb, kanskje fordi de mangler de rette forbindelsene. Noen har mer flaks enn andre, de som breier seg i media og moraliserer over dem som ikke har vært så heldige burde tenke litt over det. Her er det gjerne snakk om mennesker som i det store og hele har vært heldige her i livet, dem de hever sine velutviklede moralske pekefingre mot, er ofte folk som står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom. Sykdom skyldes i stor grad uflaks, selv om man lever sunt har man ingen garanti for ikke å bli syk. Det kan jo se ut som om enkelte av dem som har makt og innflytelse i samfunnet har kommet dit de har på grunn av ren, skjær flaks.

36 kommentarer:

  1. Takk for nyttig perspektiv Laila.
    Fortsatt god dag til deg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for at du kikker innom. En forsatt riktig god dag til deg også.

      Slett
  2. Som jeg skulle sagt det sjøl :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så sant som det er sagt Laila. Jeg har i alle fall hatt nok av uflaks med arbeidslivet. Nå er det hyggelige korttidsoppdraget jeg fikk etter den særdeles stressende møkkajobben slutt. Jeg vurderte å registrere meg på NAV i dag, men orket rett og slett ikke. Jeg skumleste brosjyre om dagpenger og ble uvel....tror jeg drøyer hele greia i alle fall en uke og satser på jeg har fått et nytt oppdrag (helst langvarig) innen den tid. Jeg har tross alt en lønning til som kommer inn snart. Fælt at det skal være sånn, men NAV-skriveriene virker sånn på meg. Jeg avstår (eller i alle fall) utsetter en rettighet fordi kravene og truslene rundt denne rettigheten gjør meg (p)syk. Måtte alle gode krefter stå meg bi sånn at jeg slipper unna.

      Slett
    2. Ønsker deg lykke til og håper du får et nytt oppdrag så du slipper NAV. Kanskje hensikten med alle truslene og kravene til NAV er at folk skal holde seg unna så sant de kan.

      Det er rart med det å ha uflaks, har man den først ser den ut til å være veldig vanskelig å bli kvitt.

      Slett
    3. Men flaks er vel opp til oss selv...vi må bare tenke riktig veit du....jada....(du tok ironien regner jeg med).
      Jeg har et intervju uken som kommer og håper inderlig det kan føre til noe positivt. Jeg gidder ikke si det til så mange, for jeg er så innmari lei alt gnålet og alle spørsmåla - selv om jeg veit det er godt ment.

      Slett
    4. Ja, det er det å tenke riktig som gjelder. Jeg har skrevet en og annet post om bokklubben Energica, der det ikke er grenser for hvor frisk, rik og lykkelig man kan bli hvis man bare kjøper månedens bok. Har tenkt at dersom man tvang samtlige innbyggere her i landet til å lese alle bøkene den bokklubben har utgitt, kunne man legge ned både Nav, helsevesenet og mye annet. Bare man får den rette kontakten med universet blir man kurert for livstruende sykdom, fattigdom og annen elendighet.

      Ønsker deg lykke til med intervjuet! Jeg har også erfart hvor slitsomt det er med folk som spør og graver.

      Slett
  3. Blir det tid, er det fint å starte dagen med å tenne et lys og filosofere litt over det en har å være takknemlig for. Det er en bra stemning å innlede dagen i.

    For mange er morgenen i stedet en tid der de lurer på hvordan de skal få kabalen til å gå opp. Det er åpenbart at er en først født som kvinne, er Nordvest-Europa omtrent den heldigste plassen å komme til. Ikke er det krig her, selv om Norge har vært et krigførende land i ganske mange år nå, fordi regjeringen vil ha oss diltende etter amerikanerne i den skitne krigen deres for å skaffe seg billig olje. Og vi kaller oss et rettssamfunn, selv om vi har fått kritikk fra Amnesty og lignende organisasjoner for isolasjon av varetektsfanger. Politiet vårt er mest opptatt av å beskytte seg selv og politikerne, og forholder seg i liten grad til de kravene yrket deres stiller.

