søndag 19. februar 2012

Fremdeles ingen engleblogg

Jeg har funnet tiden inne til nok en gang å fortelle at dette ikke er noen engleblogg. Siden vår englekjære prinsesse igjen er ute med bok om temaet og det later til at englene hennes også er i besittelse av sans for humor, synes jeg det er ekstra viktig å presisere at det ikke er en av prinsessens humoristiske engler som står og gliser rett ovenfor. Prinsessens engler kan man leke sisten med og de kan også hjelpe deg til å finne nøkler, etter hva vi har fått høre de siste dagene, slike ferdigheter har ikke engelen som er bosatt her på bloggen. Og i motsetning til prinsessens engler er det lite penger å tjene på den.

For en som verken er ny- eller gammelreligiøs er det unektelig merkelig hva enkelte kan få seg til å tro på. Nå har vi jo både ytrings- og religionsfrihet her i landet, noe som selvfølgelig er bra, så prinsessen og hennes likesinnede får bare holde på med sitt. Denne friheten må også gjelde for oss som ikke er like sterke i troen, så derfor må det være lov å si at for enkelte av oss fortoner dette seg som det reneste, skjæreste vrøvl.
Jeg har flere ganger vært inne på bokklubben Energica, som vel må sies å være en bokklubb for spesielt interesserte. Nå har jeg for øvrig kommet over en bok derfra som kanskje kan være til trøst for oss som sliter litt med englekontakten. Det finnes nemlig annet man kan komme i kontakt med, det kan man lese om i boka med den muligens velklingende tittelen Vi er ikke alene. I omtalen av boka kan man blant annet lese: «…at alt som eksisterer er i stand til å kommunisere med oss om vi bare ber om det. Vårt felles språk er tilgjengelig for oss via de høyere bevissthetsfeltene som gjennomsyrer hele eksistensen. Det spiller ingen rolle om det dreier seg om leveren eller lungene, hunden eller katten vår, blomster eller steiner, naturkreftenes rike, stjernene på himmelen eller andre verdener av skapninger. Hvis vi finner den rette frekvensen, og nærmer oss den med gode intensjoner, uten tanke på å utnytte og dominere, vil vi oppleve at livsformene er ivrige etter å samarbeide med oss.»

Så får man ikke den rette kontakten med våre venner englene, så kan man ta en aldri så liten samtale med leveren sin eller en tilfeldig stein som kommer i ens vei. For å være ærlig, dersom noen jeg kjenner hadde fortalt meg at han eller hun hatt fått riktig god kontakt med en stein, da hadde jeg blitt alvorlig bekymret for vedkommende. At man kan få kontakt med hunder og katter er en annen sak, noe jeg til nå har antatt skyldes at de faktisk er levende vesener, samt at de er besittelse av relativt velutviklede hjerner, det er neppe like lett å få tilsvarende kontakt med en meitemark. Trodde jeg, men det er sikkert bare fordi jeg ikke har funnet den rette frekvensen. Og den har jeg heller ikke tenkt å lete etter. Jeg foretrekker å leve i en verden der det er forskjell på en hund og en stein.

En annen bok som sikkert hadde vært kjekk å ha, har tittelen Bring sjelen inn i kroppen. Her er det ikke grenser for hvilken lykke og velstand man kan oppnå, god helse, overflod, man blir gladere, ser yngre ut og føler seg yngre, og man tiltrekker seg lettere livets goder. Metoden for å oppnå alt dette skal være både enkel og rask å gjennomføre. Lettvint skal det være, og mye skal man oppnå.

Det som slår meg når jeg leser slikt, er at det er noe som på en måte mangler. Det er noe ensomt over det, her kan man lese om kontakt med steiner og stjerner, men det er lite om menneskers forhold til andre mennesker og det samfunnet vi lever i.
Det snakkes om selvutvikling, men er ikke møter med andre mennesker en viktig del av vår personlige utvikling?

Siden jeg skriver mye om klasse og klasseforskjeller her på bloggen, så gjør vel det seg gjeldende her også. Det er, etter hva jeg har erfart, få fra arbeiderklassen som er opptatt av det alternative. Faktisk har jeg ikke møtt noen, mange bare fnyser foraktelig av det hele. Eller man ler av det, eksempelvis var det mye munterhet på prinsessens vegne den gangen hun startet opp engleskolen. Så kan man jo lure på hvorfor det er mennesker fra de mer utdannede lag av befolkningen som går på den alternative limpinnen.