    Så det kan være litt vanskelig å få øye på flaksen vår. Norge regnes som Europas eneste land uten offentlig boligpolitikk, enda vi er det landet som virkelig har råd til å fortsette utbyggingen fra 1960- og 1970-tallet. All boligbygging er overlatt private entreprenører, og det offentlige nøyer seg med pålegg som fordyrer prosessen helt vanvittig, slik som at bad må være innrettet for folk i rullestol, selv om rullestolbrukere likevel ikke kan komme seg opp trappene og inn i boligen.

    Norsk klima er store deler av året uegnet for mennesker. Tidligere hadde vi fordelen av billig strøm, så vi kunne unne oss lys og varme om vinteren. Den fordelen har regjeringen sørget for å frata oss, for vi skal sponse EU med billig strøm – som om vi skylder EU noe, og som om EU sponser oss med noe som helst.

    Og alt det kan bli profitt av – strømproduksjon, postvesen, polet – privatiseres. Den trøtte staten kan bli sittende igjen med det som umulig kan gi overskudd: Skole, helsevesen.

    Danmark har ikke olje. Men det er gratis å gå til legen, siden privatøkonomien ikke skal være avgjørende for om en har råd til hjelp ved sykdom. I Norge koster det langt over hundrelappen å konsultere en lege. Det er mye penger når matbudsjettet ditt er noen få hundre kroner i måneden. Tannlegebehandling dekkes i Danmark med 50%. Derfor kan ikke tannlegene prise tjenestene fritt, siden trygdekontoret skal godkjenne regningene.- Først og fremst er det merkelig at Danmark ser seg råd til tjenester som Norge med oljeformuen sin ikke kan unne innbyggerne sine.

    I Bergen blir vinduene på Haukeland universitetssykehus – ett av landets største – omsider vasket. Det er fem år siden sist. Det fantes ikke penger. Og Bergens folkeskoler har råtnet på rot. I 2005 forelå rapporten om omfattende forfall i bygningsmassen på grunn av manglende vedlikehold. Bystyret lot som ingenting, og nå må skole etter skole stenges for utbedring, mens en generasjon av skolebarn har pådratt seg skader i luftveiene som de bare må leve med.

    Så det kan kreve litt konsentrasjon å få øye på hva man skal være takknemlig for. Jeg er takknemlig for at jeg jobber som assistent for en hyggelig mann som verdsetter meg, at jeg kan sitte ved kjøkkenkarmen og se småfuglene flakse i busken utenfor, og at jeg er ufør, slik at jeg er trygg på at minstepensjonen min går inn på konto hver måned. Et sånt land er Norge nemlig også: At en må være takknemlig for kronisk sykdom, så en har sikker inntekt…

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er helt klart en del som kunne vært bedre her i landet. At forskjellene mellom folk øker er ikke bra. Mye av det du peker er jo nettopp slikt som rammer dem som har det vanskeligst fra før.

      Slett
    2. Det er iallfall utmattende å lese om at Norge er verdens beste land å bo i, og fint å se at noen stiller spørsmål ved det:
      http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/291525

      Poenget er vel hvordan vi KUNNE hatt det, om den rødgrønne regjeringen hadde disponert rikdommen slik man kunne forventet en regjering fra venstresiden ville. Alt lå til rette for gratis legehjelp, boligbygging i offentlig regi og gratis adgang til muséer (som var en selvfølge i min oppvekst), tilskudd til tannlegehjelp…

      Slett
    3. Det kan jo virke rart at boligpolitikk ikke er et større tema. Med tanke på hvordan boligprisene har økt er det rart det ikke har vært mer snakk om det blant folk flest. Fra kolleger har jeg hørt uttalelser som "folk bor seg ihjel", men til tider har det sett ut som om folket har vært mer opptatt av å klage på dyr mat, enn på langt dyrere boliger. Jeg leste en gang en uttalelse fra en som mente at det ikke å ha råd til bolig er noe skambelagt. Det låter ikke usannsynlig.

      Et problem med politikerne er at uansett hvilket parti de kommer fra, kommer de stort sett fra samme lag av befolkningen. Det er ikke så mange arbeidere i Arbeiderpartiet, for å si det sånn.

      Slett
    4. Jeg har ikke egen bolig(jeg har i det hele tatt ingenting av det man skal ha) og ja...det er skambelagt på en måte. Det er i det hele tatt mye som er mer eller mindre skambelagt i Norge som ikke nødvendigvis er det i andre land. Ting som går på økonomi og status er i aller høyeste grad skambelagt her i landet. Når det gjelder det å leie bolig er det helt normalt på kontinentet, der mange leier hele livet, i alle fall i byene. Uten at det ser ut til å plage dem nevneverdig.

      Slett
    5. Jeg fikk anledning til å kjøpe egen bolig for drøyt to år siden, takket være forskudd på arv. Dessverre har jeg vært særdeles uheldig også her, tror det må være mitt livs definitive nedtur. Så lenge jeg bor på stedet ønsker jeg ikke å si noe særlig om det, men jeg har lyst til å ta det opp på en eller annen måte etter hvert. For slik som jeg har det her, er det ingen som skal ha det i boligen sin, enten man eier eller leier.

      Jeg husker folk snakket om hvor dyre boligene var blitt i Irland for mange år siden, lenge før finanskrisa med påfølgende elendighet. Jeg satt en gang på toget like utenfor Dublin, vi kjørte forbi et felt med nyoppførte boliger, da begynte noen å snakke om hvor forferdelig dyre de husene var. Jeg kan ikke huske å ha hørt noe tilsvarende her i landet.

      Slett
    6. Nei lykken er ikke nødvendigvis å eie, selv om man kan få inntrykk av at det står i Norges Lover at alle skal eie - ellers er man høyst tvilsom. (Det skal jo ikke så mye til før man blir regnet som det). Kan du kanskje selge denne leiligheten med vinning, kjøpe noe billigere og dermed tjene på den? Det hadde i så fall vært deg vel unt :)

      Slett
    7. Som det ser ut nå må jeg nok regne med at jeg ikke kommer til å få nok for denne leiligheten til å kjøpe en ny. Da må jeg i så fall flytte langt ut på landet, der det er billigere boliger. Og det har jeg ikke anledning til. Det er så ille at folk som har vært hos meg sier til dem som ikke har det at der Laila bor, der er det fælt der! Jeg har vært uheldig med absolutt alt, selve bygget, naboene, et styre som først sa at ting skulle tas tak i, men som etterpå har snudd helt om og ikke vil gjøre noe som helst.
      Jeg har skrevet at jeg ikke har villet si noe særlig om forholdene så lenge jeg bor her, men det er vel ikke så farlig om jeg sier noe i kommentarfeltet. Et eksempel, kvelden før jeg dro til Dublin i begynnelsen av mai traff jeg på styrelederen. Han gikk da og delte ut husordensregler til noen av leietakerne, veldig mange spekulanter som har kjøpt her og leier ut til folk som ikke kan oppføre seg. Da hadde det vært forferdelig mye bråk i hele april måned, så jeg spurte styreleder om de husordensreglene var sovende, tror jeg hørtes ganske vemmelig ut akkurat da. Svaret jeg fikk var enkelt og greit ja. Da jeg sa at da er det kanskje på tide å vekke dem, svarte han bare med nok et ja. Akkurat da var jeg overlykkelig over at jeg skulle reise bort noen dager så jeg kunne få litt fred.

      Det kan se ut som det er ekstra vanskelig for oss single damer å bli tatt alvorlig når vi opplever problemer der vi bor, har en venninne som har opplevd tilsvarende.

      Slett
  4. 1.januar 2010 ble husleiereguleringen for gamle bygårder opphevet i Oslo og Trondheim:

    http://www.nohus.no/nyheter%20husleiereguleringsloven.htm

    Det skjedde under en rødgrønn regjering, som må ha visst veldig godt hva som ville komme til å skje:

    http://www.aftenposten.no/bolig/article274342.ece

    Men stortingsrepresentantene disponerer flotte leiligheter sentralt i Oslo, med husleie subsidiert av skattebetalerne. Der kan de bli boende lenge etter at de har fått beskjed om å flytte ut, mens de tjener gode penger på å fremleie sin egen bolig:

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=206273

    Nei, hvorfor skulle politikerne ønske noen endring i boligpolitikken? De har jo sørget for seg selv og hverandre! Og så må vi ikke glemme hvor vondt det er å sitte i en sånn fin stortingsbolig og føle seg ENSOM! Eksempel på hva denne meget priviligerte gruppen kan finne å beklage seg over:

    http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hoy-rusfare-hos-stortingskolleger-2669064.html

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Broilerpolitikerne bryr seg nok ikke særlig om vanlige folks problemer. Det kan se ut som politikken brukes som et springbrett for videre karriere.