18 kommentarer:

  1. "Det spiller ingen rolle om det dreier seg om leveren eller lungene, hunden eller katten vår, blomster eller steiner, naturkreftenes rike, stjernene på himmelen eller andre verdener av skapninger. Hvis vi finner den rette frekvensen, og nærmer oss den med gode intensjoner, uten tanke på å utnytte og dominere, vil vi oppleve at livsformene er ivrige etter å samarbeide med oss"

    Lurer paa om dette gjelder hvis man stoeter paa en hai naar man bader, en isbjoern paa Svalbard eller ulv ute i skogen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Skulle tro det, vel og merke dersom man har funnet den rette frekvensen.

      Slett
  2. "Siden jeg skriver mye om klasse og klasseforskjeller her på bloggen, så gjør vel det seg gjeldende her også. Det er, etter hva jeg har erfart, få fra arbeiderklassen som er opptatt av det alternative. Faktisk har jeg ikke møtt noen, mange bare fnyser foraktelig av det hele. Eller man ler av det, eksempelvis var det mye munterhet på prinsessens vegne den gangen hun startet opp engleskolen. Så kan man jo lure på hvorfor det er mennesker fra de mer utdannede lag av befolkningen som går på den alternative limpinnen."

    Vet ikke om dette stemmer helt. Min umiddelbare tanke er at for aa forme livsoppfatninger som gaar paa tvers av konvensjonelle oppfatninger, ogsaa aapenbart absurde, saa maa man ha et selvstendig intellekt. Et selvstendig intellekt betyr selvfoelgelig ikke noedvendigvis et godt et, selv om det nok er en viss korrelasjon. Av ulike grunner saa er intellektuell autonomi sannsynligvis mer vanlig i middelklassen enn i arbeiderklassen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan muligens være én forklaring, men når man ser hvor langt uti tåkeheimen man har havnet, så er det jo rart man ikke stiller seg noe mer kritisk. Det er enorm forskjell på bøkene om parapsykologi jeg leste i ungdommen, og bøkene til Energica. Hadde dagens alternativbevegelse befunnet seg på det nivået hadde det vært forståelig at det kunne være av interesse for utdannede mennesker. Både det jeg har sett på fra Energica og det prinsessen holder på med, er for meg uforståelig at noen kan på tro på. Men det er det jo tydelig at det er noen som gjør.

      Slett
    2. Prinsessens bygger jo saa vidt jeg har forstaatt ikke sitt syn paa noen intellektuell overbevisning, men paa det aa ha opplevd aa kommunisere med disse vesene. Hvis det er riktig saa ser jeg i saa fall bare fire logiske forklaringer.

      1: Disse vesene eksisterer.
      2: Prinsessen ser syner, framkalt av sinnsforvirring eller andre ting.
      3: Prinsessen lyver.
      4: Prinsessen er manipulert ved hjelp av svaert avanserte metoder til aa tro paa dette.

      Jeg anser kun grunn 2 og 3 til aa vaere saerlig sannsynlige.

      Slett
    3. Kan si meg enig, men kanskje det finnes et femte punkt på lista: Prinsessen vil tjene penger. For det er vel penger å hente på dette. Da tenker jeg ikke bare på prinsessen, men i det store og hele.

      Husker en historie fra Irland for en god del år siden, før euroens tid. En irsk kvinne hadde betalt den nette sum av 15.000 irske pund for en ukes opphold i Egypt, der hun skulle gå gjennom en skikkelig selvutvikling. Vel hjemme igjen fant damen ut at utviklingen ikke sto i forhold til prisen, og prøvde å klage. Om hun kom noen vei med klagen sin aner jeg ikke, men det er vel lite sannsynlig. Uansett, det er penger å tjene på lettlurte mennesker med velfylte lommebøker.

      Slett
  3. Ja, at pengebegjaer kan faa mennesker til enten aa lyve eller endog ubevist forandre deres sinnstilstand er helt sikkert, uten at jeg vil uttale meg for sikkert om det er dette som er tilfelle her.

    "Uansett, det er penger å tjene på lettlurte mennesker med velfylte lommebøker."
    Ja, at pengebegjaer kan faa mennesker til enten aa lyve eller endog ubevist forandre deres sinnstilstand er helt sikkert, uten at jeg vil uttale meg for sikkert om det er dette som er tilfelle her.

    "Uansett, det er penger å tjene på lettlurte mennesker med velfylte lommebøker."

    Dette er vel ogsaa etkter og kommunikasjon for aa tekkes velbeslaatte. moment naar det gjelder klassekomponenten i profilen til alternativbrukeren. Det er rett og slett ikke alle som har raad til aa drive med dette. Man skal heller ikke se bort fra at markedsfoerere av slike produkter skreddersyr produkter og kommunikasjon for aa tekkes velbeslaatte.