      Når politikerne sutrer over ensomhet, bør de kanskje tenke litt på de menneskene som er ensomme som følge av at de ikke har råd til å gå ut blant folk, fordi de samme politikerne tror at fattigdom er en vidunderkur som gjør de syke friske og gir arbeidsledige jobb. Selv har de valgt å gå inn i politikken.

      God helg til deg også!

      Slett
    2. En av de som snakker mest troverdig om disse tingene er SV's Karin Andersen. Hun forsøkte visst selv å leve på sosialsatser en periode.

      Slett
    3. Jeg har stor sans for Karin Andersen, vi skulle hatt flere som henne. Hun må være en av de få politikerne vi har for tiden som har erfaring fra vanlig arbeidsliv.

      Slett
  5. Boligpolitikk? Kjenner jeg får blod på tann!

    "En rapport fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) dokumenterer at land med en velfungerende leiesektor har klart seg betydelig bedre gjennom de siste års økonomiske krise."

    http://www.lbf.no/include/default_template.asp?Table=Article&Key=33715

    "Bakteppe for rapporten er den finansielle krisen som feier over de vestlige økonomiene og som startet i det amerikanske boligmarkedet i 2006. OECD avviser at skattesubsidier bidrar til å gjøre det enklere for førstegangsetablerende å komme inn på boligmarkedet. Tvert om, storparten av skattesubsidiene akkumuleres i boligen og bidrar til en kunstig høy verdistigning som rammer de uetablerte. Rapporten peker også på at boligskattesubsidier øker sannsynligheten for overinvestering i fast eiendom, det øker risikoen for ustabile boligpriser med påfølgende boligbobler."

    http://www.ivarjohansen.no/temaer/sosialpolitikk/3270.html

    "Norge har det minst regulerte boligmarkedet i Europa. De siste 20 årene er det blitt ført en boligpolitikk som har gått ut på at vi ikke skal ha en boligpolitikk, men i steden overlate alle norske hjem til de frie markedskreftene. Tidligere var det et klart flertall i norsk politikk som mente at folks hjem var så viktige at de måtte beskyttes fra markedet og spekulanter. Prisregulering var vanlig,og det fantes nesten ikke eiendomsmeglere...Sverige og Danmark har prisregulering på store deler av boligmarkedet. I Wien er de offentlige utleieboligene de mest ettertraktede. Storbritannia har omfattende bygging av prisregulerte boliger. Sveits, Tyskland, Nederland – alle har omfattende reguleringsregimer. Slik fortsetter det gjennom hele kontinentet. Unntaket er Norge, hvor det heller ikke er noen debatt rundt dette totale fraværet av regler og reguleringer."

    http://www.lbf.no/include/default_template.asp?Table=Article&Key=28772

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det ser ut til å være absolutt enighet om at vi ikke skal ha en boligpolitikk her i landet. Det er vanskelig å skaffe seg bolig for den som har dårlig råd, enten det er snakk om å leie eller eie. Samtidig har jeg dessverre erfart at nye boliger også kan være svært dårlige boliger.

      Siden bolig har mye å si for hvordan vi har det burde absolutt politikerne begynne å tenke over hva denne mangelen på en skikkelig boligpolitikk fører til.

      Slett
    2. Nye boliger kan absolutt være dårlige... Jeg foretrekker boliger som har vært bodd i fra før, da er feilene oftest oppdaget! Det er registrert feil ved 60% av kontrollerte nye elektriske anlegg i norske boliger, og disse er oftest å finne nettopp i nye hus. Tilsynsrapporter og andre innspill til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) indikerer denne feilraten blant kontrollerte nye elektriske anlegg i boliger her i landet. Brann- og berøringsfarlige er nok bare 1-3% (beregnet ved sammenligning med danske forhold), resten av feilene dreier seg om sviktende dokumentasjon. Beroligende er det likevel ikke...

      http://www.elogit.no/id/10776.0

      Slett
    3. Det kom noen og sjekket det elektriske anlegget i leiligheten min, der var det i orden, men det var visst veldig ofte at det var noe gærent. Tror helt klart det er lurt å kjøpe bolig noen har bodd i før. Dessuten er gamle bygg ofte langt solidere.
      Jeg fikk sjokk da jeg tilfeldigvis kom til å dytte på veggen mellom gang og soverom og kjente at den ga etter.

      Slett
    4. Forferdelig. Tankene går i retning en arbeiderbolig som på på folkemunne het Helvete:

      http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F04071a?page=13&rows=96&query=%221930%22&sort_by=&count=3626&search_context=1&pos=1165

      Ironisk nok ble selveste Ullevål hageby bygd som arbeiderboliger, og det var hardt tiltrengt. Men prisnivået gjorde at hagebyen i stedet ble et middelklassestrøk...

      Slett
  6. Ja det er helt sant, og det er helt sykt!!!
    Hvis man leier bolig i Norge etter studietida eller etter fylte 20 år blir man nesten regnet som mentalt tilbakestående. Skulle nesten tro det stod i Bibelen eller Norges Lover at man skulle eie. At mange faktisk ikke har råd er et ikke - tema. Dette provoserer meg så inni granskauen at jeg ser rødt. Selv har jeg ikke råd til å eie, og om jeg hadde hatt det tror jeg jammen meg jeg hadde valgt å leie videre bare på pur f. Nå hører det med til historien at jeg har en ganske rimelig leie sammenliknet med mange andre. I mange tilfeller er det jo dyrere å leie og det er jo helt vanvittig. Nei det er mye rart i dette verdens beste land, liksom.......

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje det er det ellevte bud, du skal eie din bolig. Det er i hvert fall noe som heter eierlinja, og den skal visst forsterkes. Så vi har ikke bare en arbeidslinje, vi har også en eierlinje.
      Hvis du har en grei utleiebolig, så klor deg fast. Jeg skulle ønske jeg bare hadde leid leiligheten jeg bor i nå, da hadde det vært lettere å komme seg vekk. For å si det sånn, det er mange useriøse utbyggere for tiden.

      Det virker ikke som man skjønner at helt vanlige folk har problemer med å har råd til bolig. Ikke minst gjelder det oss som er single, da er det ikke lett å har råd til bolig selv om man er i full jobb. En stund før jeg kjøpte egen bolig, leste jeg om de vanskeligstilte som ikke hadde råd til å bo, da trengte man visst "botrening". Fri og bevares, jeg har møtt så mange som sliter på boligmarkedet som så visst ikke trenger "botrening", enten det skyldes lav lønn eller at de av en eller annen grunn er i klørne på NAV.

      Slett
    2. Huff, jeg har så lett for å skrive feil i kommentarfeltene. To ganger har jeg skrevet "å har".

      Slett
    3. Vel, det er nå lesbart for det. :-) Ja, kanskje vi snakker om et 11.bud her, "du skal eie"? Jeg må innrømme jeg stusser når noen på min alder fortsatt bare leier. Ikke at det er min sak, men vi hadde jo alle muligheter til å kjøpe bolig til overkommelig pris tidlig på 1990-tallet. Jovisst ble det penger av det, flere hundre tusen kroner, men var man i jobb, kunne også en enslig person kjøpe sitt eget hjem og slippe usikkerheten rundt et leieforhold. - I dag er det helt andre priser som gjelder, så jeg stusser ikke om yngre folk leier.

      På 1970-tallet beregnet man at prisen på en treroms leilighet skulle tilsvare en industriarbeiders brutto årsinntekt. I dag vil vel dette si i overkant av 300.000 kroner? - Da hadde han mulighet til å betjene et boliglån, samtidig som han forsørget kone og et par barn.