    SvarSlett
    Svar
    1. Beklager. Siste paragraf ble svaert merkelig paa grunn av datatroebbel.
      Jeg mente aa skrive:

      "Et moment naar det gjelder klassekomponenten til alternativbrukeren er vel at det ikke er
      alle som har raad til aa drive med slikt? Man skal heller ikke se bort fra at markedsfoerere
      av slike produkter skreddersyr produkter og kommunikasjon for aa tekkes velbeslaatte."

      Slett
    2. Når man har penger nok, har skaffet seg stort hus, større hytte og dyrere bil enn naboen, og man pusset opp og kjøpt nye møbler nok en gang, men fremdeles er det noe som mangler, er det da man tar et år på engleskole for å prøve å finne en mening med livet som det materielle ikke kan gi?

      Det er nok mange som er på jakt etter en mening i tilværelsen i dagens stressende konkurransesamfunn, og det er vel det enkelte vet å benytte seg av.

      Slett
    3. Det var noe litt rart på slutten der ja, men selv har jeg så lett for å skrive feil i kommentarfelt at jeg ikke tenkte noe særlig over det.

      Jeg vet faktisk om folk som ikke er særlig velbeslåtte som bruker relativt mye penger på slikt. Har inntrykk av at det brer om seg, er ikke lenge siden en venninne ga uttrykk for at påfallende mange av dem hun kjenner har blitt opptatt av det alternative.

      Slett
  4. Det later til at Trygve Hegnar deler din skepsis mot dette, saa vel som din teori om det mulige motivet bak.

    http://www.kjendis.no/2012/02/20/kjendis/mrtha_louise/trygve_hegnar/engleskolen/elisabeth_nordeng/20319711/

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ikke hver dag jeg er enig med Trygve Hegnar, men her tror jeg vi er helt på linje. Lurer forresten på hvorfor ikke prinsessen tok vare på englefjærene som skal ha drysset ned fra oven, eller hvor de nå kom fra. Å få tatt en DNA- analyse av dem måtte jo ha vært veldig interessant.

      Slett
  5. Tross alle minne reservasjoner over saa maa jeg innroemme at forfateren av denne kronikken har et poeng:

    http://www.dagbladet.no/2012/02/21/kultur/debatt/kronikk/engleskolen/mrtha_louise/20335256/

    Imidlertid vektlegger ikke kronikken forskjellen paa syner og tro.
    Det at prinsessen faktisk mener aa se adisse tingene er jo noe av det mest senntrale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vokste jo opp blant pinsevenner, og der trodde man vel egentlig på mye rart. Jeg hørte en del merkelige påstander i barndommen, men jeg kan ikke huske at det var noen som så syner.

      Slett
    2. Jeg vokste opp blant en blanding av ateister og ikkeprekende kristene, men jeg hadde noen forbindelsesledd til pinsevenner ogsaa. Var et lite sjokk aa se mange mennesker gaa inn i tungetale.

      Slett
  6. Det var bra å vokse opp et hus der religion var en ting som ble plukka sønder og sammen av mora mi hver gang det kom et par damer fra de siste dagers hellige og skulle frelse oss.. Mot logikk hadde de søren meg ikke mye å stille opp med! Men de kom gang på gang, det skal de ha, de ga ikke opp..

    SvarSlett
    Svar
    1. Husker noen historier om det der. Nei, slike gir seg ikke så lett, de vet jo at de har rett. "Man skal ikke tenke, man skal tro", som jeg fikk høre en del ganger i barndommen. Pinsevennene så jo på selvstendig tenkning som en vederstyggelighet. Ungdom skulle helst ikke studere, da kunnskap kunne føre til at de mistet sin "barnetro". For meg fungerte alt dette som en meget effektiv vaksine mot religion i en hver form.
      Særlig husker jeg latterliggjøringen av dem som var så dumme at de trodde "vi stammet fra apene". Dette syntes man var rasende festlig, for hadde vi stammet fra apene, så hadde det jo ikke vært aper. Dette ble sagt i fullt alvor. Jeg var kanskje fem år, og jeg syntes det bare var for dumt.

      Slett
  7. Litt på etterskudd legger jeg ut link til Jørgen Skavlans kronikk i Aftenposten, Lattemetafysikk. Kan leses her.

    SvarSlett

Bloggen er åpen for anonyme kommentarer, men jeg ser helst at du kommenterer med et navn, det behøver ikke være ditt eget. Da velger du navn/nettadresse, det er ikke nødvendig med nettadresse. Dersom flere anonyme kommenterer under samme bloggpost kan det bli ganske kaotisk og vanskelig å skjønne hvem som er hvem.