      "Av alle land i Europa er Norge det eneste som ikke har en nødhavn i boligmarkedet. Ingen deler av markedet er regulert, sier Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret."

      http://e24.no/eiendom/de-svakeste-skvises-paa-leiemarkedet/2513327

      Byutviklingsbyråd i Oslo, Bård Folke Fredriksen fra Høyre, vil ikke høre om kommunale utleieboliger som en løsning på problemet, selv om økonomer påpeker klasseskillet mellom de som har råd til egen bolig, og de som ikke har det. "Dette er å snu alt på hodet. Ved å øke utleieandelen vil jo langt færre få ta del i verdistigningen i boligmarkedet, og det er da klasseskillene vil øke i Norge," sier Folke Fredriksen.

      Men HVORFOR skal vi ha noen verdistigning i boligmarkedet? Boligens verdi er jo "død kapital", dvs kapital som ikke kan realiseres, for da må vi først selge boligen, og står dermed uten tak over hodet! Altså må vi kjøpe en annen bolig, og hvor ble det av formuen da? At denne prosessen kalles en "kjøpefest" i avisene er helt absurd, for dette er en fest som ribber gjestene sine til skinnet.

      Eller når avisforsidene hevder at "så mye rikere er du blitt" fordi boligen din er steget i verdi. Du er slett ikke blitt rikere, tvert om er de fleste blitt fattigere, for verdistigningen medfører at de får høyere skatt. For en minstepensjonist er dette blodig alvor.

      Slett
    4. Nei, det hjelper ikke at boligen er mye verdt, man er jo tross alt avhengig av tak over hodet.

      Slett
  7. Anonym sa: Jeg må innrømme jeg stusser når noen på min alder fortsatt bare leier. Ikke at det er min sak, men vi hadde jo
    alle muligheter til å kjøpe bolig til overkommelig pris tidlig på 1990-tallet. Jovisst ble det penger av det, flere hundre tusen kroner, men var man i jobb, kunne også en enslig person kjøpe sitt eget hjem og slippe usikkerheten rundt et leieforhold.

    Men hvorfor skal man på død og liv eie??? På kontinentet er det helt vanlig å leie hele livet - i alle fall i byene- og jeg tror ikke noen stusser over det, enten leieboeeren er 40, 50 eller 60. Dette tror jeg er noe typisk norsk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Problemet er vel at det er få gode utleieboliger her i landet, ofte er det veldig dyrt og med forbud om både et ene og det andre, så til og en annonse der det var forbud mot å brenne røkelse.
      Nordmenn er vel også de som bruker mest tid og penger på boligen sin, mange pusser opp og ordner hele tiden. Det er vel heller ikke så mange som tilbringer så mye tid hjemme som nordmenn. Det er en av grunnene til at jeg liker meg så godt i Irland, der går også voksne folk ut, her sitter de stort sett bare hjemme og ser på tv. Dessuten er det så innmari viktig å være totalt A4 her i landet, bil og hus skal man ha, helst skal man vel ha hytte også.

      Slett
  8. Så inderlig enig!!!!
    Ja mangelen på gode utleieboliger er et stort problem. Og problemet blir ikke løst siden alle skal eie iflg. en eller annen uskrevet lov.

    SvarSlett
    Svar
    1. Som med mye annet er vel problemet at de som bestemmer lever i sin egen boble, med liten kontakt med folk som er annerledes enn dem selv.

      Slett
    2. Absolutt.

      En venninne og jeg snakket om dette forleden - og hun nevnte noe om at for ganske lenge siden var det vel sånn at kun menn med eiendom hadde stemmerett. Husmenn hadde det ikke. Noen historiekunnige kan sikkert mer om dette enn meg.

      Uansett - kanskje vi snart er der igjen....at kun de (ikke bare menn da) med eiendom har stemmerett. Ikke politisk stemmerett, men "rett" til både det ene og det andre, ikke minst "rett" til å bli hørt og tatt på alvor.

      Slett
    3. Ja, det er riktig, var litt usikker på hvem det var som hadde stemmerett, fant følgende på nettet: Stemmeretten i Norge hadde fra 1814 vært begrenset til embetsmenn, selveiende bønder og handelsborgere, og ble 1884 utvidet til å omfatte også alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt.
      Kvinner fikk ikke stemmerett her i landet før i 1913.

      Det er ikke alle som blir hørt i samme grad, det er helt klart. Velfødde barnefamilier der både mor og far har gode jobber, er kanskje den gruppen som teller mest for tiden.

      Slett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.